Samfunnet = vi

God kveld alle sammen.

 

Vi lever i en tid med stadige endringer, verden går fremover hører eg noen si, det skjer enormt mye på kort tid når det gjelder alt som har med nettverk og mennesker å gjøre.

Mitt store spørsmål oppi alt dette er……hvilken type mennesker er det som vokser opp, ungdommene i dag, ungene i dag ?
Det er noe eg tenker mye på og eg er overhode ikke overbegeistret
over hvilken vei alt ser ut til å gå.

 

Vi har kommet et sted hvor massevis av dagens ungdom sliter, på mange forskjellige måter.
Vi når topper etter topper over unge mennesker som trenger hjelp fra det offentlige, på grunn av at de sliter.

Og eg har mange ganger hørt at det skyldes samfunnet.
Men hvem er samfunnet????
Er ikke det vi ?

En ser at det er helt vanlig i dag å ha ett enormt stort nettverk……men hvilket nettverk er det det snakkes om ? Er det venner og familie som er nettverket?
Mennesker en omgås i hverdagen ?
Nei.

Nei det er ikke nettverket de unge har.
Nettverket deres er kanskje mange 100 følgere, på facebook, på instagram, snap og en haug med spill som eg ikke har peiling på.
Hva hjelper det å ha en haug med venner om en ikke klarer å gå alene på biblioteket engang å låne en bok  f.eks. fordi det er ekkelt,
eller om en ikke tørr å spørre om hjelp om en er i en butikk ?

Det er nettverket , en haug med “venner” som en overhode ikke kjenner.
“Venner” som en ikke omgås i dagliglivet, 
“venner” som er supre, har flotte fasader, er tøffe, fremstår som “kule.”
Hva vet du egentlig om personen ??? 
Det er egentlig en person du overhode ikke kjenner i virkeligheten.
Virkeligheten er nemlig ikke der,
virkeligheten er i stua der du bor,
virkeligheten er utenfor huset der du bor,
på skolen der du går f.eks

Men en har masse venner som en egentlig ikke kjenner,
en vet jo egentlig ikke om halvparten av det som blir sagt og postet er sant.

 

Men er det virkelig ens venner ?
Er det venner som du oppsøker på ettermiddagen for å være sammen med ansikt til ansikt,
sitte på en murkant sammen med i det virkelige liv en kveldsstund
og se personen “i det virkelige liv?”

Venner en kan få trøst hos om en er lei seg og venner en kan bli litt sur på
men så går det jo over fordi en savner vennene sine ?

En trenger virkelige mennesker som er der,
for en eneste slik venn er mye mer verdt enn 10 venner i en nettverden,
rett og slett fordi det er i hverdagen din der du er.

Og hva gjør det med alle de unge menneskene når de ikke lærer seg å ha den daglige kontakten ute i den virkelige verden……
fordi de lever inne i ett nettverk hele tiden?
På mobilen eller pcen.

Hvordan lærer de seg å løse problemer som oppstår mellom mennesker….
mellom voksen og ungdom …..
mellom en offentlig person og en selv……

I den virkelige verden kan en ikke bare slå av,
koble seg av……
der må man møte problemene og løse problemene.
En kan ikke bare si  “fuck you” og koble ut.
Blokkere personen og så er den ute av livet.

En må jo lære seg hvordan en omgås mennesker,
respekt,
toleranse
osv.

Hvordan læres det via sosiale medier der en bare kan trykke hverandre bort og blokkere så er den personen ute av livet ens ?

Blir ungdommen i dag selvstendige med å ha masse venner på sosiale medier
og ikke delta i hjemmets virkelige liv.
Nei eg tror ikke det.
Eg tror det er veldig feil vei å gå for å skape selvstendige unge mennesker.

Når en da tenker litt tilbake og kan se forskjeller,
slik de som er foreldre til unge i dag helt sikkert kan så lurer eg litt på om de føler dagens ungdom har lært å ta vare på seg selv
og lært gjennom opplevelser hvordan en er mot sine medmennesker.

Ikke si det er samfunnet sin feil.
Hver og en har et ansvar,
og samfunnet….
ja det er vi.

 

Sett de som styrer ut i virkeligheten


En leser så mye for tiden om mennesker som er rammet av demens, 

og ikke alltid er det eldre mennesker i 70-80 årene men mange ganger også mennesker som er mye yngre.
Uansett alder er denne sykdommen en stor utfordring.
En sykdom som mer og mer gjør at du mister evnen til å fungere slik du tidligere har gjort,

ting blir mer og mer borte for deg,
ting du skal gjøre,
mennesker og steder.
Du mister mer og mer evnen til alt du har kunnet.
Ting du har gjort et helt liv….blir borte.
Mennesker du har kjent et helt liv, husker du ikke lenger.
Det blir mer og mer tomt.

Du vil så gjerne klare…..men klarer ikke.
Du vil så gjerne huske…..men husker ikke.
Og det blir verre,

og verre.
Du mister fotfestet du har hatt,
du mister forståelsen du har hatt.

 

Det er vanskelig når en får diagnosen , og vanskeligere skal det bli etter hvert som tiden går.

Ingen mennesker er like og heller ingen mennesker reagerer likt, hverken på diagnosen eller sykdomsforløpet.
Når eg ser og er rundt mennesker med diagnosen demens så opplever eg enda sterkere hvor ulike mennesker er og hvor ulikt sykdommen demens utspiller seg på den enkelte person.
Og det er en utfordring for de som jobber slike steder,
en stor utfordring.

Ingen av brukerne på en avdeling er lik og heller ingen av de ansatte,
ingen dag er lik,
dager kan være enkle og dager kan være veldig utfordrende.

Om en da samler endel personer med demens og tenker at desse skal fungere sammen så er det ikke sikkert resultatet blir så bra.
Om en da tenker at 3 ansatte blir redusert til 2 ansatte fordi kommunen skal spare penger og kutter en stilling på et sted der en egentlig burde ha vært flere enn 3 på jobb,
ja da blir det iallefall ikke lett for de 2 som er på vakt. 

Skal tru om de som kutter og sparer har vært tilstede på avdelingen?
Nei de styrer vel kanskje bare med økonomi de personene.
Kanskje de burde tatt noen vakter på en slik avdeling og sett virkeligheten rett i øynene ?
Sett at enkelte av brukerne egentlig burde hatt 1 til 1,
en ansatt på en bruker,
istedenfor å kutte ned på ansatte.

Eg trur kanskje de hadde vært en av de første som hadde ropt på mer bemanning.

Det er det som er det verste med alle de som sitter og styrer og bestemmer….de har ikke vært ute i feltet og sett ka det gjelder det de sitter og bestemmer over.
Til dere det gjelder,
ta dere gjerne en vikarjobb på en demensavdeling
og eg trur temmelig sikkert pipa får en annen lyd.

Pinner som gløder er gøy

God kveld alle sammen.

 

Da har eg hatt en runde med damping og sydd i knapper her og der på ting eg har strikket siden rett før jul.
Rett skal være rett, de 2 kjolene startet eg på i november engang og brukte som tvstrikk til eg kom opp under armene/ eller til mønster,
men så måtte eg legge de tilside så eg ble ferdig med julegavene og derfor ble den ene kjole ferdig i romjulen og den andre nå over nyttår.

 

Men gleden over å kunne lage litt hva eg ville uten å tenke på julen gjorde til at pinnene gikk rasende fort
og når eg nå ser hvor mye eg har klart å strikke så er eg meget fornøyd.
Rett skal være rett,
det har vært endel sport på tv og da har det blitt strikket masse mens eg har fulgt med på sporten.
Skisport er gøy…….på tv !  😉
Det er så behagelig å sitte å høre på kommentatorer og kose seg med strikketøy på samme tid.

Så litt om det som har blitt strikket :

 

Denne kjolen var i norsk Ukeblad nr 24 i 2018 og var en av to kjoler i det bladet, og stod som Yndig Sommerkjole.
Eg har strikket den i babyull.

Cortina kjole, som var  bladet Yarnmade nr 4 i 2019.
Den er strikket i størrelse 1 år  og eg har brukt garnet Gullungen.
Litt uheldig med at eg brukte gul nede på mønsterbord og reknet med det ville vise litt mer etter hvert som eg kom oppover på kjolen,
det gjorde det ikke, og valgte da å ta hvit på mønsteret oppe.

Vurderte og rekke opp men nei det ble ikke til,
så viktig er det jo ikke.
Vurderte også å sette hvit blonde over det gule nede på kjolen og på ermene, men ble til slutt at det ble beholdt slik.

Mønster på disse sokkene og de to under er fra boken eg fikk til jul som heter Gøyale Babysokker.
Alle tre parene er strikket i babyull.

 

 

Taninkyse fra Rillerundt, mønster fra Ravelry.
Strikket i Gullungen garn.

Lue og hals fra Klompelompe.
Strikket i Gullungen garn. 

Pøbelshorts fra Rillerundt, mønster fra Ravelry.
Strikket i Gullungen garn.

Kroner strikket i Merino Extra Fine.

Pelle- Kanin seleshorts.
Mønster fra Ravelry.
Strikket i Pure Merino.

Nytt strikk er på pinnene 🙂
Ha en fin tirsdagkveld alle sammen.

 

 

Julegavene som lages selv

Julen 2019 er over og vi er komme godt i gang med året 2020.
Også hodet er koblet over på et nytt år,
nye fødselsdager og ny jul langt frem i tid.
Men den tiden den går jo så fort at allerede er eg i gang med strikkepinner og heklenåler.
Et tenkt mål var å minst klare å lage 2 julegaver hver måned,
men allerede da tanken var tenkt så kom eg på alle fødselsdagene som var i løpet av året også og da blir eg svett i hendene bare ved tanken.

 

Men det er bare å stå på, ikke gi seg.

Måtte se gjennom bildene av hjemmelagede ting som ble brukt til julegaver i 2019
og det er jo en god del arbeidstimer som er lagt ned ,
men du verden så mye kos eg har hatt mens eg har laget det.
Det er jo det viktigste,
at det ikke blir slik at det blir et stress,
men at man koser seg med å se nye ting blir laget.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Både frø og overvintring av blodbeger

Da har eg brukt deler av ettermiddagen i drivhuset og så lang eg kan se så har alle mine Fuksia det okei og har overlevd vinteren. 😛
Vinter var vel å ta veldig hardt i for det har ikke vært vinter her på Vestlandet som eg vet om iallefall,
noen frostnetter har det vært men så lite at det egentlig ikke bør kunne kalles vinter og på bakken har eg sett 2 cm snø maks og den har blitt borte fort.
Så eg tenker at vinter har eg ikke hatt….men kanskje den kommer i februar ?

 

Så noen stor kunst og  noe arbeid har det ikke vært å få plantene til å overvintre så langt iallefall.
Satt på frostvakt i drivhuset sent i november og den eneste måte eg kanskje har merket noe på  siden da er noen 100 lapper mer på strømrekningen.
Men det er jo et valg en selv tar om man skal klare å holde nattetemperaturen så den ikke kommer på minussiden.
Termostaten står innstilt på 5 grader så den har nok vært på litt på nattestid men det må til skal plantene står i drivhus uten noen nedpakking osv.

 

 

Eg tok inn i drivhuset 2 blodbeger planter i oktober og 1 lot eg henge ute
og har nettopp tatt den inn. (i kveld)
Det er liv i alle 3 plantene,
men de 2 som var i drivhuset har selvfølgelig hatt en fordel med å ikke bli utsatt for frost så de er i full gang med å skyte nye friske skudd,
samtidig som de stadig blomstrer på de gamle grenene.
Så eg er spent på hvordan de blir fremover.

Så tok eg masse frø av plantene eg hadde sist høst og det ble mye frø rett og slett.
Før eg selv skjønte at deg ville få rikelig med frø bestilte eg 1 pakke frø fra en i facebookgruppen Blodbeger,
så nå har eg sådd 1 beger av mine egne frø og 1 beger av de eg fikk fra en eg ikke husker navnet på i den gruppen.
Het topp å bruke plastpakningene fra druer for det blir som små mini drivhus, og eg har de stående i varme på kjøkkenet til de spirer.

 

Så blir det spennende å se om det spirer !!!

 

Ha en fin lørdagskveld alle sammen 🙂
og lykke til til dere som har sådd blodbeger 😉
Mens det spirer her hos meg koser eg meg med å følge gruppen https://www.facebook.com/groups/hageglade/
og gruppen
https://www.facebook.com/groups/1590711854407204/

 

Vil du ikke så skal du……

I fjor høst hadde eg en selger på døren,

en selger som fortalte meg at eg måtte gjøre sånn og sånn i forhold til internett i huset og det var viktig at eg gjorde det da, for nå kom det vanlige nettet eg hadde vært vant til, med internett boks, snart til å forsvinne.

Det var fiber eg måtte ha. Nei eg trenger det ikke, den oransje fiberkabelen låg utenfor husveggen når eg kjøpte huset for 6 år siden og eg ser ikke poenget med å få den inn i hus og bruke 1000vis av kroner på det. Kan jo ikke være sånn at eg tvinges til å installere fiber for å ha nett svarte eg, joda sånn ble det og til slutt klarte mannen og overtale meg så eg gjorde en avtale med han og signerte på det.

Når det er sagt så fordrar eg ikke selgere som kommer på døren eller ringer på telefonen og på null komma null skal en ta stilling til ting. Veldig liten tid til å tenke og veldig liten tid til å vurdere alternativer.

Så mannen forlot området ,sikkert fornøyd med seg selv, og da fikk eg tid til å rekne og å tenke. Noe som resulterte i en telefon tilbake til vedkommende 2 dager etter, der eg brukte angrefristen eg hadde og kansellerte bestillingen.

Og livet gikk videre, uten tanke på hverken mannen, utfasing av gjeldene system eller anger på avbestilling…..

Helt til gårsdagen.

Kom hjem til et hus uten internett tilgang, sjekket boksen…den var død. Da ble det å ringe Telenor for å få fatt i ny boks…Nei det gikk ikke, de leverte ikke ut slike lenger. 😳  Utenfor huset står der en stor grå boks, der låg døren til boksen på marken og regn og vind hadde fri tilgang. Eg bad vedkommende hos Telenor sjekke om internett tilgangen var okei inntil huset. Nei det var den ikke, det må være noe galt i boksen og vi sender ikke lenger ut reperatør 😳

Det skal fases ut på den måten at etter hvert som det oppstår feiler, eller lynnedslagslik som her er tilfelle, så skal boksene ikke fikses.

Hvorpå man på den måten tvinger brukere til enten fiber eller mobilt bredbånd.

Og det er ikke bare eg som rammes. Dette handler jo også om mange eldre som ikke har fiber, og ikke mobil.. …men telefon slik de har vært vant til i mange tiår.  Kanskje de ikke klarer lære seg med mobil engang….. Da blir det takk og farvel etter hvert som slike bokser blir skader og feil på.

Vi lever i et fritt land…..

Men vil du ikke så skal du !