Bruker tiden i hagen og drivhuset

God kveld alle.

Så har det gått vel en uke siden siden statministeren holdt sin tale til oss alle her i landet, talen der vi ble bedt om å holde oss mest mulig i ro i hjemmet.
For en som meg  som er kommer inn under de som er uføre er det nok ikke så vanskelig,
og uken har ikke bydd på de store utfordringene.

Eg har vært 1 gang på butikken og på apotek og det er det hele.

 

Men eg merker jo at eg har vært lengre i ro enn vanlig og kanskje det ikke minst merkes på hagearbeid og drivhuset.
De siste årene der eg har vekslet mellom å være på Stord og heime så har hagearbeid blitt noe eg har prioritert litt mindre,
men allikevel har det blitt gjort,
men da med intensive økter når eg har vært heime.

Tenker litt på vask med høytrykkspyler som eg snakket om i hele fjor men som aldri ble……
 i går tok eg halvparten av den jobben,
og resten skal tas i uken som kommer tenker eg.

 

 

Noe av det første eg gjorde etter å ha hørt at en skulle holde seg heime var å så frø.
En merkelig ting å gjøre ?
Nei det tror eg ikke,
for da visste eg at eg måtte være i ro så lenge som det tok før frøene spirte på kjøkkenbenken, så kunne eg sette de kaldere i drivhuset,
og eg tenkte eg får helt sikkert tid til å prikle de om i større potter også,
for eg tror vel ikke at ting blir så mye annerledes en uke til frem i tid.

 

Fuksia som har blitt sprøytet med grønnsåpevann for å få bort lus

Blodbeger overvintret fra 2019

Kniper av topper for å få tettere vekst

I mitt drivhus er der ikke bare planter….der er også minner.
Minner det er godt å ha rundt seg.

Minne fra en tid der eg samlet på mokkakopper

Engler…det er litt meg det, disse lysestakene kjøpte eg på en bruktbutikk

Kor dette fatet kom fra husker eg faktisk ikke

Minner fra min far

Minne fra min bestemor

 

Litermål og blomsterpotte etter min bestemor

I dag var det knallblå himmel og sol da eg stod opp og eg har brukt dagen mest utendørs.
Første økt ute var allerede klokken 9 i dag tidlig og siste runde var nå tidlig kveld.

 

Der spirer og går mot nye blomstringer

Og eg har fått gjort masse,
ryddet opp i blomsterkasser,
fylt på med kukompost så lenge eg hadde,

raket og plukket vekk kvister og brune blader i grusen.

Bestilt 10 sekker jord som Hageland kom og leverte,
fått 7 av de inn i drivhuset til oppvarming før de skal brukes til skifting av jord i ampler og prikling av nye små planter,
de 3 andre sekkene ligger klar der det skal fylles på mer jord.
Måtte kjøpe litt eg kaller snop til helgen også.

 

 

Sett over alle plantene i drivhuset og knepet av topper på fuksia for å få kraftigere planter.
Det har vært en god dag i solen
og masse har blitt gjort
så nå tenker eg å sette meg ned med strikketøyet og slappe av.

Yr melder en solskinnsdag også i morgen også
og der er mer å gjøre ute 🙂

 

Du ble borte

Så ble du borte
du er ikke lenger her vi er.
Du er et annet sted, et sted som vi her ikke kjenner.

Det er vanskelig å forstå
samtidig som en vet så klarer en ikke forstå.
Vi pleier se deg for oss der du bruker å være
derfor er det uforståelig at du ikke lengre er der.

Vi går alle alene på denne jord og så plutselig så er vi ikke her lenger.
Vi blir borte for de som er igjen.

Men borte er ikke tankene,
borte er ikke minnene.
De vil være igjen hos oss som fortsatt går her.

Tankene og minnene blir det du etterlater oss.
Du gir oss oppgaven med å ta vare på tankene og minnene.
Takk… takk for alle gode minner.

Borte men allikevel så nær….
Det er en merkelig ting.
Gikk stille bort……
hvor gikk du?
Sovnet stille inn…..
når våkner du?

 

Min første sønn

Dagen i dag er spesiell , min eldste sønn sin bursdag 🙂
Eg har nettopp snakket med han på telefonen og det var koselig å høre hvordan han har feiret dagen.
Visst eg ikke skulle være støttekontakt for min mor i dag så hadde eg vært med og feiret dagen til eldste gutten. Eg kjente jo mens eg snakket med han hvor gjerne eg skulle ha vært der sammen med han.

 Dagen er ikke bare spesiell for min sønn, men også for meg.
For 26 år siden fødte eg min eldste sønn og samtidig min første gutt.
16.11.1989 klokken 05.56 ……3640 gram og 50 cm

Plutselig i kveld kom eg til å tenke på noe
Han er like kjapp i dag når han bestemmer seg for noe som han var den dagen han betemte seg for å komme til verden.
Når han er på besøk hos meg så kan han si…..” eg skal snart reise”…… og før en har snudd seg rundt så er han klar til å reise.
Slik kom han til verden også…… som om ” ting skal skje fort”
Halvveis til sykehuset……da gamle veien over fjellet…..i snøføyke…….
startet pressriene…..
Kunne kjenne hode med handa……
“her kommer eg”
Da handlet alt om å knipe igjen.
Minutter etter ankomst  satt eg med min eldste sønn i armene.


Årene har gått , og den lille gutten  er i dag en flott mann.
Men for alltid gutten min.

Back to the 70s.

Er du en av de som har sett slike tidligere ?????
eller tenker du nå WHAAT..ka i alle dager er det der ?????
Synes du de ser grusomme ut ?
eller er du en av de som sier… WAOOO…..kult ?
Smaken er som baken…delt.

Eg er av de som voks opp med slike, ja eg voks faktisk opp med akkurat disse.
2 stykker over en treseter…..med et stort bilde i midten…joda da er eg tilbake på 1970 tallet.
Eg har hatt min tid med disse lampene,
eg synes kanskje ikke de er så flotte.
Eg ville kanskje ikke hengt dei i min stue.

Men samtidig så kan eg se at på rett plass,
med rette møbler,
så er dei stilige.
Som hos min ene datter, som synes desse er kule,
og var veldig glad da ho fikk de hos sin bestemor.
Så etter mange år i en skuff i en kommode får de et nytt liv,
og lyser opp i en stue.
Og eg synes faktisk de er kule også.

Back to the 70s.

Plutselig 8 år

Mine besteforeldre hadde enkelte ting som eg den dag i dag kan se på…. og stenge ute alt og bare se på…. og være tilbake til der og da.
Til en tid for lenge siden.
Til noe som for meg er så veldig spesiellt,
til det som kan kjennes som en barndoms trygghet.

Eg prøver å se for meg noe ………
hvor stod den hunden tidligere…..
hvor stod den før veggseksjonen ble kjøpt i mine besteforeldres hjem ?
Men eg klarer ikke se det,
eg klarer ikke finne plassen……
selv om eg vet hunden var der.

Eg sier til meg selv……….
ta deg sammen……. fokuser……
og eg kan finne en “nesten” plass…..men nei….
eg kan ikke se den.

Eg spoler et par år frem,
og der står den så tydelig.
Øverst på veggseksjonen….ca 1 meter fra vinduet,
der den for meg hører hjemme.

I dag tørket eg støv av deg kjære hund,
der du fortsatt står på samme veggseksjon.
Men du står ikke i hjemmet du stod i….
i hjemmet som for meg var mitt hjem.

Men eg kan se på deg…og fokusere……
og på et øyeblikk er du og eg……
sammen….
tilbake der vi hørte til.
Du og eg…… hos bestemor og bestefar.