Det er et slit……

Hei alle sammen.

Fredagskveld og roen har senket seg i mange hjem.
Men innenfor hvert eneste hus sine 4 vegger er der en forskjellig historie,tenker en ofte på det eller tror en at sånn som det er hos meg en det nok andre steder også?
Det er lett for å ikke tenke forskjeller, men det finnes forskjeller i hvert enkelt hjem, forskjeller som gjør kvelden til akkurat det den blir….hos akkurat deg.

 

Det finnes mange mennesker som går rundt i en tro om at alle steder er alt så bra.
Hvorfor tenker de slik?
Jo fordi de ikke vet bedre rett og slett og ikke evner å tenke at det finnes forskjellige historier og problemer i hvert et hus en ser.
En bare tror….tror at alt er så bra der og der…..fordi en ikke vet.

 

Eg startet dagen i dag med besøk til min mor,
og når en starter dagen slik så vet eg at eg lager “ris til egen ræv” som det heter.
Og hvorfor det kan du gjerne spørre ?
Jo fordi min mor kun ser seg selv og ikke andre.
Men ho er jo syk, har Alzheimer.
Jo men en forandrer stort sett ikke personlighet på grunn av det, en er på en måte den en har vært, men sterkere mange ganger.
Og så kan en jo spørre seg selv hvorfor en velger å starte dagen akkurat slik?
Jo fordi en skal gjøre noe bra for andre tenker en.

Eg satt sammen med min mor i dagligstuen hvor bordet ble dekket som om det var en fest.
Eg måtte spørre….er det noe dere skal feire i dag ?
Neida, det var en slik årlig høsttid at de hadde en spesiell middag, sjømat stod på menyen og det ble pyntet og dekket etter alle kunstens regler for de 6 beboerne på avdelingen.
Det var pynt på bordet, stettglass, sølvbestikk og et herlig utvalg av sjømat ble satt på bordet sammen med mye annet.
Et hotellmåltid rett og slett.

 

En gang trodde eg at de som hadde hatt sterke personligheter og så fikk sykdommen Alzheimer de ble annerledes etter at de fikk sykdommen, de ble mykere.
Men en lege sa til meg at det er nok ikke slik, og den legen hadde nok rett.

I samtale med min mor i dag gav ho uttrykk for sin angst og som en har fått beskjed om hos leger og diverse utdannede folk så både lyttet eg og svarte så godt eg kunne og etterpå så sa eg at eg selv ikke hadde noen god dag i dag.
Uro i kroppen og tungt å være den pårørende som skal støtte og hjelpe.
Ja bare vent til du får det sånn som meg var svaret eg fikk tilbake.
Eg håper eg slipper det sa eg, eg går jo på angstmedisiner og har hatt mine runder som var mer enn nok å stå i.

Det er ikke godt for noen å få Alzheimer, overhoder ikke.
Ikke for den det gjelder og ikke for noen av det pårørende.

Det er et slit…mildt sagt
og det er like slitsomt for de som skal hjelpe…
og de pårørende….
som det er for de som ha sykdommen.

Den som har sykdommen husker ikke
og de som er pårørende blir drillet og grillet i hvordan å være mot den demente…
og de husker at for 3 ,,,,,6 og 9 minutter siden ble samme ting sagt

men for alle parter er det et slit som kjennes på både kropp og sjel.
Er det da lov å bli irritert ?
Ja må ikke det være lov egentlig ???
Vi er jo alle bare mennesker.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg