Så er det bare timer igjen av 2018 og vi skal snart starte på et nytt og ubrukt år.
Hva kommer vi til å fylle det med?
Vil vi gjøre noen endringer i forhold til året som snart er over ?
Er vi optimister på vei inn i det nye året ?
Året som snart er over har vært fullt av hendelser, både på godt men også på vondt.
Og det er nok mange som har fått merke det.
Noen har kanskje hatt et ekstra tøft år, mens andre har hatt et fantastisk år.
Og så er det alle som har vært mellom der et sted.
Like mange situasjoner som der er mennesker.
Hver og en har sin egen historie, sine egne følelser og sine egne gleder og vansker.
Det er nok ikke meningen vi skal seile på noen rosa sky gjennom et år, selv om noen utad later som de gjør det.
Det perfekte….utad….og i sosiale medier…
det er fasader.
Det må vi huske på å fortelle de unge som bruker masse av tiden sin på alt det som ser ut til å være så perfekt på sosiale medier.
Fasader er bare fasader og det perfekte ja det tror eg ikke finnes.
For alle har sine ting.
Tenker på hver og en av mine i kveld, så glad i dere alle sammen <3
Tenker på venner og kjente.
Ønsker alle det aller beste for året som vi snart skal starte på.
Gjør så godt dere kan…mer kan ingen forlange <3
Ønsker dere alle et RIKTIG GODT NYTT ÅR <3
Det har jammen ikke blitt mye trim i romjulen, 5 dager har det vært sjakk på tv og 5 dager har eg sittet i stolen og fulgt spent med….
enda eg ikke skjønner et fnugg av sjakk.
Spennende har det vært uansett og timene har flydd avsted.
Så i dag fant eg ut at nå måtte eg virkelig ta grep og komme meg ut på formiddag, før alt startet.
Som sagt så gjort.
Ble ikke så veldig lange turen men eg fikk nå beveget meg litt…og ja til og med bli andpusten i en bratt bakke 😉
Formen er jo ikke på topp, har ikke vært flink å gå turer i høst og i tillegg plager knærne meg en god del.
Men men , kom meg ut, kamera var med og fikk tatt noen bilder.
Var flott vær, solen skinte og temperaturen var fin for min del, det som ikke var fullt så flott var vel at det lå en tynn is på gangfelt og sideveiene som ikke var gruslagt så et par ganger var det litt skummelt der eg sklei men holdt meg heldigvis på beina.
Det har vært et hus til salgs en stund i nærheten av der eg gikk tur, så måtte oppom og ta noen bilder av det.
Huset er ikke siste mote og ikke noe bra innvendig så det må en hel del renovering til for den som kjøper det.
Ble lagt til salgs for 600 000….hva får en for det i dag ?
Mange steder ikke en tomt engang.
Bud kom vel opp i 1.200.000 men om det ble solgt for det vet eg ikke helt, annonsen ble satt som passiv så enten ble det solgt eller så kommer det vel som aktivt igjen senere.
Hadde en vært full av pågangsmot…hatt noe å selge….lagt mye tid og penger i renovering så hadde det vært kjempeartig å hatt det huset. Det kan bli et virkelig flott og herskapelig hus der det ligger med fri sikt utover vannet og med sol hele året.
Eg hadde jo vært gal nok til å blitt med på et slikt spennende prosjekt.
Håper iallefall ikke eventuelle kjøpere tenker på å rive huset, for å bygge nytt, det er jo mange som betaler mer enn 1 million for en tomt.
Huset fortjener å bli pusset opp….bare synd eg ikke får delta i å se det bli et fantastisk hus.
Ps : Bildene over av huset er hdr redigert og ser kanskje derfor litt merkelige ut,
bilde under er orginal
Dagen har blitt til kveld og i dag ble det altså både frisk luft og sjakk.
Magnus Carlsen klarte å bli verdensmester
og strikkepinnene har holdt seg varme 🙂
Håper dere hadde en fin julaften og at dagene etter har vært fine og avslappende.
Noen har kanskje vært i julebesøk, andre har hatt besøk og noen har kanskje fått med seg mange av årets familiefilmer på tv.
De tre siste dagene har det vært sjakk på tv også som sikkert mange vet og har fulgt med på og eg føyer meg inn i rekken av de som har fulgt med på det.
Og strikkepinnene har fått kjørt seg når en sitter time etter time og følger med på sjakken, så en liten genser har blitt til de 2 siste dagene.
Litt montering nå så kommer den nok ut her på bloggen den også.
Og mat har man spist, litt vel mye føles det som.
Ikke helt som vanlige hverdager denne juletiden med småkaker, middager og gotteri, så det er godt en ikke har det slik hele året, da hadde en vokst fort ut av klærne.
I starten på året tenkte eg mye på at i år skulle det bli strikket mange Osloanorakker, men nei det ble med tanken
enda eg har garn til noen.
Men plutselig fikk eg noen nøster litt før jul og plutselig meldte tanken seg igjen……osloanorakk !!
Og siden eg var ferdig med det som skulle lages til julegaver tok eg meg tid til litt kosestrikk.
Det brune garnet eg brukte var et tynnere garn som eg hadde fra før og det brukte eg 2 tråder av og så 1 tråd av oransjeskjerf garnet.
Hadde litt mer garn når osloanorakken var ferdig så strikket like godt en lue i samme fargene.
Snart starter et nytt år…..kanskje det er året eg skal strikke mange Osloanorakker ??
Hvem vet ?
Ja så er julaften kommet og eg håper alle er ferdig med det de føler de måtte gjøre
og at julefreden har senket seg.
Kanskje har du sett Askepott også og julefølelsen har kommet.
I dag har eg lyst til å vise en skikkelig juleutstilling
et sted hvor man kan gå og føle seg som i et eventyr….
et juleeventyr !
Eg har vært rundt på mange butikker
men det finnes et sted som topper alt når det gjelder å få kunder til å føle en går inn
i et Eventyr.
Eg skrev om samme stedet i fjor for da følte eg det var helt utrolig flott,
men i år har de toppet det igjen og overgått seg selv.
Eg snakket med betjeningen og fortalte at eg syntes det var fantastisk i fjor,
men at i år hadde de det enda mer fantastisk….
hva nå?hva med neste jul?
Hvordan klare å toppe årets utstilling ?
Butikken er Hageland Stord
en fantastisk julebutikk.
Se bare selv
Tusen takk til Hageland Stord for en fantastisk utstilling !!
God ettermiddag til alle sammen denne lille julaften.
Noen stresser kanskje rundt enda for å bli ferdig med ting før julaften, det blir jo lett endel i siste liten liksom, men håper julefreden snart senker seg hos alle.
Her er det ikke noe som må gjøres, det kosestrikkes litt, litt sport på tv, fyr i ovnen og vann på juletreet så her er det rolig.
Mange må nok en tur på butikker, siste innspurt for noen mens andre enda handler julegaver, kanskje endel menn som må på handel i dag eller til og med i morgen, bare glad eg slipper og kan ta det rolig.
Men eg har vært ute eg også i dag, men ikke for å handle til jul…..neida det var for å hente noe garn eg kjøpte sist uke på en kjøp og salgs side her på Facebook.
Kauni garn.
Det er ikke et garn eg har brukt mye, men i høst engang startet eg å hekle noen lapper i Kauni som eg tenkte engang skal bli et teppe. Men det ble ikke mange lapper før eg var tom for garn og hadde vel ingen planer om å skaffe mer akkurat nå men når eg så annonsen fra en dame som solgte 10 nøster Kauni garn for 400 kroner….
ja da måtte eg bare slå til.
Kaunigarn koster jo en god del så å få kjøpt garnet til 40 kr nøstet synes eg var meget bra og da var det bare å kaste seg rundt og handle.
Var spennende å hente garnet i dag og få sett det skikkelig og eg er meget fornøyd.
Så det blir nok litt lapper innimellom fremover, kanskje allerede i romjulen …..og plutselig er det nok til et helt pledd.
Alle snakker om julen……..juleferie, julekos, julegaver og julemat, og mye annet.
Hvor mange snakker om at julen er en sår tid for mange ?
Bloggere viser flotte pyntede julehus, enkelte som tatt ut av en katalog…..
blader bugner over med artikler om jul.
Det bakes og handles, pyntes og stresses, og alt er liksom så såre vel for de fleste.
Og man kan innbille seg at virkeligheten er slik.
Men eg tror ikke på det.
For virkeligheten er er langtfra lik for alle, der er like mange virkeligheter som der er mennesker. For min virkelighet er hvordan det er for meg og din virkelighet er hvordan det er for deg.
Mange vil ikke engang kjenne på sin egen virkelighet, sine egne følelser…..fordi kanskje virkeligheten da blir for sår.
Da kan det være lettere å prøve å ikke tenke, ikke kjenne etter for da kommer ikke sårheten så frem i huden på en.
Hvordan er din virkelighet ? Kjenner du etter?
Kjenner eg etter?
Joda eg kjenner etter litt innimellom men eg prøver mye å la være.
Det er sårhet i flere ting men eg kan jo ikke bare kjenne på den sårheten for da tar den over mye av dagene og eg blir bare enda mer trist og lei meg og da går det jo ut over flere enn meg og det vil eg jo ikke det skal gjøre.
Så en prøver så godt en kan å ikke kjenne for mye etter.
Prøver å tenke på andre istedenfor, at de skal ha det bra.
Det er jo jul og etter den perfekte oppskriften skal jo alt være så bra da for alle…..ja etter boka liksom.
Men eg trur ikke det finnes bøker med min oppskrift i , trur ikke den er laget ferdig enda, nei for det er jo min bok det. Den handler ikke om deg, kompisen din eller naboen, den handler om oppskriften for meg den.
Har du funnet din oppskrift? Eg håper det, virkelig, for din del.
Eg tenker mye slik eg i mange andre situasjoner tenker…..det finnes andre som har det mye verre.
Hjelper det meg?
Ja det hjelper meg til å fokusere, men selvfølgelig fjerner det ikke min sårhet.
Det sitter på 1000vis av mennesker alene i høytiden vi går inn i, med både sårhet og savn som ikke kan endres på.
Mine ting kan enda endres på….slik er det ikke for alle.
Det eneste eg kan gjøre, og må gjøre, det er så gjøre så godt eg kan, mer kan hverken eg selv eller andre forlange.
Gjøre så godt eg kan for menneskene eg har rundt meg og rett under huden har eg alle mine med meg,
helt nært, fordi de er så verdifulle for meg.
Nå er det rolige dager på strikke og heklefronten, ingen hast med noe og i år klarte eg få i havn alle julegavene eg hadde tenkt å lage.
18 av årets 24 julegaver er hjemmelaget og det er eg veldig fornøyd med.
Eg startet i januar og det er eg veldig glad for at eg gjorde for ellers hadde eg nok ikke klart å få ferdige alle 18 gavene.
Det er nemlig slik at eg er nødt til å hekle/strikke noe annet enn gaver også innimellom og det har eg fått gjort, det kan være alt fra kjøkkenkluter til større ting, men ting eg spontant får lyst til å lage.
For meg er det viktig å beholde spontaniteten i det å være kreativ i tillegg til gaver man lager til bursdager og jul,
for visst alt skal bli en “tvang” da minker lysten til å skape noe med hendene.
Julegavene er en god blanding, helt fra en kjøkkenklut til pledd og det sier seg jo selv at kjøkkenkluten er fort å få ferdig, pledd tar desto lengre tid. Og eg har brukt tiden, helt fra året startet og frem til desember.
Nå er det litt ” gjøre det en har lyst til ” tid.
Men allerede er ideer til neste års bursdag gaver og også julegaver kommet i hode, men slik er det jo hele tiden, mens en holder på med en ting ligger en kanskje flere prosjekt lengre fremme i tankene.
I dag har eg bare koset meg med å hekle 6 glassunderlag til eget bruk mens tankene har levd sitt eget liv om gaver til konfirmasjoner, bursdager og også jul et år frem i tid.
Det er bare å starte….så en slipper stress og det å ikke klare bli ferdig.
og kanskje…..kanskje eg kan klare alle 24 gavene neste gang ?
Kan dessverre ikke legge ut bilder av julegavene nå …må nok vente til etter julaften 😉
Ting tar tid sies det men av og til tar ting mer tid enn nødvendig, ikke bare uker, men måneder og år.
Slik er det med disse sokkene.
Aner rett og slett ikke når eg startet på dei, men det er snakk om år siden …det vet eg.
Så har posen med halvferdige sokker blitt lagt til side, og ikke bare til side…..neida også oppi en kasse og til og med opp på kottet.
Der fant eg de helt tilfeldigvis i en plastkasse som eg hadde helt glemt, trudde iallefall ikke det skulle være garn i den kassen.
Men jaggu…der var det garn du….og en pose med et par halvferdige sokker, og ikke bare det, neida ….der var flere poser der også….med andre ord flere ufoer.
Eg tok med meg posen med sokkene og puttet lokket fint på kassen igjen, resten får ligge til en annen gang tenkte eg.
Sokkene trur eg var fra en et mønster av Bitta Mikkelborg og lurer på om de het Mysteriesokker og var i en samstrikk ho hadde engang.
Begge sokkene var strikket til og med hæl og så hadde eg såvidt startet på selve foten på den ene.
Eg tok et valg om å droppe mønsteret på foten og heller få sokkene ferdig,
som sagt så gjort og da var det fort gjort så hokus pokus, en stk ufo ute av verden og et par nye strikkede sokker til meg selv.
Slett ikke hver dag eg strikker noe til meg selv så det var jo litt kjekt.
For et par uker siden var det ikke kommet noe sne på fjellet der eg oppholdt meg,
og været var nydelig.
Men det var kulde og der solen ikke tinet opp mens den var fremme ble det mer og mer frost for hver dag og siste dagen før mildværet kom var eg så heldig å få tatt noen flotte bilder.
Hadde tenkt meg ut med kamera og snakket om det i flere dager og heldigvis ble det denne dagen for dagen etter forandret alt seg.
Frost på trær er nydelig synes eg så eg er ikke tung å be når det er snakk om å finne frem kamera da.
Hvordan skal det oppleves å være en pårørende i 2018?
Slenger ut spørsmålet eg, for å høre om noen har tanker om det.
Vi er 3 søsken som er pårørende til en mor med “Alzheimer mild” som det ble sagt for et par år siden, står nok ikke på “stedet hvil” så har forverret seg de siste 2 årene.
Alle vi søsken føler sykdommen har forverret seg mye, men de gangene vi selv har tatt kontakt med hjemmesykepleie har vi ikke fått noe konkret å gå ut fra.
Eg hadde tidligere ansvaret med å fylle dosetten med medisiner men for snart 2 år siden overtok hjemmesykepleien det ansvaret pga. at eg ville ikke ha det lengre med den negativitet og uro det skapte. Det kommer til grenser der en må tenke seg om og verne om seg selv og det måtte eg der og da.
Så hjemmesykepleien overtok fylling av dosett og slike ting.
Hjemmesykepleien har navn på pårørende og også telefonnummer.
Så tenker eg….og dette er bare tankene mine….hadde det vært normalt om hjemmesykepleien hadde tatt kontakt med pårørende om der var ting som skjedde eller om det var ting som ble endret i det daglige mønster?
Har hjemmesykepleien noen som helst plikt i slike tilfeller ?
Nei det har de ikke.
Når vedkommende da må til lege, foreslått at hjemmesykepleien…..burde de da tatt kontakt med pårørende ?
Nei det er ingenting som forplikter de til å gjøre det.
Når vedkommende med Alzheimer søkes til å delta på et dagsenter en gang i uken, søknad blir skrevet uten at pårørende aner noe og vedtak blir gjort uten at pårørende fortsatt aner noe ……burde da hjemmesykepleien tatt kontakt med pårørende om at dette blir gjort og at vedkommende har fått vedtak om plass på dagsenter en gang i uken?
Nei det er ikke nødvendig å opplyse om.
Eller er det okei at en av pårørende helt tilfeldig finner vedtaket om plass under et besøk og dermed informerer de andre pårørende?
Ja det er visst okei.
Ville jo kunne blitt ringt politi om en kom dit på en onsdag og ikke fant sin mor og overhode ikke hadde anelse om hvor hun er, eg hadde iallefall gjort det siden ingen vet om noe.
Har hjemmesykepleien ikke noen som helst informasjonplikt ovenfor de pårørende?
Nei de har ikke det.
1 1/2 år har gått siden hjemmesykepleien ble koble inn i forhold til vår mor, og ikke en eneste gang har hjemmesykepleien tatt kontakt med noen av oss pårørende ang endringer i hverdagen eller når det gjelder legebesøk hjemmesykepleien har foreslått eller søknad om plass på dagsenter 1 gang i uken….. er det slik systemet er og er det slik det skal være?
Ikke vet eg men slik er det iallefall.
Oppi alt dette må vi jo prøve å huske på at den som er dement er ikke den som husker å informere om ting, hvem skal da være informant for den demente til de pårørende ?
