Nå går tiden veldig fort…Reise/billedbrev nr 5

Så er det søndag igjen og i dag har det vært en riktig lat søndag rett og slett, men du verden så godt det er med slike dager innimellom.
Kroppen er nok litt sliten i dag for det er ikke fritt for at det har blitt sene kvelder/netter og så er jo eg våken grytidlig og det merkes etter en del slike dager.

Søndagsfrokost

Lukter nesten svidd av strikkepinnene, både pinner i størrelse 2,5….3 og 4.
Det strikkes og strikkes, matrosdress på dagtid når det er rett lys til å se godt og sokker på kvelds og nattestid 🙂
Så eg ligger ikke på latsiden når det gjelder strikkingen i alle fall.

Turer har det også blitt en god del av, eg var litt redd eg ville droppe en del turgåing, men det er jo så koselig med nye veier å gå på og nye steder å se på en annen måte enn gjennom et bilvindu.
Og så var det den der elgen eg gikk å leitet etter dag etter dag uten å se annet enn spor etter den.
Ikke en eneste elg…enda eg gikk nye veier flere ganger , men uten resultat.
Eg visste jo ikke at eg skulle slippe å lete etter den, den kom av seg selv og stå på stranden nedenfor huset den niende dagen.

Sånn er det vel med mye her i livet, er det meningen så skjer det og da var det nok meningen eg skulle få se den på denne turen også.
Nå var det riktignok ikke en stor elg med horn, det var nok ei elgkolle…..
men men…elg er elg 😉
Også den kvite reinen hadde seg en tur i fjæra en dag sammen med noen venner 🙂

Det minker på dagene her nord, det er så rart egentlig….første dagene og uken går sent, men så plutselig så føler en at dagene fyker og plutselig er det tid for å reise hjem.
Men enda er det tid igjen og den må både brukes og nytes.

Ha en fin søndags kveld alle sammen 🙂

Har vært så nydelig vær…Reise/billedbrev nr 4

God morgen alle sammen.

Oppe før fuglene også i dag, det er ikke noen soveferie dette nei, er jo våken såå tidlig hver eneste dag så da er det bare å stå opp og få med seg mest mulig av dagen.
Sove kan en jo gjøre en annen gang.

Dagene går fort og det har vært nydelige dager her nord, solen har varmet fra blå himmel, snøen smelter nå er det ikke mye snø igjen i hagen til det lille huset.
Det har blitt gått turer, kjørt turer og hatt fine dager i solen.
Strikking på flere prosjekter daglig, god mat og koselige samtaler.
Er det som er å nyte dagene.


Det er flott å se små skudd komme opp av jorden og høre fuglesangen og vite det er vår og at det går mot en ny sommer.
Alt våkner til liv.

Det er lange dager allerede her nord, det er lyst kl 05 og ikke mørkt før ca kl 22 så det er mange timer å nyte dagen på. Så langt har eg hatt et hav av tid føler eg, men i dag er det torsdag og følelsen av at det minker på dagene her har så absolutt kommet.
Men enda er der dager til å lage seg minner fra denne turen, og selv om det i dag er overskyet og noen regndråper ute så handler det om å bruke og nyte dagene.

 

I dag blir det en biltur og et besøk til et søskenbarn og nyte dagen så mye som mulig,
innimellom blir det å holde strikkepinnene varme….ja trur eg starter med det med en gang. 🙂

Ha en fin torsdag alle sammen 🙂 og nyt dagen

 

Rømmegrøt i forfedres hus, reise/billedbrev nr 3

Helgen er over og det har vært ei solrik og fin helg, både brukt til gåturer og til ei pils i solveggen på terrassen.
Lange turer både fredag og søndag,
lørdag er jo min gå-frie dag så den ble brukt mest i bil og spising haha.

Turen utover i Lofoten som vi hadde tenkt i helgen, ble ikke noe av verken lørdagen eller søndag.
Var litt tung og trøtt i kroppen lørdag, litt sliten av lite søvn sikkert.
Eg sover jo så lite her nord.

Men det ble en tur ut til Vågehamn lørdag og på lørdagskafe’ og tok middagen der.
En stor skål nydelig hjemmelaget rømmegrøt  og som satt som betong i magen da skålen var tom,
ikke helt rette mat for meg og min mage….men det er jo så godt.

Huset der vi spiste er huset som eg en gang på en tidligere tur nordover har skrevet om som huset bror til min oldemor eide.
Dermed fikk eg denne gangen se huset på innsiden og man kan jo på en morsom måte si eg spiste middag hos min oldemors bror 😉


De flagget til og med da eg kom….sikkert fordi slekten kom til middag…haha 😀


Vinduet i yttergangen er slikt spesielt gammelt vindu med fargefelter, så spesielt med slike vinduer.
Gamle heklede gardinkapper både på det vinduet og vinduet ved døren.


Veldig kjekt å få se inne i huset denne gangen og spise et godt måltid der.


Kirken i Vågehamn som min far ble gravlagt fra.


Lofotveggen sett fra Vågehamn

Ha en flott uke alle sammen….ny uke…nye muligheter !
 

Han Edward

Noen katter er små og noen store.
I går var nabokatten til min tante en tur på besøk og han er den største katten eg har sett i virkeligheten, jovisst har eg sett bilder av enormt store katter, men det er bare på bilder.
Når virkeligheten er rett forran øynene dine og du ser den svære katten ja da er det mektig.
Og en mektig katt må jo ha et flott navn, det har også denne som har navnet Edward.


Edward er jo en Maine Coon og en riktig mektig en rett og slett.
Det er jo vanskelig å forstå av bildene hvor stor han egentlig er….men den er svær kan eg virkelig si.
Ørna tar nok ikke den katten i alle fall, det er nok bra sikkert.


Tante sin katt Pirlo ,på bilde under eller “den lille ungen” som en bruker kalle den og som slett ikke er liten,
blir veldig liten i forhold til Edward


Smiler fint til fotografen ? Eller bare litt sterkt lys i øynene kanskje ?
Et par bilder av Pirlo til slutt.

Titter inn vinduet

Ha en flott søndag alle sammen 🙂

Det ble en nydelig torsdag – reise/billedbrev 2

God morgen fra Nord Norge alle sammen 🙂

Dagen i går ble en nydelig dag….nei rett og slett en NYDELIG dag for å si det med trykk.
Sol fra blå himmel som gav et nydelig lys og en herlig temperatur, for selv om gradestokken ikke viste mer enn 7 grader på det meste så er solen så sterk at den varmer masse.
Følte i alle fall ingen misunnelse for de som hadde 15 grader eller mer lengre sør.

Dagen ble brukt en god del utendørs og turen min i går gikk rundtomkring på Lødingen.
Havet lå speilblankt og fjellene speilet seg så godt de kunne.
Her kommer noen bilder fra dagen i går.

Tidlig morgen og vi er på tur mot Lødingen, et lett skydekke på starten av dagen.
Men allerede bader Rinøya i sol på bilde under


Fremme på Lødingen og eg starter dagens gåtur i et herlig vær.
Det første eg gjør er å gå ut på moloen ved båthavna



Der på moloen er det også bobilcamp og allerede så tidlig på året en torsdag morgen er der 7 bobiler som har tilbrakt natten, alle norske, i tillegg til en utenlandsk bil med 2 unge turister som har en bil der en slår opp telt på planet bak på bilen. Et nydelig sted å stå denne morningen.

Passerte dette skiltet men siden snøen enda ligger så var det ikke mye en kunne se der nå

Lødingen kirke

Eg har gått en fin rundtur på ca 5 kilometer og er tilbake ved bakken ned mot havna

En herlig tur…i herlig vær <3
Er så takknemlig for at det var en så nydelig dag i går og dagen i dag ser ut til å bli likedan.
Ja eg har registrert at det er fredag den 13. i dag men dagen vekket meg allerede kl 04.45 og det er nok en solrik dag som skal nytes så godt som mulig.

Ha en flott fredag alle sammen 🙂

Mens vi venter på solen….reise/billed brev 1

God kveld til alle sammen 🙂

Eg har registrert at Vestlandet bader i sol og god temperatur så eg har bestilt sola nordover….og rekner med den kommer snart.
Dagen i dag har vært overskyet og med en kald vind, men det hindret meg ikke i å ta en tur ut, skal nå litt mer til en kald vind for å knekke meg tenker eg.
På stranda var det nydelig og tanken er å bruke litt tid en dag til å plukke litt skjell og ta med meg heim for å lage en uro av.

Egentlig var eg ute for å lete etter elgen….men fant ikke den i dag, derimot fant eg et reinsdyr.
Hadde dessverre ikke zoomlinsen med og ville ikke gå så altfor nær så eg skremte den så det ble ikke helt nærbilde i dag, men kanskje en annen dag.

Men bare timer etter at eg kom i går, mens vi satt ved kjøkkenbordet og spiste middag, såg eg ut vinduet og da gikk reinsdyret rett forbi.
En ikke helt vanlig opplevelse for meg når eg sitter og spiser middag så det var utrulig flott.
Eg måtte jo selvfølgelig springe etter kamera og forevige den når den gikk oppover veien fra huset.


En flott opplevelse 🙂

Utenom dagens tur har denne dagen blitt brukt til å “lande” for det hadde kroppen bruk for , prate sammen og strikke,
spise bacalao til middag for alle første gang i mitt liv og ellers slappe av.

En tur innom kirkegården hadde eg også og gikk en god runde og satte spor.
Spor som vil vaskes bort ved flo sjø og ved snøsmelting…..
men for alltid ligge i minnet og i dette blogginnlegget.


Om eg angrer på at eg er her istedenfor hjemme i 15 grader som det var i dag…??…
Nei det gjør eg ikke…..og solen kommer det vet eg 🙂

Ha en flott onsdagskveld alle sammen
 

Et sted eg hører til….

Har du noen gang følt at du er på feil sted til feil tid ?
Det har eg følt på mange ganger.
Men ikke bare når det gjelder ting som ikke er så viktige i den store sammenhengen som f.eks når det gjelder store tilbud og lignende,
for det er jo egentlig ikke så viktig,
det glemmer man etter en stund.
Men når eg som i dag kom hjem så gikk det ikke lenge før eg følte at når eg så skulle reiste fra der eg var så skulle eg reist et annet sted,
ikke hjem.

Denne gangen, som så mange ganger, så skulle eg reist lenger, mye lenger.
Minst 150 mil lenger !
Da hadde eg sotte i en god stol i et godt lite hus med en veldig god følelse av nærhet og godhet.
Det vet eg !
Og ingen kan noensinne innbille meg noe annet.
Selvfølgelig hadde eg lengtet etter kjæresten min, nett slik eg gjør når eg sitter her eg sitter, men samtidig hadde også følelsen av ro og fred i sjelen vært der.
For eg vet kor eg finner den, i det lille hvite huset ved standen.
Der er den !



Å hvor mange ganger eg har tenkt og lurt på hvorfor eg ikke skjønte det
og fant det før.
Kanskje det ikke var meningen, kanskje det var meningen at det var slik som dette det skulle bli,
at først når eg mistet min biologiske tilknytning så skulle eg finne tilknytningen som gav meg freden og roen og den fantastiske gode følelsen.
Eg kan…… visst eg vil, bli sur og sint fordi det ble slik, men hva hjelper det?
Ingenting!

Eg kan spørre hvorfor….hvorfor viste en ikke meg den veien tidligere…
hvorfor kunne eg ikke få sett den virkelige virkeligheten tidligere….?
eg hadde jo valgt den da…..men eg visste ikke.
Og kanskje andre ikke visste hvordan de skulle vise meg det ?
Kanskje eg skulle måtte finne det ut selv, på den harde måten….
og det gjorde eg.

Så nå vet eg, nå vet eg hvor eg hører til…..
og eg lengter dit…..
til det lille huset ved stranden,
der en kan gå ut og sette spor i sanden….
som etterpå blir vasket vekk av floa.
Der en kan rusle rundt i en hage av roser med herlig duft og nyte….
der en våkner til måkeskrik og går i fjæra og finne skatter…
men mest av alt kunne synke ned i en stol og kjenne ro i sjelen,
småprate  og ha det godt.

 

Det er blitt 6 år nå….

Tiden går så fort, det er allerede blitt 6 år siden min far døde, vanskelig å forstå egentlig.
De siste dagene har det vært mye tanker rundt dødsfallet og minner.
For det er kun det en sitter igjen med etter noens død…..minner.


Men en kan også sitte igjen med noe annet…..anger.
Eg vet så godt at den angeren er ikke berettiget, det er den ikke.
Men skulle så gjerne vært mye med i Nord -Norge med både ungene mine og meg selv, mye mye mer.
Det skulle ikke måtte gå årevis mellom hver gang en var der nord, men med 5 unger var det jo aldri snakk om å kunne ta fly nordover i skule ferier og lignende, det kostet 10.000 kroner det, altfor mye for en person som var hjemmeværende med ungene.
Så det ble ikke ofte nei, det ble flere år mellom hver gang, opp til 5 år og det er jo altfor lenge.
Det gjør meg trist å tenke på rett og slett.


Mine barn fikk ikke den store tilknytningen til Nord Norge som de gjerne skulle ha hatt, og det var lite eg klarte gjøre med det.

Eg voks opp med ingen tilknytning  til Nord Norge. Den tilknytningen måtte eg selv lage fra eg var 18 år og oppover.
Men eg fant den og eg fant den fort, for eg skjønte fort hvem eg var mest lik og følte mest tilhørighet med.
Selv etter å ha vokst opp med min mor på Vestlandet uten noen form for kontakt med min far og min fars familie, så kom eg plutselig “hjem”.
Mine tanker og mine følelser fant sitt likeverd, sitt hjem.
Eg fant “mine”.
En merkelig opplevelse som for alltid vil stå for meg som noe fantastisk.
Fra å være et sted der en aldri føler en hører til…til å finne en fred og en ro som strekker seg høyere enn en kan forstå….det er utrolig.
Det er å komme “hjem”.
Eg hørte til et sted….eg som aldri hadde hatt følelsen av å høre “hjemme”….eg kom “hjem”.

Og mitt hjem det kom eg til allerede i Trondheim der eg hadde 2 av mine tanter boende da. Eg kunne komme dit og vi satt ved kjøkkenbordet og drakk te med brunt sukker i… hele kvelden og en god følelse av å være kommet hjem til sine bredde seg i hele kroppen. Eg var allerede da “hjemme”

Eg reiste lengre nord og det var en fred i sjelen på stranden og blant måkeskrik og endeløse lyse netter, eg hørte til der, der var en ro som eg aldri hadde funnet.
“Hjemme”.
Hvorfor følte eg meg ikke som en turist?
Nei eg fant roen, den gode roen.
Mitt tap er at eg aldri var der nok, det gikk for lang tid mellom hver gang, på grunn av en eneste ting….penger.
Å ha penger nok til å ta med seg 5 barn og reise…det er ikke gjort så lett.
Og hvem andre kunne forstå viktigheten av å være der enn eg?…….ingen!

Så det ble som det ble da…ingen kan endre på det.
Og de siste årene har eg vært mer nordover enn tidligere…..nå er det kun eg som reiser, mine barn er voksne.
Men min far, mine barns bestefar, han er også borte.
Nå er det bare graven hans eg besøker, forferdelig trist, men sannheten.
Men fortsatt er det som å komme “hjem” og eg lengter nordover.
Eg vet hvor eg hører til.
Hvor mange av mine barn eg har klart å vise hvor eg hører til…nei det vet eg ikke,
men at eg snart må reise, det kjenner eg.


Tanker langt på natt

Et hav av tanker raser rundt.
Skulle ha sovet no….lang dag i morgen.
Skjønnhetssøvn er viktig er det en som sier,
finner ikke knappen for den helt enda.

Grue seg til noe,
Glede seg til noe annet.
Og i tillegg skal en ut og flakse høgt oppi luften.
Noen sa at om det var meningen vi skulle fly…
hadde vi blitt født med vinger.

Huset sover nå…
bare eg som sitter og ser ut i natten.
Tenker på deg som sover.

Godt å sitte her på dette kjøkkenet.
Eg tar inn følelsen og kjenner på den,
gjemmer den i hjertet mitt.
En god følelse.
Tusen takk for herlige og flotte dager.

 

Strikkepub med Husflidslaget !

På butikken i dag såg eg plutselig et veldig artig oppslag.

Det første eg tenkte på var den trauste vestlendingen….ville vestlendingen funne på noe slikt ?
Nei eg tviler….”sikkert ikke lurt det der ” synest eg at eg hører.

Etterpå tenkte eg på Husfligslag eg kjenner til…. hadde noen av de funne på noe slikt ?
Tviler igjen her eg…… ” slikt hører ikke til husflid” synest eg at eg hører.

Så putselig sniker Kristian Valen seg inn i tankene mine.. og det er slett ikke hver dag eg tenker på han,
eg er vel ikke som storfan å rekne.
Men noen ord tikket inn i hode… : “Skakje ha da kjekt”

Lurer på om eg skal prøve å trø igang noe slikt….
da hadde eg sikkert blitt veldig populær….eller ikke 🙂
Eg kan jo sende ut invitasjoner til alle i husflidslaget, burde jo blitt ein god gjeng det.
Men spørs om eg ikke heller skulle invitert noen eg vet hadde stilt opp,
hadde vel blitt litt mer suksess kanskje.

Ideen er super synes eg, koffor ikke strikke sokker over ei pils eller to ?
Hadde eg vært her i morgen kveld, skulle eg jammen blitt med på dette.
Men spørs om eg hadde fått vært med siden eg ikke var medlem i husflidslaget her….
men vettu da skulle eg jammen ha meldt meg inn.

Ønsker Lødingen Husflidslag en flott strikkekveld på puben !