God morgen
Morgenfugl liker eg ikke å kalle meg for det kan lett misforstås,
eg kan nemlig like å ligge lenge også eg.
Men eg synes også det er flott å stå opp mens det er mørkt
og se en ny dag komme.
Men…..det er nå grenser for alt….
eller kanskje det ikke er det?
Siden det er første gang eg er i Nord Norge på denne tiden av året
begynner er nesten å lure på om hode tror det er sommer.
For sommeren sover en jo ikke bort nordpå liksom.
Er jo merkelig å legge seg midt på natten for så å våkne 2,5 time senere….
og se en ny dag lysne.
Men ka gjør vel det…
sove kan eg gjøre en annen gang pleier eg å si.
Så det får eg si nå også, og ta dagene som de kommer.
I ettermiddag har eg tenkt meg på elgjakt.
Jaja…jakt var vel litt overdrevet….
blir vel heller sånn lusking på elg som er riktigst.
Håper da å få et orntlig bilde av skogens konge.
I går var det endel busker og kratt som skilte oss men det var artig
å være så nær.
Første gang eg har hørt en elg tygge.
Så om alt går etter planen håper eg at eg kan vise frem orntlig elgbilde i morgen.
Torsdagen ble det tur til Svolvær
og selvfølgelig med kamera,
for det er ikke mange skritt som blir tatt uten kamera.
Eg har aldri vært i Svolvær på denne tiden tidligere
men det er nydelig fint selv om det er vinter.
Svolvær kalles Lofotens hovudstad
og et hav av motiver ligger rett forran meg alle steder.
Eg irriterer meg over at eg har glemt den store fotolinsen hjemme…
for den hadde eg virkelig hatt bruk for denne dagen.
Så er det blitt fredagskveld, og denne gangen fredagskveld i nord.
Dagen har vært veldig rolig….
visst eg skriver at eg gikk i pysjamas til kl 3 i ettermiddag,
så sier det mye om hvordan dagen her har vært.
Rolig….og koselig.
Eg var tidlig oppe….i 07.30 tida,
solen kikket frem mellom skyer og gav nydelig lys i fjæra.
Vi spøkte om det i går kveld ….at kanskje var eg først oppe i dag
at eg ikke hadde tid til å sove.
Og det stemte jo.
Koselig formiddag med strikking og god samtale…
litt mat og litt te innimellom…..
det er jo så koselig.
God middag og så en middagshvil….
En lang og god prat på telefonen var med på å gjøre dagen fin.
Så toppes det hele med en saftig Konfektkake… en kaloribombe….
en nydelig god kaloribombe.
Det klirret jevnt fra 10 strikkepinner når 2 par hender strikker ferdig hver sin sokk.
Lett prat og latter hørtes…
og eg føler meg så heldig denne fredagskvelden.
Hender det at du kommer til et sted og så kjenner du at det er en ting
du aller først må gjøre….før noe annet ?
Slik har eg det når eg kommer til stedet eg nå er.
Og det eg aller først må gjøre…
det er å gå en tur …..
i fjæra.
Det er det første….og viktigste.
Og tur i fjæra hører da vel ikke bare sommeren til,
neida det var nydelig i fjøra selv om det også var snø der.
Eg har aldri før gått i denne fjæra på denne årstiden.
Så om noen nordlendinger såg ei kjærring med rompa i været i fjæra…
ja så var det bare meg….
og kamera mitt.
For det er nært en må, for virkelig å se alt det flotte.
Det hjelper ikke bare å stå på bakken og kaste et blikk rundt seg
og si : “nå har eg sett.”
For det har du ikke da.
Se på bildet over og under……..
Kan du se det på bilde under her ?
Ser du det samme som eg såg på bildene over ?
Nei det gjorde du ikke…..for du kunne ikke se det…uten å bøye deg.
Slik er det så mange ganger i livet, vi tror vi ser…..
men gjør vi egentlig det?
Joda ….eg lever fortsatt, men det tar tid å lande.
Turen var pyton med noen store runder med svimmelhet og styr i Oslo.
Kom frem og brukte hele dagen derpå til å lande……og fortsatt litt usikker
på om eg er ferdig med landingen.
Uten tvil den tøffeste utfordingen eg har satt meg i siden januar 2015.
Men eg håper å finne total ro…..og få beholde den roen …til eg skal til med returen.
Og kor har eg havnet ?
Jo så klart….langt mot nord.
Til sandstrender og lofotfjell,
til havørn og reinsdyr…..
Alle disse 4 tingene har eg allerede fått sett.
Eg lengter nordover, sommeren er over men eg har ikke gitt opp tanken på å komme meg nordover. Eg trenger ikke sommer for å reise dit, høsten er også nydelig og selv om eg ikke har vært der i mørketiden så tror eg den også er spesiell. Eg finner en fred og en ro der nord, føles som tiden går senere, menneskene er roligere. Nå er det over 2 år siden sist eg var i Nord Norge, 2 år siden eg vandret rundt i min tantes hage, en hage fyllt av gammeldagse stauder, roser og mye annet fint. 2 år siden vi satt rundt kjøkkenbordet med en kopp te og ei skive, kikket ut vinduet og såg det fjæret. 2 år siden koselige kvelder i det lille hvite huset i sjøkanten. 2 år siden eg var på min fars grav. Eg kjenner det er på tide å dra mot nord.
Utsikt fra trappa.
Skulle jo gjerne hatt bilen med meg, men kjenner eg orker ikke kjøre nordover, føler meg ikke okei nok til å kjøre aleine ca 1450 km, altså 145 mil. Det er langt, eg har jo kjørt flere ganger.
Eg er veldig glad for at eg har klart å få tilbake følelsen eg tidligere hadde til stedet der nord, for etter en hendelse da eg var der i 2008 trodde eg ikke at eg skulle klare å finne tilbake til den freden eg fikk når eg var der. Men …..heldigvis, og det er eg inderlig takknemlig for.
Litt bilder fra en herlig gammeldags hage
Hagen er nok avblomstret før eg kommer, men havet er der, den hvite sanden, skjell, stillheten og kanskje eg får oppleve nordlyset !! Og selvfølgelig blir kamera med, kamera er aldri langt unna.
