Da kommer det livstegn her på bloggen igjen.
Sist eg skrev var 22 mars og eg hadde fått snakket med alle ungene mine i løpet av helgen, jobbet i drivhuset, strikket litt og holdt meg heime.

Så kom mandagen 23.mars og eg fikk telefon fra Haukeland sykehus om at eg ville få en telefontime med nevrologisk avdeling torsdag 26.mars.
Da ville eg få info. om hva de hadde bestemt seg for å gjøre i forhold til svulsten i hypofysen og kanskje få vite nærmere når de såg for seg at ting kunne skje om det ble operasjon.
Men….sånn gikk det ikke.
Allerede morningen etter 9.30 fikk eg ny telefon fra sykehuset.
“Vi vil legge deg inn kl 12 i dag og operere i morgen”  var beskjeden !!

Bergen sett fra 7.etasje på Haukeland

Ble nok noe paff først men det var bare å kaste seg rundt.
Ringte min søster og ho stilte opp for å kjøre meg,
sykehuset ville ikke at det skulle brukes offentlig transport.
Det hele gikk i ganske full fart,
kastet noen ting i sekken
+ strikketøy selvfølgelig for noe måtte eg jo kunne gjøre på mens eg var der.
Full fart og var der noen minutter før kl 12.
Og møtte et sykehus med vektere i dørene og kun de som hadde avtaler fikk gå inn,
så min søster måtte snu i døren.

Så var det samtaler både med sykepleiere,
leger og kirurgen som skulle operere,
var sikkert temmelig ør i hode av all info til slutt,
for nå i ettertid leser eg i epikrisen ting som eg ikke har fått med meg i samtalene.
Ble operert dagen etter slik da hadde forespeilet meg,
den dagen er så og si borte for meg egentlig,
men eg fikk nå med meg at kirurgen sa operasjonen hadde gått fint
og at ho hadde klart å fjerne hele svulsten.
Fikk også med meg at ho sa eg kunne nok reise hjem dagen etter….
noe eg ikke helt klarte se for meg når eg hørte det.

Men slik ble det jo heller ikke da for allerede dagen etter operasjonen startet hypofysen en oppryddningsaksjon tydeligvis ….
som den egentlig ikke skulle ha startet.
Den kvittet seg med mye mer av vesken i kroppen enn den skulle,
mye mer enn veskemengden eg tok inn i kroppen.
Så da ble det å starte medisinering for at hypofysen skulle roe seg ned,
noe som virket ei stund siden det bare er 4-5 timers virkning i en slik tablett
og sånn gikk dagene videre….
“nå tror vi  det kommer seg,”
“nå stabiliserer det seg”…..
“nei nå er det kommet altfor mye igjen”.
Fredagen gikk…
og hele helgen gikk også .

Helgen gikk i 4 ting for det meste…
……..å gå tur med “håndvesken” som eg kalte kateterbeholderen,
avlesning hver time natt og dag,
tur i gangen…
50-60 meter og så snu….
ingen pasienter fikk gå ut av selve avdelingen og det var også stengt for besøkende.
…….. prøvetaking
……..strikking
….og mat.

på tur med “håndveska”

Corona tiltak

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Godt  med litt å gjøre

Sykepleierne var fantastiske og en ble godt tatt vare på og maten….ja den synes eg var bare super !!
Nå er jo ikke eg noe kresen når det gjelder mat men der var såååå mye godt vi fikk å spise !!

En frokost

Nydelig smootie

Eneste eg slet med var å sove,
og det var nå ikke deres feil,
men eg slet voldsomt med at eg ikke fikk puste gjennom nesa,
men kun gjennom munnen og følte eg holdt på å tørke opp på grunn av det,
det gikk litervis med vann.
Så med kun ca 2 timer søvn så og si sittende i sengen 2 netter på rad så kom der jo en reaksjon lørdag.
Merket jo godt fredag kveld at kroppen var temmelig urolig og blodtrykket var det høyeste som var målt siden eg kom inn der,
så lørdagen bare timer etter det var blitt lyst ute var angsten satt seg godt fast
og eg ble oppfordret til å bare ta noe beroligende så eg slapp bruke hele lørdagen til å slite med angsten,
eg var sliten nok fra før.

I går mandag 30.mars ble det bestemt  at eg inntil videre måtte settes fast på medisiner hver dag
+ blodprøvetaking hver uke
og så fikk eg reise hjem.
Det som kirurgen forespeilet som innleggelse 2 døgn ble til over 6 døgn men eg var jo i trygge hender så eg hadde det jo ok,
og selv om eg ikke hadde gjort stort på de 6 døgnene så var eg skamsliten når eg kom hjem.

Venter på transport heim, ikke mange mennesker å se

Så gjenstår mange blodprøvetakninger fremover,
første runde på Haukeland allerede om 1 1/2 døgn,
deretter 1 gang i uka hos fastlege,
oppfølging med timer på Haukeland,
ny MR om noen måneder
osv.
Så er det bare å håpe at hypofysen finner ut av ting og at ting blir riktige når det gjelder alle kroppens hormoner.
Eg må også håpe på at hodepinen vil klare å gi seg  men det finnes det heller ikke noen garantier for.
Først og fremst må eg kvile for dette har nok vært en påkjenning for kroppen,
eg tenkte ikke på det tidligere men kjenner det godt nå.

Og det aller viktigste å huske på inntil videre er å ta tablett
så ikke kroppen kvitter seg med for mye veske…
…..ikke snyte seg
….og ikke nyse.

God kveld alle sammen.

I dag har en kunnet lese i mange aviser om hvordan vestlendinger (bergensere) reagerte på fredagens solskinn….. samlet i folkemengder, og eg blir rett og slett flau.
Nå er ikke eg bergenser så eg har ingen grunn til å bli flau slik sett, men det er trasig å lese om folk som samler seg når en VET at en ikke skal det.
Kortidsminnet mitt er ikke alltid like bra, men nå vet eg iallefall at mange har et dårligere korttidsminne.

En har blitt fortalt at en skal holde avstand til andre mennesker, det skulle jo ikke være så vanskelig å forstå det egentlig. Eg var selv ute og gikk litt i går i solen, traff 5-6 mennesker på turen min gjorde eg også….men det var metervis mellom oss.
Og folk var ute alle steder rundtom der eg gikk, det hørte eg, noen så eg jobbet i hagene sine, noen hørte eg holdt på med saging og spikring, men felles for de var at de oppholdt seg i sin egen hage, de holdt seg unna folkemengder.

Når en da leser morningen etter at folk samles på uterestaurant, eller hører at parkeringsplasser for turområder var stappfulle…..da lurer eg virkelig.
Vi har jo rikelig plass i dette landet, rikelig plass til at en ikke trenger samles på samme sted.
Gidder ikke folk bry seg lenger enn vel 1 uke ?
En kan jo lure.

Eg var en tur på butikken også i går ( var derfor eg gikk turen min) og der opplevde eg litt det samme.
Her har butikken installert vask , såpe og papir rett innenfor butikkdøren sin og med plakater som oppfordrer til å vaske hende på vei INN i butikken og også på vei UT.
Eg gjorde begge deler men i det tidsrommet eg var nær vasken, både på vei inn og ut igjen, så var vi 4 personer som vasket hendene……samtidig passerte ca 15 personer inn i butikken, uten å bry seg.
??
For noen dager siden vet eg at mange hadde hansker på seg når de var og handlet i samme butikken…. i går så eg 1 menneske som hadde hanske på ene hånda.
??
Ting får en til å tenke.
Er folk allerede blitt lei av å ta forhåndsregler?
Er det ikke viktig nå siden det har gått 1 uke siden folk gikk mann av huse og ribbet butikkene i panikk?
Enda det ble oppfordret til at folk ikke måtte hamstre, for mat har vi nok av.

Det er merkelig å se den store endringen… fra total panikk…. til følelsen av at det ikke er så viktig.

Hører også om at folk er så lei av å være hjemme.
Hva er det som gjør en så lei ?
Er det ungene som er hjemme istedenfor skule og barnehage eller er det det at en ikke har samme omgang med mennesker som en vanligvis har når en lever i en verden av stress og avtaler ?
I denne digitale verden vi lever i så er det jo egentlig ikke synd i oss i heletatt, vi kan ringe, facetime, skype, sende meldinger, snapp osv……..
vi kan ha kontakt med massevis av folk…hver eneste dag.
Synd i oss ? Nei.
Det er mer synd at vi ikke kan besøke våre på sykehjem, men der også har eg sett mennesker funnet fine løsninger.
For det finnes de som leter etter løsninger istedenfor problemer, gir en applaus for de eg.

De 14 dagene som statsministeren la frem i sin tale 12. mars….trodde vi at okei da har vi gjort alt som trengs, da er det over?
Eg personlig tror at det var en start.
Ingenting er over på 14 dager.
I mitt hode tenker eg at det er veldig mye som blir annerledes fremover, som f.eks påsken bare for å nevne en ting.
Og hva skjer med Ola Normann da ?
Som har hytte på fjellet har sine planer for påsken?
Jo det har eg fått med meg, de søker om å melde flytting til hytta, slik at de kan være der i påsken.
Da hagler det inn med flyttemeldinger som liksom skal behandles…..utrulig !
Samtidig sitter 8954 sykehusansatte i karantene !
Så kan en spørre seg selv…………….er folk så utrulig egoistiske at de ikke ser lenger enn til “meg selv” ?

Det er mange spørsmål som dukker opp i hode mens enn jobber litt i hagen, fikser litt i drivhuset,
strikker litt innimellom og holder seg mest mulig heime, samtidig som en tenker på de som er nødt til å stå på for oss som f.eks butikkansatte, sjåfører, helsevesenet og mange flere.

Selv har eg mobil….som sikkert de fleste andre…. og har fått snakket med alle mine 5 barn i helgen, fått hørt at alle har det bra….fått bilder fra noen, facetime med noen…
noe eg er veldig glad for. <3

God kveld alle.

Så har det gått vel en uke siden siden statministeren holdt sin tale til oss alle her i landet, talen der vi ble bedt om å holde oss mest mulig i ro i hjemmet.
For en som meg  som er kommer inn under de som er uføre er det nok ikke så vanskelig,
og uken har ikke bydd på de store utfordringene.
Eg har vært 1 gang på butikken og på apotek og det er det hele.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Men eg merker jo at eg har vært lengre i ro enn vanlig og kanskje det ikke minst merkes på hagearbeid og drivhuset.
De siste årene der eg har vekslet mellom å være på Stord og heime så har hagearbeid blitt noe eg har prioritert litt mindre,
men allikevel har det blitt gjort,
men da med intensive økter når eg har vært heime.
Tenker litt på vask med høytrykkspyler som eg snakket om i hele fjor men som aldri ble……
 i går tok eg halvparten av den jobben,
og resten skal tas i uken som kommer tenker eg.

Noe av det første eg gjorde etter å ha hørt at en skulle holde seg heime var å så frø.
En merkelig ting å gjøre ?
Nei det tror eg ikke,
for da visste eg at eg måtte være i ro så lenge som det tok før frøene spirte på kjøkkenbenken, så kunne eg sette de kaldere i drivhuset,
og eg tenkte eg får helt sikkert tid til å prikle de om i større potter også,
for eg tror vel ikke at ting blir så mye annerledes en uke til frem i tid.

Fuksia som har blitt sprøytet med grønnsåpevann for å få bort lus

Blodbeger overvintret fra 2019

Kniper av topper for å få tettere vekst

I mitt drivhus er der ikke bare planter….der er også minner.
Minner det er godt å ha rundt seg.

Minne fra en tid der eg samlet på mokkakopper

Engler…det er litt meg det, disse lysestakene kjøpte eg på en bruktbutikk

Kor dette fatet kom fra husker eg faktisk ikke

Minner fra min far

Minne fra min bestemor

Litermål og blomsterpotte etter min bestemor

I dag var det knallblå himmel og sol da eg stod opp og eg har brukt dagen mest utendørs.
Første økt ute var allerede klokken 9 i dag tidlig og siste runde var nå tidlig kveld.

Der spirer og går mot nye blomstringer

Og eg har fått gjort masse,
ryddet opp i blomsterkasser,
fylt på med kukompost så lenge eg hadde,
raket og plukket vekk kvister og brune blader i grusen.

Bestilt 10 sekker jord som Hageland kom og leverte,
fått 7 av de inn i drivhuset til oppvarming før de skal brukes til skifting av jord i ampler og prikling av nye små planter,
de 3 andre sekkene ligger klar der det skal fylles på mer jord.
Måtte kjøpe litt eg kaller snop til helgen også.

Sett over alle plantene i drivhuset og knepet av topper på fuksia for å få kraftigere planter.
Det har vært en god dag i solen
og masse har blitt gjort
så nå tenker eg å sette meg ned med strikketøyet og slappe av.
Yr melder en solskinnsdag også i morgen også
og der er mer å gjøre ute 🙂

God kveld alle sammen

Det er fredag, solen har vært nydelig i dag men nyhetene…de er ikke nydelige.
Vi og da mener eg alle i landet, er inne i noe vanskelig,
noe som vi ikke er vant til,
noe helt annerledes.
Vi fikk store restriksjoner fra statsministeren og flere i går og det føltes som eg var inne i en uvirkelig situasjon,
en dårlig film.
Men dette er ikke noen film,
i så tillfelle må en si det er en høyst virkelig film.
Vi skal alle sloss mot Corona viruset er målet,
sloss for at det skal ramme færrest mulig,
at vi skal slippe å miste noen vi kjenner eller noen vi er glade i.

Eg håper bare at vi klarer det.
Eg håper IKKE at folk gir blaffen og lever det gode liv og dermed setter mange i fare.
Når eg leser forskjellige ting på facebook så kan det virke som om mange tror dette er bare tull, de gir blaffen,
sier ingen skal fortelle de om det kan reise på tur.
Ingen skal fortelle de at de ikke kan gå på fest,
og slett ingen skal fortelle noen at de ikke skal reise på hytta og ta dette som en ferie.
Eg tror nok enkelte skrive ting for å få diskusjon,
for å provosere,
men det er jo ikke så kjekt.

Ingen synes jo dette er noe moro,
det at andre skal fortelle oss hva vi bør gjøre og ikke gjøre,
men det er jo heller ikke sagt på gøy.
Det er temmelig virkelig.
Om det er kjedelig…hva så ?
Det er nok mange mange som har fått planene sine endret,
utrulig mange hadde nok planer både for helgen vi har gått inn i og også videre.
Trasig at planer må endres,
absolutt….
men hva er viktigst egentlig ?
Å prøve å roe ned en eksplosjon eller å ha det moro og så kanskje bli smittet av noe en helst bør unngå,
iallefall de med lavt immunforsvar ?

Det å ikke ha noen anelse om hva en kan forårsake for mange mennesker….
det er vanskelig.
Vi har mange noen rundt oss som kanskje ikke har like sterkt immunforsvar som en selv har.
Eg selv har slitt veldig siste døgnet med tanker om hva eg skulle gjøre.
Klærne var klar
kort var klar
gave var klar
og ikke minst eg selv var klar.
Klar til å få noen fine dager sammen med mine,
klar til å få prate med alle,
klar til dåp og dåpsfest.

Sånn ble det ikke.

Og ja, det er trasig at det ikke ble slik,
men en ting vet eg….
og det er at det hadde ikke gjort noe godt
om eg var med på å påføre noen noe smitte
kanskje noen som helst ikke burde bli syk…
ved å reise kollektivt i timesvis.
Og eg har heller ikke behov for selv å bli syk av Corona viruset.

Kanskje eg ender opp med å bli syk selv allikevel,
det vet ingen.
Men en får gjøre så godt en kan for å unngå det slik ting er nå.

Ønsker alle en fin fredagskveld !

God kveld alle sammen.

Det er vel på tide med en liten oppdatering når det gjelder sjokket som har lagt i systemet en stund nå, det er 6 uker siden i dag at eg møtte opp på legevakten etter å ha vært temmelig dårlig noen dager.
Og da skjedde det mye på kort tid.
Så kom en inn i ventetid fase………………
og der var det nesten som i slutten av linjen over, der ble det “prikk prikk prikk” på en måte, dagene ble lange og ukene også,
fordi en var i en ventefase.
Der var det kaos,
kaos i hode og kaos i kroppen.
Følte meg lammet på en merkelig måte.
Angsten tok vel i de 2 ukene mye av plassen sunn fornuft skulle hatt,
men det er ikke lett for noen med angst å kontrollere slikt.

Det blir litt sånn “Styggen på ryggen”.
På ene siden satt en som sa at dette går bra……
på den andre siden satt det en helt annen type,
en type jævel,
en så negativ og redselsfull type at han mange ganger vant over den positive på andre siden.
Og sånn sloss de, dag etter dag, og hvem satt i midten?
Jo der satt et forstyrret bilde av meg selv.

Eg var lettet når eg endelig kunne møte opp på Haukeland Sykehus,
for uansett ka….
så skulle eg få vite ting.

Eg hadde sagt til en person at eg skulle lage meg en liste med spørsmål eg hadde,
sannheten er at det kom eg på no……eg glemte det helt da det gjaldt.

Men eg pleier alltid klare å spørre om ting og det gjorde eg heldigvis denne dagen også.
I tillegg hadde eg med meg kjæresten min og min søster så vi var 3
som skulle prøve å få info
og prøve å huske hva som ble sagt.
Noe av det første som ble sagt av overlegen var at dette var en godartet svulst.
Min reaksjon var : Hvordan vet du det?
Hvordan kan du vite det uten å ha tatt prøver av den?
Ho forklarte at de kunne de se på MR med kontrastveske.
Og forklarte videre …
Den var stor,
det var fortsatt passasje med veske til synsnerven,
tegnet og forklarte
og spørsmålene haglet nok mot henne fra meg.

1 1/2 time senere gikk vi ut derfra.
Da hadde vi snakket om alt,
om alle prøver som var blitt tatt…
om hvordan prøvene var…
om hvor stor svulsten var….
om mulige konklusjoner på hva som ville skje videre.
Hodet var stappfullt.

Og i ene handa hadde eg 2 brune konvolutter,
en med prøveglass for 2 spyttprøver som  skulle tas to kvelder kl 23
og en med en tablett
+ papir på blodprøver som skulle tas
morningen etter siste spyttprøve.
Og da var det bare å sette i gang med nye de nye prøvene.

Når det var overstått, levert og blodprøve tatt så koblet eg mer eller mindre ut av alt.
Eg har vel fått et bilde av at det ville ta ca 4 uker før eg fikk noen ny innkalling til
Haukeland sykehus,
da til samtale med overlegen, nevrologer og kirurger….
der de ville si hva de mente burde gjøres videre.

Kroppen var nok temmelig sliten etter ventetid og hode var fullt av info.
Så på en eller annen måte så tok eg et valg om å koble vekk
og det valget har eg stort sett klart å følge.
Eg har prøvd å si til meg selv at det vil iallefall gå 4-6 uker før eg hører
noe mer om noe som helst.
Ny ventetid på en måte ja…
men eg vil prøve å fungere i den tiden.
Eg har ikke noe særlig smerter nå,
noe trykk i hodet,
men det var ikke unormalt sa legen med tanke på størrelsen på svulsten.
Føles litt merkelig til tider men er oppegående.

Det har vært så og si null snakk om svulst,
om sykdom og om negative ting.
Eg vil ikke tenke på at der ligger en ting oppi hode som har fyllt hypofysen
og som nå ligger som en haug på en skål,
eg håper på at ikke ting endrer seg før eg skal tilbake til samtale
og da få vite hva de mener de kan gjøre.

Så dagene går
og ukene også.
Så får en prøve å glede seg over det en kan.
Til helgen blir det barnedåp og eg håper på fin tid sammen med barn og barnebarn. <3