Dagen i dag er spesiell , min eldste sønn sin bursdag 🙂 Eg har nettopp snakket med han på telefonen og det var koselig å høre hvordan han har feiret dagen. Visst eg ikke skulle være støttekontakt for min mor i dag så hadde eg vært med og feiret dagen til eldste gutten. Eg kjente jo mens eg snakket med han hvor gjerne eg skulle ha vært der sammen med han.
Dagen er ikke bare spesiell for min sønn, men også for meg. For 26 år siden fødte eg min eldste sønn og samtidig min første gutt. 16.11.1989 klokken 05.56 ……3640 gram og 50 cm
Plutselig i kveld kom eg til å tenke på noe Han er like kjapp i dag når han bestemmer seg for noe som han var den dagen han betemte seg for å komme til verden. Når han er på besøk hos meg så kan han si…..” eg skal snart reise”…… og før en har snudd seg rundt så er han klar til å reise. Slik kom han til verden også…… som om ” ting skal skje fort” Halvveis til sykehuset……da gamle veien over fjellet…..i snøføyke……. startet pressriene….. Kunne kjenne hode med handa…… “her kommer eg” Da handlet alt om å knipe igjen. Minutter etter ankomst satt eg med min eldste sønn i armene.
Årene har gått , og den lille gutten er i dag en flott mann. Men for alltid gutten min.
Er du en av de som har sett slike tidligere ????? eller tenker du nå WHAAT..ka i alle dager er det der ????? Synes du de ser grusomme ut ? eller er du en av de som sier… WAOOO…..kult ? Smaken er som baken…delt.
Eg er av de som voks opp med slike, ja eg voks faktisk opp med akkurat disse. 2 stykker over en treseter…..med et stort bilde i midten…joda da er eg tilbake på 1970 tallet. Eg har hatt min tid med disse lampene, eg synes kanskje ikke de er så flotte. Eg ville kanskje ikke hengt dei i min stue.
Men samtidig så kan eg se at på rett plass, med rette møbler, så er dei stilige. Som hos min ene datter, som synes desse er kule, og var veldig glad da ho fikk de hos sin bestemor. Så etter mange år i en skuff i en kommode får de et nytt liv, og lyser opp i en stue. Og eg synes faktisk de er kule også.
Mine besteforeldre hadde enkelte ting som eg den dag i dag kan se på…. og stenge ute alt og bare se på…. og være tilbake til der og da. Til en tid for lenge siden. Til noe som for meg er så veldig spesiellt, til det som kan kjennes som en barndoms trygghet.
Eg prøver å se for meg noe ……… hvor stod den hunden tidligere….. hvor stod den før veggseksjonen ble kjøpt i mine besteforeldres hjem ? Men eg klarer ikke se det, eg klarer ikke finne plassen…… selv om eg vet hunden var der.
Eg sier til meg selv………. ta deg sammen……. fokuser…… og eg kan finne en “nesten” plass…..men nei…. eg kan ikke se den.
Eg spoler et par år frem, og der står den så tydelig. Øverst på veggseksjonen….ca 1 meter fra vinduet, der den for meg hører hjemme.
I dag tørket eg støv av deg kjære hund, der du fortsatt står på samme veggseksjon. Men du står ikke i hjemmet du stod i…. i hjemmet som for meg var mitt hjem.
Men eg kan se på deg…og fokusere…… og på et øyeblikk er du og eg…… sammen…. tilbake der vi hørte til. Du og eg…… hos bestemor og bestefar.
