Bobilen er parkert


Så kom en til den tiden da, tiden da det var på tide å parkere bobilen for vinteren.
Ikke flere langturer….
og heller ikke småturer som eg hadde mest av på slutten.

 

Siden vi kjøpte bilen 24 juli i år så har den blitt brukt,
og eg har storkoset meg på både turer i nærmiljøet og lengre turer.
Den har blitt kjørt endel 1000 siden da og brukt så snart det var en mulighet.

 

 

Men det var jo også planen, en kjøpte den jo ikke for å ha den til pynt.
Og hele tiden med visshet om at når saltingen på veiene startet,
ja da ble den parkert,
for uten vinterdekk og uten understellsbehandling skulle ikke bilen utsettes for vinter og salt .

Så nå er det stopp.
Bilen er parkert,
skiltene skal tas av og leveres inn noen måneder, for hvorfor betale forsikring og avgift for noe som står i ro ?
Bortkastede penger det.
Rett og slett ingen turer før tidligst i mars en gang tenker eg.
Men mars er jo lenge til kan en tenke da, men med den farten tiden går i og om en tenker at det er ca 125 dager så er en i mars…..ja da er det jo ikke lenge til.

 

Og forhåpentligvis skal der skje endel ting med bobilen før den tid,
vi har noe fukt som vi skal få vekk,
clutchen skal nok skiftes,
bilen skal understellsbehandles siden den aldri har gått på vinterføre og saltet vei tidligere og det rekner eg med den skal til neste vinter,
endel oppgradering innvendig har eg tanker om,
nye gardiner,
nytt trekk på sofa og ellers “stæsjes” opp litt….
joda tiden går nok fort og det er nok å gjøre.

Og mens dette blir gjort, så skal eg telle ned på dager….
til mars
og til nye småturer
og lengre turer………
nettopp fordi eg gleder meg allerede !! 🙂
Og det er både kjekt og viktig å ha noe å se frem til
og glede seg til…
og eg gleder meg…
og ser frem til både å jobbe med bilen,
hente ut igjen skiltene…..
for så å være på veien igjen !!!

 

 

Bildene i innlegget er 2 av gavene til bursdagen min , resten er bilder fra siste turen i år.

Ønsker alle ei fortsatt fin uke !!

 

Glesvær en nydelig søndag

God morgen alle sammen

For en flott helg det har vært værmessig,  på vestlandet iallefall.
Det ble en liten bobiltur og valget falt denne gang på helt sørligste delen av Sotra der vi (min søster og eg) overnattet på Kleppholmen der det var flott laget til for bobiler.
Her kunne en nyte været i sjøkanten og slappe av.

Vi var mange bobiler der natt til søndag og traff kjekke folk.

Søndagen valgte vi å ta en tur til Glesvær og det gamle handelsstedet der i et fantastisk flott høstvær.
Glesvær kafe var full av mennesker som spiste søndagsmiddag og andre ting og veldig mange gikk også tur i det herlige været.
Her er et knippe bilder fra både ute i solen og inne på kafeen denne flotte høstdagen :

Flott sted å nyte en finværsdag.

Ønsker alle ei fin veke !!

Det er et slit……

Hei alle sammen.

Fredagskveld og roen har senket seg i mange hjem.
Men innenfor hvert eneste hus sine 4 vegger er der en forskjellig historie,tenker en ofte på det eller tror en at sånn som det er hos meg en det nok andre steder også?
Det er lett for å ikke tenke forskjeller, men det finnes forskjeller i hvert enkelt hjem, forskjeller som gjør kvelden til akkurat det den blir….hos akkurat deg.

 

Det finnes mange mennesker som går rundt i en tro om at alle steder er alt så bra.
Hvorfor tenker de slik?
Jo fordi de ikke vet bedre rett og slett og ikke evner å tenke at det finnes forskjellige historier og problemer i hvert et hus en ser.
En bare tror….tror at alt er så bra der og der…..fordi en ikke vet.

 

Eg startet dagen i dag med besøk til min mor,
og når en starter dagen slik så vet eg at eg lager “ris til egen ræv” som det heter.
Og hvorfor det kan du gjerne spørre ?
Jo fordi min mor kun ser seg selv og ikke andre.
Men ho er jo syk, har Alzheimer.
Jo men en forandrer stort sett ikke personlighet på grunn av det, en er på en måte den en har vært, men sterkere mange ganger.
Og så kan en jo spørre seg selv hvorfor en velger å starte dagen akkurat slik?
Jo fordi en skal gjøre noe bra for andre tenker en.

Eg satt sammen med min mor i dagligstuen hvor bordet ble dekket som om det var en fest.
Eg måtte spørre….er det noe dere skal feire i dag ?
Neida, det var en slik årlig høsttid at de hadde en spesiell middag, sjømat stod på menyen og det ble pyntet og dekket etter alle kunstens regler for de 6 beboerne på avdelingen.
Det var pynt på bordet, stettglass, sølvbestikk og et herlig utvalg av sjømat ble satt på bordet sammen med mye annet.
Et hotellmåltid rett og slett.

 

En gang trodde eg at de som hadde hatt sterke personligheter og så fikk sykdommen Alzheimer de ble annerledes etter at de fikk sykdommen, de ble mykere.
Men en lege sa til meg at det er nok ikke slik, og den legen hadde nok rett.

I samtale med min mor i dag gav ho uttrykk for sin angst og som en har fått beskjed om hos leger og diverse utdannede folk så både lyttet eg og svarte så godt eg kunne og etterpå så sa eg at eg selv ikke hadde noen god dag i dag.
Uro i kroppen og tungt å være den pårørende som skal støtte og hjelpe.
Ja bare vent til du får det sånn som meg var svaret eg fikk tilbake.
Eg håper eg slipper det sa eg, eg går jo på angstmedisiner og har hatt mine runder som var mer enn nok å stå i.

Det er ikke godt for noen å få Alzheimer, overhoder ikke.
Ikke for den det gjelder og ikke for noen av det pårørende.

Det er et slit…mildt sagt
og det er like slitsomt for de som skal hjelpe…
og de pårørende….
som det er for de som ha sykdommen.

Den som har sykdommen husker ikke
og de som er pårørende blir drillet og grillet i hvordan å være mot den demente…
og de husker at for 3 ,,,,,6 og 9 minutter siden ble samme ting sagt

men for alle parter er det et slit som kjennes på både kropp og sjel.
Er det da lov å bli irritert ?
Ja må ikke det være lov egentlig ???
Vi er jo alle bare mennesker.