Angsten herjer

Siste uken har eg kjent en del på angsten. Det gjør noe med meg kjenner eg, eg blir frustrert , redd, sint og så inderlig lei av den dritten.
Kan eg ikke bare få være i fred fra den uroen?
Og hadde det bare vært uroen så skulle eg kanskje latt være å bli så frustret, men når det virkelig begynner å styre på med kroppen…ja da blir eg så inderlig fortvilet og frustrert.
Uroen har øket i omfang og topper seg fredag.
Når en sitter helt dønn rolig og ikke noe skjer rundt en, ikke noe som helst som en kan forstå kan trigge kroppen ….og så plutselig starter noe som en overhode ikke forstår.
Det prikker, det renner strømninger gjennom deler av kroppen, prikkingen øker i omfang og en mister følelsen i deler av kroppen.

Og det eneste som en absolutt bør fokusere på , det er å puste……..puuuuuuuste inn rooolig og puuuuste uuut roooolig. Konsentere seg om bare å merke pusten….ikke alt det andre som skjer rundt i kroppen.
Legge til side følelsen av å besvime……legge til side alt som renner rundt og alt som gjør at panikken prøver å ta deg. Legge til side redselen for hva det er som skjer nå som eg overhode ikke har kontroll over. Panikken stiger, ubehaget stiger…..men en må holde seg i en liten boble….der alt handler om å fokusere på å puste.

Det går over….ta tiden til hjelp…puuuust…… det går over til slutt.
Prøv å ikke tenk….ta det heeelt rooolig, bare fokus på pusten.
Hvor lenge har eg prøvd å bare puste, og ingenting annet ?
Aner ikke…tidsperspektivet er borte i en slik setting…det føles som år og dag.
Har det bare gått 5 min?
Det føles som lengre , mye lengre.

Så sniker det seg en skikkelse inn i bakhode……
eg aner ikke hvem den skikkelsen er… men den skikkelsen er ikke den samme som forteller meg at eg må bare fokusere på pusten og å puste rolig.
Denne skikkelsen er mer panisk…..
tenk om det ikke går over, tenk om det er noe mer denne gangen enn alle symptomene som gjentatte ganger har fått meg til å havne på legevakten.
Pust….bare pust….det er bare angsten som herjer med deg.
Men hvem kan garantere det da? Hvilke garantier har eg for det?
Ingen.

Innimellom all fokuseringen på å puste merker eg at eg prøver å berolige meg selv med at det er ikke noe alvorlig, du ble sjekket alvorlig sist for 9 måneder siden ved siste sykehusinnleggelse.
Men eg merker at mellom mine tanker og angsttankene er der en stooor elv som renner.
Vi er overhode ikke på samme side vi to nei……
eg og mine beroligende tanker står på ene siden,
på andre side står angsten !
Og midt imellom kroppen…. som vannet som blir slengt rundt mellom steinene.
Litt til ene siden av elven, litt til andre siden.

Uværet roer seg litt, og en er så inderlig sliten.
Er stormen med angst over for denne gangen?
Kommer det mer ?
Hvem vet ?
Ingen.

Eg er sliten
men pusten er rolig.
Kroppen er rolig,
eg har normal følelse i hele kroppen.
Akkurat nå handler alt om å nyte følelsen akkurat nå.
Snakk om å måtte være fleksibel.

Nå er det rette tiden…..

Nå er tiden kommet der eg storkoser meg på hagesenter rundtomkring.
Tiden eg og ene datteren har snakket om hele sommeren når vi har sett planter vi gjerne ville hatt.

Tiden når en får 70 % avslag på planter…..det er da eg ser meg råd til å kjøpe planter eg ellers på året går fort forbi.
70 %…det er penger det. Da kan til og med eg kjøpe et tre som vanligvis koster 1000kr, og så gå ut døren kun 300 kr fattigere.
70% ….da er det gøy å handle.

Så det ble en rask kikk innom hagesenteret i øsende regnvær og uten jakke……det var nok den manglende jakken som var årsaken til at turen ble så kort.
Full fart…..for å få en oversikt.
Så hjem og tenke.
Når en har veldig begrenset plass å plante på må det tenkes litt, men eg finner alltid et sted der er plass til noe,det blir aldri fullt 🙂

70 % på alle løvfellende busker og trær…bortsett fra frukttrær, jo det blir nok en liten tur nedom samme hagesenter i morgen.
Har allerede tenkt ut noe 😉

Og til alle andre som har ventet på denne tiden…lykke til i jakten på flotte planter til en rimelig penge 🙂

Ny bok

Sannheten skal frem, og sannheten er at det går seinere med strikkingen no i høst enn det gjorde i fjor høst. Bare vel 2 måneder så er det jul, og eg kan vel konstatere at eg er heilt ute på bærtur når det gjelder å strikke og hekle eller på annen måte handlage alle julegavene. Eg ligger langt etter skjema rett og slett.

Akkurat nå holder eg på med litt hønsestrikk, og det er veldig kjekt.
Labber skal det bli, men det krever konsentrasjon å følge mønster hele tiden, så det er ikke akkurat noe en kan gjøre mens en sitter og skravler med datteren for eksempel
Men det går fremover….


Det er veldig viktig for meg å strikke begge sokkene samtidig, derfor har eg nå laget leggen på ene, og hopper så over til sokk nr 2 for å strikke like langt på den.
Dette har eg funnet ut eg er nødt til å gjøre, for gjør eg ikke det, og bare strikker sokk nr 1 ferdig……så blir det veldig sjelden sokk nr 2, og det er jo veldig trasig for de alle fleste ønsker seg 2 like sokker.
Det samme gjør eg med votter, og med ermer på gensere og lignende

Inspirasjon…ja det trenger vi til masse forskjellig….og eg trenger det til strikkinga kjenner eg.
Så eg har nettopp kjøpt meg litt ny inspirasjon. 🙂
Når en kan få ei inspirasjonsbok som koster 389,- for kr 149,- ja da var valget enkelt. 🙂

Så nå ligger boken Mer Skappelstrikk på bordet og eg håper den kan gi meg mer fart i strikkingen.
Eg har masse gøyt garn som fint kan brukes til herlige plagg.

Kalvefødsel


Mandagskvelden bestemte eg meg for å bruke til gårdsbesøk, men siden eg er den fotogale eg er, tar en halvtimes kjøretur kanskje en time, fordi eg må stoppe her og der og ta litt bilder.
Turen i går var ikke noe unntak. Det var en nydelig dag i går med knallblå himmel og kveldens solnedgang ble jo da like flott så klart.
Det er så herlig med slike høstdager med nydelig vær. 🙂

Så halvtimes kjøreturen ble mer enn halvtimen også i dag og derfor kom eg midt i fjøsstellet når eg endelig kom frem. Det er koselig når det er småkalver i fjøset. De er jo ikke akkurat rolige modeller, veldig sjelden at de står helt stille mer enn 2 sek og en kan være ganske sikker på at de rører på hode akkurat idet en trykker på knappen på kamera.
Så det ble tatt massevis av bilder for å klare å få 3 fine bilder av de 3 kalvene som gikk sammen i den store stekken.

Eg synes det er så flott at de setter navn på kalvene etter hvert som de blir født i år.
Det er kjekkere å knytte seg til en kalv og senere ku med navn ,og ikke bare et nummer.
I dagens system har stort sett kuene bare nummer, mange steder melket av roboter og det er ikke mye forhold en får til en ku. De er til for å skaffe melk, thats it.
Tidligere hadde bonden og bondekona, et mer spesielt forhold til hver enkelt ku. De visste hvilken ku som var snillest, roligst , hissig, mest vimsete osv.

Da eg kom til gården for første gang for ca 27 år siden da var det navn på alle kuene.
Men da fikk de ikke navn som kalver, navnet fikk de vel stort sett ikke før de var kviger.
Det var min tidligere svigermor som fant navn til kvigene.
Vi snakket litt om det i går kveld, at mange av kunavnene sluttet da f.eks på …..ros.
Noen av navnene eg kan huske akkurat nå er f.eks Bliros, Rosa, Rosalin, Litago, Raudros, Stjerne, Stjernekolle, Svartros, Fagros, Svartsi.

Senere hadde vi en periode tidlig på 90tallet der døtrene mine var ivrig med å sette navn på dyrene og da var vi inne i en periode med mer moderne navn som Madonna, Linnea, Ramona . De prøvde jo blant annet å få sitt eget navn innbakt i navnet til kuene.

Senere på kvelden fikk eg til om med fotografere en nyfødt kalv.
Skulle jo ønsket eg hadde fått tatt bilder av hele fødselen, men det ble ikke denne gangen.
Kalven som ble født var en stor oksekalv, og den var virkelig stor.
Den fikk allerede i går kveld navnet Truls.
Litt artig siden vi hadde snakket litt tidligere på kvelden om tv programmet som starter neste uke med Truls Svendsen.

Truls skal få sitt alle første måltid og den råmelka er vel det viktigste måltidet i en kalvs liv.

Men ikke bare kalven liker råmelk, det er veldig mange som liker å lage råmelkspudding.
Etterspørsel etter råmelk er nok noe mange bønder opplever, men det kan være like viktig å fryse ned råmelka til evt bruk til andre kalver der kua ikke har nok råmelk til kalven.

Men ikke bare kalven fikk god mat, eg fikk både nybakte skillingsboller og nybakt rullekake i går kveld.
Nydelig gode begge deler 🙂

Tur langs sjøen

I dag har vi hatt helgens fineste vær, og det passet godt med en tur i sjøkanten.
Fin temperatur og stille sjø så det var bare koselig med en liten tur.

Enda eg har bodd mange år kun en halvtimes kjøretur fra denne kystbyen så er det mange steder eg aldri har vært. Som f.eks her på “prata” som det heter, som er en populær badeplass nær byens sentrum.
Her finnes det en liten sandstrand for de minste og svaberg for de litt eldre.
Selvfølgelig veldig rolig i dag, uten noen badegjester. Men flott å bare sitte på svabergene og se utover sjøen, stille og fredelig.


Vi ruslet videre bort til byens rorbuer og båthavn.
De første rorbuleilighetene åpnet i 1995 og nå er det totalt 15 leiligheter.
Eg kan ikke helt huske hvor mange rorbuleiligheter som ble åpnet i 1995, men eg husker godt spørsmålet eg fikk om å male dørskilt til de forskjellige leilighetene.
 
De ville ha dørskiltene litt spesielt og selvfølgelig noe som hadde med rorbuer og sjøen å gjøre.
Så det ble til at eg skulle male dørskilter til leilighetene med forskjellige motiv til hver dør, og ikke bare det, men det skulle være forskjellige fiskemotiv til hver leilighet.
Du verden kor redd eg var den gang, redd for at de ikke skulle bli fornøyd med skiltene.
Men det ble de og skiltene ble hengt opp, ett på hver dør.
I dag såg eg igjen noen av skiltene når eg gikk forbi på oppsiden av rorbuene og dette er skiltet på ene leiligheten. Litt rart å se det igjen over 20 år etter at eg malte det.

Min form for lørdagsaktivitet.

Er i landets vestligste by med ca 8800 innbyggere.
Eg har ikke sett så mange av de, det har vært ei rolig helg.
Det er vel ikke heilt det store livet i Florø i helgen men det er jo alt et hva en er ute etter.
Måsene har lørdagstreff på en av flytebryggene ved byens handlesenter og personlig synes eg det er koseligere å sitte å se på måsene enn å gå inne på handlesenteret.
Ute er det friskere og friere, mye bedre enn å gå inne i kø blant andre folk som har lyst til å bruke penger, eller som har seg en lørdagsrunde for å treffe kjentfolk og slå av en prat.

Sjøen ligger stille og bortsett fra litt yr i luften er været egentlig fint.

Rett foran meg litt lengre fremme ligger den gamle båten ” Svanhild. “
Svanhild ble bygd på Nordmøre i 1889 og gikk i gamle dager i fraktefart mellom Kristiansund og Lofoten med fisk og salt.
Det er en flott båt og eg har tidligere vært om bord der og tatt bilder.

Til høgre for meg, ved kaien ligge Atløy.
Båten ble bygget i Bergen og var et kombinert laste- og passasjerfartøy og hadde sertifikat for 120 passasjerar. Den gjekk i rute kysten mellom Bergen og Sogn og Fjordane fram til 1960.
En av de fine gamle båtene langs kysten. 🙂

Det var litt om gårsdagen.
Ha en fin søndag så lenge.

Ut på reise.


Det ble tur denne helgen. Satt på med datteren mesteparten av veien, for så å bli hentet av yngste sønn siste stykket.
Det er fine farger i fjellet, en ser det høstes men samtidig synes eg det er veldig grønt enda.
Det var veldig grått og trist da vi kjørte , men jo lengre nord vi kom jo lettere ble været.

Det å ta bilder i fart er ikke så lett og siden eg ikke kjørte selv så kunne eg heller ikke stoppe hvert tiende minutt. Da hadde nok datteren kastet meg av etter kort tid. 🙂
Fordelen med å ikke stoppe hvert tiende minutt er jo at enn kommer jo temmelig mye raskere til målet.
Eg er jo så opptatt av å se ting at eg bruker jo lett dobbelt og tredobbelt så lang tid om eg har anledning til det. Er vel også derfor flere an ungene mine sier….skal du ta bilder ??? ååå nei da gidd eg ikke være med. De vet det kan ta tid da 🙂

Over Sognefjorden i grått og surt fredagsvær.
Ikke mye sikt noen veier.

Har en unger med på tur, blir det lett “tissepauser” så da 2 unger måtte ha et stopp så benyttet eg anledningen til å ta kamera med ut.
Vått og grått men det er mye som er fint også da.

Så hadde det begynt å mørkne da eg var fremme hos guttene mine.
Masse skyer og samtidig et flott lys før kvelden og mørket overtar dagen

Fredagens endelige stopp ble Norges vestligste by

Ser du noe ?

Fredag og helg 🙂
Og helgen starter tung og grå værmessig, men eg vil ikke ha ei tung og grå helg.
Eg vil ha smil og gode samtaler, eg vil ha farger, smil og latter.
Men det kommer ikke rekende på ei fjøl med været skjønner eg,
her må en nok legge til både velvilje og innsats selv.

Det hjelper ikke å se ut vinduet.
Tenker på de menneskene som blir veldig fort værsyke, og som ikke klarer se farger ut vinduet i dag.
En blir jo ikke videre glad av å sitte å se ut vinduet, vil det bli en tung dag?

Kanskje en må gå litt tettere inn på ting, istedenfor å bare se alt på avstand ?
For det finnes farger der ute, det finnes latter og gode samtaler,
men kanskje en må gjøre en innstas for å se det og for å få det.

Det er vel mye opp til hver enkelt, ens vilje og ens energi, hvor mye farger en får se.
For det er nemmelig ikke alltid bare viljen det står på. Mange vil så gjerne, men har ikke energi til å ta fatt i det, eller kanskje en ikke tørr. En må kanskje fjerne seg fra sin trygge situasjon og ut på leting.
Av og til er det nok veldig vanskelig, men det kan godt være at fargene er nærmere enn du tror.
Se deg rundt.
Ikke bare med et likegyldig blikk for så og si : nei eg såg ikke noe, det var jo bare grått og trist.

Se en gang til,
se med et søkende blikk,
se med et blikk på leting etter en fin helg.
På leting etter farger, for farger gir glede.
Gråhet har aldri gitt glede.

Ikke engang som den populære fargen grå er i malingens verden, gir den glede.
Eg synes selv grå farge er fint, men aldri har eg sett grå og tenkt : Oj for en glad farge.
Lukk meg inne i et tomt rom med grå vegger en helg og eg vet eg hadde blitt tung til sinns.

Så prøv å se en gang til,
eg skal i alle fall prøve 🙂
Ønsker alle en fin helg !

Skal så lite til

Dagen ble til kveld og kvelden til natt så fort at eg fikk det ikke med meg.
Derfor sitter eg altså her no.

Dagen har vært fylt med så mye forskjellig at nå er hode ikke klar til å sove.
Noen ønsker kanskje bare litt oppmerksomhet.
Oppmerksomhet, å være oppmerksom på annet enn seg selv og sine egne interesser……
hvorfor er det så vanskelig for enkelte ? Å bare stoppe opp, lytte, og prøve å forstå, selv om det ikke nødvendigvis handler om en selv. Prøve å forstå, prøve å gi oppmerksomhet.
Det trenger ikke bli en stor stor jobb.
Det trenger ikke ta timesvis, fordi en må ta seg ekstra sammen og vise litt oppmerksomhet.

Det handler vel mer om å gi  mange små øyeblikk, som i den store sammenhengen nesten ikke merkes,
men allikevel så blir alle de små øyeblikkene til noe større for den som mottar.

I morgen kan det være du som trenger litt oppmerksomhet tilbake.
Og den som får gir lett tilbake.

170 dager

170 dager i dag siden eg røykte sigarett.
Virker som år og dag siden….170 dager, det er jo noen dager det.
Samtidig så kan det føles som ikke lenge siden.

Så nå har eg ikke lyst på røyk.

HA HA lurte deg….. og meg sjølv ikke minst, for jammen har eg lyst på en røyk.
September har vært en “lyst på røyk ” måned så absolutt.
Og jo mer lyst eg har på røyk, jo mer drittmat trykker eg i meg , spesielt om kvelden.
Burde jo gått til sengs kl 8 hver kveld eg 🙂 for da hadde eg spist mye mindre.

Vekta mi er heldigvis tom for batteri, trur ikke eg skal skifte for heller.
Sist eg steg oppå den synes eg det stod LOL……var da eg merka batteriet var gåent.

Men pusten er bedre, ja massevis, så slik sett savner eg ikke røyken.
Men fortell ikke meg at røykesuget er over nei.
Til og med hode glemmer til tider at eg ikke røyker……selv etter 170 dager kan tanken plutselig slå meg : Nei nå må eg ut på trappa og ha meg en røyk.

Men men, det har nå gått bra så langt.