Våren og bobil på veien

Hei til dere som leser

Våren kom jo og bobilen ruller på hjulene. 🙂
Nettopp kommet hjem etter en rundtur på 10 dager der eg har tatt litt ekstra veier og fått vært masse med alle “mine.”

Startet 13.april og kjørte inn langs Sognefjorden til Nordeide ferjekai der eg tok kveld.


Dagen etter ble det frokost i Høyanger etter å ha kjørt og fått litt varme i bilen. Et sted innbakt i fjell på alle kanter der eg sikkert kunne ha tilbrakt mer tid, men det ble med en liten rusletur og litt bilder fra stedet før eg fortsatte til Balestrand.


Masser flotte hus i Balestrand….

Så ble det ferje over fra Dragsvik til Hella og turen gikk videre til Leikanger og Hermansverk og så Sogndal.
Etter et stopp der kjørte eg opp i fjellheimen til Hodlekve og så var det å vente på resten av gjengen som skulle komme, 2 barn, svigerdatter og 4 barnebarn.

Så der ble helgen tilbrakt med ski på bena for de som ikke har lagt skiene på hylla ( meg), kos på hytta og en søndag med blå himmel og utevær rett og slett.

Når det nærmet seg kveld og hytta var vasket ut var det på tide å reise videre, og da de andre reiste hjem fortsatte eg turen min til Loen og barn nr 3 , svigersønn og 4 barnebarn.

Været var fantastisk og det ble utedager fra en stod opp til en tok kveld.Mandagen ble det litt våroppryddning rundtom .


Tirsdagens store ting ble cruiseskipet Iona som låg i Olden den dagen og som vi var med på å se forlate Olden for denne gang.
Har jo vært med på det tidligere men allikevel en like stor opplevelse.
Det er noe magisk når anlegget på kaien spiller “I am sailing” og “Time to say goodbye”

Onsdagens innhold ble blant annet en tur i Budalen

og torsdagen en tur til Innvik, begge dagene med et fantastisk vær og gode stunder,

før eg fredag tok med datter og 2 barnebarn og kjørte via Sandane og Hyen til Norddalsfjorden.

Der ble det rett i jobbing, for der var det mange prosjekter på gang og lørdagen ble det full fart på det meste og en behøver ikke tenke på å gå tur for å nå 10000 skritt.

I løpet av ettermiddagen og kvelden ble alle mine 5 barn samlet og 8 av barnebarna, så det var ganske mye liv rundtom.
Det er ikke stillhet når smått og stort samles.

Det ble vafler en dag og vafler neste dag og jaggu pannekaker også, man må jo ta det man har og lage det beste utav det.
Og søndagen kom og gikk og da var det tid for å starte bilen igjen og kjøre hjem etter 10 dager i bilen.
Utrulig masse opplevelser på 10 dager, ikke så rart da at en må bruke natten en kommer hjem til å lande,
så masse på så kort tid.

Så skriver vi 2023

Hei til dere som leser

Godt Nytt År alle sammen !
Så er julen over,
nei ikke her hos meg men sikkert hos mange,
her er både juletre og mye julepynt fortsatt oppe.
Nyttår er over også
vi har starter år 2023…..
og bursdagen til mellomste sønn er til og med over i dette nye året.
Tiden går….
den venter ikke på noen.

Julen i fjor den ble til fjells,
noe eg har ønsket meg i flere år.
Hvit jul !!!
Ikke grønn plen utenfor huset og regn.
Nei denne gangen ble det hvit jul….. fantastisk !!!!

Det ble et barnebarn og eg som kom først til hytta,
21.desember på ettermiddagen.

Og det hadde snødd, og vi måket, og måket….
småen mente vi hadde ikke bruk for å få brøyting,
vi klarte måke selv, hadde jo god tid mente han.
Men det ble bestilt brøyting, for ellers hadde vi nok blitt stående der og måke snø både den dagen og dagen etter.
Så vi fikk måket så eg fikk rygget bilen litt inn,
gått mange mange turer med å bære opp alle tingene eg hadde i en stappfull stasjonsvogn
og så gikk vi i hus.

Juletreet var satt opp….
og det var nydelig !!
Største juletreet eg noen gang har hatt der eg skulle feire jul.
Ettermiddagen og kvelden ble brukt til å pakke ut, pynte og kose oss,
og det var herlig å være i det hvite landskapet.

Dagen etter kom resten av gjengen og vi ble 9 stykker og koset oss.

 

Flott for små og store i snøen
og varmt og godt i hytta.

1.juledag fikk vi besøk,
6 stykker til kom og ble til 2.juledag
Masse folk ,
masse liv,
ut i snøen med både små og store.

15 par sko til tørk,
15 par votter,
luer ,
jakker
og kjeledresser.

Sengeplass til 11 men der det er hjerterom er der husrom så null problem å legge 15,
eg fikk ei koselig natt på sofaen i stua med det største juletreet i mitt liv….
og da er det ingen grunn til å klage, det var bare flott.

2.juledag måtte vi dessverre rydde opp og vaske ut for hytta var utleid fra 3.juledag
Da bidrog alle , hver med sine ting til at ting gikk på skinner
og til slutt var vi 2 voksne og 1 barn igjen når vi vasket ut siste rest
før vi satt oss i bilene og kjørte.
I romjulen var vi dessverre delt, noen her og noen der
men eg kjørte ikke hjem, bare fulgte med på ene lasset eg.

Så altfor mye i hode

God kveld alle sammen.

Så skriver vi plutselig 2.desember på kalenderen,
hva skjedde ????

22 dager til julaften !
og eg har faktisk ikke følt høst på en måte,
eneste eg har merket det på er lyset, eller mørket om du vil si det slik.

Fordi denne høsten har vært så fylt av sol og lys egentlig,
kanskje ikke så rart eg ikke henger helt med.
Året , og spesielt høsten har vært fylt med mer opplevelser enn eg har hatt på flere år tilsammen.


Eg har reist, og reist mye, veldig mye og derfor har eg ikke fått med meg mye eg ellers hadde opplevd ang. overgang fra sommer til høst osv.
Og alt det eg har opplevd siden 2.august i år det tar veldig lang tid å fordøye, 4 måneder er det,
og de 4 månedene har vært som en stor lang tur.
og det verste av alt,
eller kanskje beste…..eg vet ikke….
det er vel at eg fortsatt ikke har tatt inn alt som har skjedd på den tiden.
Kanskje det er derfor eg ikke helt skjønner at det er 22 dager til julaften ?

Eg vet ikke kortid eg klarer føle at eg henger med i tiden igjen, men bortsett fra at det snart er julaften så stresser eg ikke så mye med det.
Eg har opplevelser som eg kan kjenne på som rett og slett står i kø,
og når eg ser på ca 5000 bilder som er tatt siden 1.august så blir eg overveldet rett og slett.

Så eg henger meg bare med i juleforberedelser,
henger opp julelys og juledekorasjoner eg har laget og tar dagene som de kommer.
Julegavene er vel i boks…. trur eg.
Men blir litt forvirret når eg kjøper noen eg tror eg mangler og kommer hjem og ser nedi en pose og sier til meg selv : “oj eg hadde jo kjøpt til dei”
Ikke helt kontroll nei.
Jaja, kommer vel bursdager neste år 😉

Men når søsteren min sier : ” nei gå hjem og sjekk ” når eg lurer på å kjøpe julelys…
ja da vet eg at ho har rett.
For eg husker jo ikke fra i fjor jul hva eg har,
og eg kjøpte jo noe i fjor før jul
???
Er det rart man blir forvirret ?

Så hva slapper eg av med?
Jo eg lager ting av perler.
Ja men du har jo sikkert mange ting du laget av perler i fjor , sier min søster da.
Joda, men pynte opp med nye ting det kan man jo og slappe av med å være kreativ og lage noe det er godt for både kropp og sjel.
Da roer eg ned.
Og det trenger en jo nå i adventstida.
Nyte ventetiden, det er jo det adventstiden er.

Må bare finne frem resten av julepynten….

Parkert !

God kveld alle.

Ja da har eg parkert.
Og den følelsen kjennes godt.
Det er jo merkelig at en savner med en gang en har parkert, men det gjør eg.
Bobilen er parkert for vinteren.
Føler litt dritt.
Uten vinterdekk og uten understellsbehandling på bilen som pr.nå har null rust under…
ja da må det jo bli sånn.

Tok turen til parkeringen som en fin tur denne gangen,
Samnanger , Eikelandsosen og så Gjermundshamn med overnatting nær kaien,
før eg fortsatte dag 2 med stopp i Uskedalen og på Husnes og så siste etappe.

Tømme bilen for ting og tang,
støvsuge og vaske.
Skulle vaskes utvendig også men det regnet i bøtter og spann så eg droppet det både torsdag, fredag og lørdag.
Kunne vasket i dag, men gadd rett og slett ikke.
Rygget bilen fint på plass og låste dørene.
Trykket på mobilen…..
midlertidig avregistrert..
brikke fjernet…..
autopass ferje flyttet.
Så er det vintertid.

Så samme runde med mobilen igen,
registrering…
brikke flyttet….
autopass ferje flyttet.
Vinterbil klar.
Og såååå kommer waooooet !
Noe fungerer ikke som det skal med Volvoen,
nytt batteri som var dårlig,
ny vindusviskermotor…
så kommer plutselig en ny ting !!!!
NEEEIII
Joda, helt jo, ikke nei.

Kommer meg heim
med litt ideer
og litt lure knep.
Verksted next.

Det var skikkelig dumt!
Men ikke annet å gjøre enn å ta det.

Så kan en tro at en ramler litt i kjelleren…
joda…
pittelitt.
Men……
men nei….
nå er det bare DAGER igjen….
få dager,
så blir det Spania igjen !!!!

Og eg gleder meg
gleder meg som en unge,
til å få noen dager til i Spania.


Og så…
såååå…
gleder eg meg også til å være med å kjøre,
fra Spania og tilbake til Norge og Vestlandet.

Det blir en opplevelse !!!

Midt i oktober, lengter sørover

Så fort tiden går , er jo over midten av oktober allerede.

Så sitter en her, en stille torsdagskveld,
har laget et julebilde av perler,
pratet litt i telefonen,
skrevet en mail….
og nå prøver eg å finne roen før eg finner sengen.

Har vært nydelige høstdager siste dagene,
sol fra blå himmel men dermed også kaldt om natten.
De fleste fuksiaene er kommet i drivhuset, henger bare 3 ute nå,
fulle av knopper og blomster.
Prøver litt til, skal jo bli mildere.
4 blodbeger henger også ute enda,
eg vil ikke gi slipp på blomstringen.

Dette året har eg opplevd så ekstremt mye,
kommer nok blogginnlegg etter hvert,
men enda skal det skje mer.
Om 3 uker setter eg meg på flyet sørover igjen,
og håper det blir noen fine dager før eg nok en gang skal være med på å kjøre gjennom Europa,
denne gangen fra Spania og til Norge.
Det er ikke lenge siden eg var med og kjørte andre veien,
Norge -Spania.

Og bortsett fra gyngingen på danskebåten som eg gjerne skulle vært foruten så var det en opplevelse for livet.
Og snart skal eg være med på returen.

Mange mange timer i bil
og eg gleder meg.
Men det er mange timer i bil,
det handler mest om kjøring…..
og soving.
Døgn etter døgn.
En skal være litt mer enn gjennomsnittet glad i å se veier,
motorveier og ting som flyr forbi.
En skal ikke være dritlei etter 6 timer på veien,
for det blir mer enn det pr dag.
Men eg gleder meg eg.

Og hva er det eg gleder meg til ?

Jo opplevelsen !
Og kvalitetstiden !

Det er ikke slikt en gjør hver dag,
ikke hvert år
og heller for mange kanskje aldri.

Så spørs det bare om vi ser noen steder på veien
som sitter igjen i minnet våres…..
som “Husker du det?”
Det håper eg.

On the road again……

Hei sent på kveld.

Litt sent å skrive at bobilen og eg er på veien igjen kanskje for det var vi 7.april for å være helt nøyaktig.
Da hadde bilen vært på verksted og fått skiftet clutchen eg hadde kjørt med i garasjerommet i lang tid og vi hadde også montert inn ny Truma etter at den gamle takket for seg i fjor høst.

Den var over 10 år så det var ikke deler å oppdrive til den så eg tok en sjefsavgjørelse og kjøpte en ny ( brukt) importert fra Tyskland.
Litt ombygging måtte til men eg synes det var spennende og vi fikk det til. 
Så da var det bare å finne frem det som skulle i bilen og starte opp.

Det var kjekt å være på veien igjen og ha “huset” med seg og første turen gikk til Loen til datter og familie der.

Sommerdekk og bare veier, webkamera viste ingen grunn til å engste seg og så kom eg midt oppi ei snøbyge !!!
Da ble eg rett og slett stående, kom hverken fram eller bak.


Joda bakover kom eg om eg ville,
sidelengst,
så det var ikke noe å prøve på.
Men etter å ha sotte med hjertet i halsen en halvtime så kom eg meg fint videre.

Snakk om start,
huff det lovet ikke godt,
men heldigvis var det et engangstilfelle.

Dager i Loen med mange opplevelser, så videre på rundturen, Florø neste.

Så koselig å få besøke alle.
Det ble påske i bobil og det var helt flott.

Heime igjen etter påsken fikk eg gjort hagearbeid en ukes tid

og så ble det ny tur til Florø noen dager.

 

Alt i alt mange dager med mange opplevelser, så godt å få slike dager.

Så i dag 4.mai har eg allerede hatt 16 netter i bilen siden 10.april og det merkeligste av alt er at eg sover mye bedre i bilen enn i sengen i huset.

Så er mai i gang og den blir innholdsrik med 1 barnedåp og 3 konfirmasjoner,
men hva gjør vel det når en har hus med seg.

Eg gleder meg.

Såg du meg ?

Eg så deg komme …..
eg så deg stå der,

så du meg?

Du var i tankene mine
og langt inni sjelen min….
men eg nådde ikke frem til deg.

Hva kunne eg si?
Hva kunne eg gjøre?
Eg vet ikke.

Der er et savn som ikke stopper,
der er minner…
som ikke forsvinner.

Noe mangler så absolutt
og eg vet ikke veien.
men en ting vet eg
og det er at det er tungt uten deg på min vei,
og det vil aldri forandre seg.

Der er en tomhet
som ikke kan fylles på noen måte.
Der er et savn som ikke kan måles.
Og mens denne tomheten og dette savnet alltid er der
så går årene.
For ingenting kan erstatte deg.

 

Bruker tiden i hagen og drivhuset

God kveld alle.

Så har det gått vel en uke siden siden statministeren holdt sin tale til oss alle her i landet, talen der vi ble bedt om å holde oss mest mulig i ro i hjemmet.
For en som meg  som er kommer inn under de som er uføre er det nok ikke så vanskelig,
og uken har ikke bydd på de store utfordringene.

Eg har vært 1 gang på butikken og på apotek og det er det hele.

 

Men eg merker jo at eg har vært lengre i ro enn vanlig og kanskje det ikke minst merkes på hagearbeid og drivhuset.
De siste årene der eg har vekslet mellom å være på Stord og heime så har hagearbeid blitt noe eg har prioritert litt mindre,
men allikevel har det blitt gjort,
men da med intensive økter når eg har vært heime.

Tenker litt på vask med høytrykkspyler som eg snakket om i hele fjor men som aldri ble……
 i går tok eg halvparten av den jobben,
og resten skal tas i uken som kommer tenker eg.

 

 

Noe av det første eg gjorde etter å ha hørt at en skulle holde seg heime var å så frø.
En merkelig ting å gjøre ?
Nei det tror eg ikke,
for da visste eg at eg måtte være i ro så lenge som det tok før frøene spirte på kjøkkenbenken, så kunne eg sette de kaldere i drivhuset,
og eg tenkte eg får helt sikkert tid til å prikle de om i større potter også,
for eg tror vel ikke at ting blir så mye annerledes en uke til frem i tid.

 

Fuksia som har blitt sprøytet med grønnsåpevann for å få bort lus

Blodbeger overvintret fra 2019

Kniper av topper for å få tettere vekst

I mitt drivhus er der ikke bare planter….der er også minner.
Minner det er godt å ha rundt seg.

Minne fra en tid der eg samlet på mokkakopper

Engler…det er litt meg det, disse lysestakene kjøpte eg på en bruktbutikk

Kor dette fatet kom fra husker eg faktisk ikke

Minner fra min far

Minne fra min bestemor

 

Litermål og blomsterpotte etter min bestemor

I dag var det knallblå himmel og sol da eg stod opp og eg har brukt dagen mest utendørs.
Første økt ute var allerede klokken 9 i dag tidlig og siste runde var nå tidlig kveld.

 

Der spirer og går mot nye blomstringer

Og eg har fått gjort masse,
ryddet opp i blomsterkasser,
fylt på med kukompost så lenge eg hadde,

raket og plukket vekk kvister og brune blader i grusen.

Bestilt 10 sekker jord som Hageland kom og leverte,
fått 7 av de inn i drivhuset til oppvarming før de skal brukes til skifting av jord i ampler og prikling av nye små planter,
de 3 andre sekkene ligger klar der det skal fylles på mer jord.
Måtte kjøpe litt eg kaller snop til helgen også.

 

 

Sett over alle plantene i drivhuset og knepet av topper på fuksia for å få kraftigere planter.
Det har vært en god dag i solen
og masse har blitt gjort
så nå tenker eg å sette meg ned med strikketøyet og slappe av.

Yr melder en solskinnsdag også i morgen også
og der er mer å gjøre ute 🙂

 

Du ble borte

Så ble du borte
du er ikke lenger her vi er.
Du er et annet sted, et sted som vi her ikke kjenner.

Det er vanskelig å forstå
samtidig som en vet så klarer en ikke forstå.
Vi pleier se deg for oss der du bruker å være
derfor er det uforståelig at du ikke lengre er der.

Vi går alle alene på denne jord og så plutselig så er vi ikke her lenger.
Vi blir borte for de som er igjen.

Men borte er ikke tankene,
borte er ikke minnene.
De vil være igjen hos oss som fortsatt går her.

Tankene og minnene blir det du etterlater oss.
Du gir oss oppgaven med å ta vare på tankene og minnene.
Takk… takk for alle gode minner.

Borte men allikevel så nær….
Det er en merkelig ting.
Gikk stille bort……
hvor gikk du?
Sovnet stille inn…..
når våkner du?