Da er vi komme til årets siste dag og årets siste strikkedag.
Det er blitt strikket mye i året som har gått, både smått og stort.
Og eg avslutter året med å strikke noen artige små sokker,
Som et sjokk kom det…
midt i julefeiringen. Plutselig dukket det opp på tv-skjermen : Ari Behn er død
Trudde ikke det eg såg og heller ikke klarte eg å forstå det. Hjerteinfarkt sa eg høyt. Det skulle vise seg å være noe helt annet, det kom åpent og ærlig ut at han hadde valgt å avslutte livet sitt.
Så uendelig trist. Og på listen over de mange som har gjort samme valg.
Det er så mange mennesker der ute som sliter så mye mer enn vi aner, og det er så veldig mange måter en kan slite på. Bryr vi oss nok om hvordan andre mennesker egentlig har det…. eller har vi bare tanker for oss selv og kanskje våre aller nærmeste?
Eg tenker hver gang det nærmer seg jul, på alle ensomme, på alle som sliter både i hverdagen og også da spesielt i julehøytiden som liksom skal være så flott og fin. For veldig mange er den nok slett ikke hverken flott eller fin.
Det er nok mange som gruer seg spesielt til julen av mange grunner. Eg har jo lagt merke til at endel mennesker har blitt flinke til å åpne hjemmene sine for andre som ønsker noen å være sammen med på julaften, og merket også at eg så flere gjorde det i år til jul enn eg så forrige jul, utrulig flott gjort.
Men også mange som har steder å være sliter, kanskje uten at noen vet det. Kanskje en burde brukt mer ressurser på samhold og på å “se” andre mennesker enn en bruker på alle materialistiske ting ? Satt av mer tid til å prate sammen, være tilstede og være nær hverandre ? Det kunne gitt ringvirkninger av nærhet i en verden som er mye preget av jag og fasader.
Vi lever i en verden som snart er så travel og så fasadefokusert at vi ikke ser menneskene, vi har ikke tid til det.Mange er mye mer opptatt av å vise flotte fasader på sosiale medier enn å stikke fingeren i jorden og kjenne på virkeligheten. Kanskje det å ha tid til å vise at en bryr seg er det viktigste av alt.
Lage gode dager.
Eg trur eg har fått en ny type “dille”….nemlig kjoledille.
Hos mine 5 barn var det 15 år med guttefødsler før det plutselig kom en jente. Og eg har strikket, gensere og trøyer…til gutter. Har til og med hatt strikketørke….så sterk at eg kvittet meg med alt garn eg hadde, for strikking, nei det ble det ikke mer av. Men så kom stikkelysten tilbake for flere år siden og pinnene har fått kjørt seg masse, eg har strikket mye, til store jenter og små gutter.
Men så kom det jente, både på min side og kjæresten sin side….2 stykker …samme året. Og eg fikk muligheten til å strikke og hekle i rosa, det var jammen rart. Og der er så masse flotte kjoler en kan strikke og hekle, sitter og blar i mønster både i bøker, hefter og på nett…. der er så masse flotte kjoler å lage at en kan bli helt svimmel. Hendene jobber ikke like fort som blikket finner nye kjoler, det er helt sikkert.
Laget en kjole tidligere i år som eg gjerne viser frem. Hadde eg bare husket hvor eg fant oppskriften så skulle eg ha laget flere av denne. Halve kjolen heklet og selve skjørtet strikket. Synes den er så flott !
Så er det noen som kan si meg hvor eg fant mønsteret til denne så takker og bukker eg, for eg ville gjerne laget flere. Hadde den lagret på mobilen før eg laget den og når den var ferdig slettet eg dessverre oppskriften. Angrer og vil gjerne finne den igjen i havet av kjoler som finnes.
Er du en av de som er ferdig med alt til jul og lar roen senke seg og slapper totalt av ?
Eller er du en av de som mister litt av gleden på veien fordi presset av gaver ødelegger for deg?
Det finnes nok mange av begge typene. Noen er ferdige med alt, all planlegging, all handel, gavene ligger fint og flott på rekke og rad, ja kanskje til og med levert allerede. Maten har du fullstendig kontroll over, mesteparten er jo i hus allerede, pynten er også ferdig og du nyter bare dagene med stearinlys, mørke kvelder, julemusikk på radioen og bare koser deg. Er du en av dei ?
Eller er du en av de som surrer rundt og ikke vet helt hva du skal gi til den ene og den andre ? Føler at dagen nærmer seg, men du er ikke nærmere enn du var sist uke. For du vet ikke rett og slett, du vet ikke hva du skal kjøpe til dine foreldre, de har jo alt og har ikke bruk for noe egentlig. Du vet ikke hva du skal gi til dine søsken, hva er det de trenger egentlig ? Og er det ting de trenger det som er kjekt å få i julegave ? Og så er det dine tantebarn, hva vil de ha til jul? Hva har de bruk for?
Sikkert ett eller annet, men hva er det de ønsker seg til jul? Dataspill, telefoner og pcer? Det er vel kanskje ikke det du har råd til å kjøpe til dine tantebarn. Er det merkeklær til 1000 kroner for en genser de vil ha?
Halllooooooooooooooooo Stopp stopp stopp…. visst det er der du er og det du tenker så er du kommet skjevt ut allerede. Da er det på tide å stoppe opp….. puste…. og spørre deg selv hva du holder på med.
Skal du kjøpe etter det du tror andre forventer….. eller skal du bruke lommeboken din som fasit?
Alle vet om de tenker seg om at om en ønsker større og større gaver, dyrere og dyrere…. og så FÅR større og større gaver, DYRERE OG DYRERE….. så setter en seg selv inn på et spor …. som går helt galt til slutt. For da går det over all forstand.
Brems selv ! Brems selv om ikke andre gjør det. For hvor blir det av gleden av å få en flott dagbok med lås på som julegave… visst målet i år en ny mobil?
Julegaver er oppmerksomheter, det er ikke gavene julen handler om. Det å være sammen og dele tiden sammen det betyr så utrulig mye mer enn hvor dyre julegaver du kjøper.
Det er ikke lenge siden eg skrev innlegget der eg hadde 1 julegave igjen å lage, og der skrev eg også at eg måtte klare å la være å starte på andre ting …. før den siste gaven var ferdig.
Vel….eg klarte det ikke. Eg klarte ikke la være å strikke en liten ting midt i arbeidet med siste julegaven. Måtte bare liksom 😉
Så torsdagskvelden ble det strikket en liten “puselue” til minste barnebarnet Med små ører i hjørnene på lua. Brukte en oppskrift fra Klompelompe som utgangspunkt på masker og luelengde og så heklet eg på øreklaffer i Baby Merino til slutt og sydde til slik at det ble to trekant ører i hvert hjørne på toppen. Og vipps….en liten søt “puselue” til småen.
Var utrolig spent på om luen ville passe men bare se under…. den ble flott på den lille jenta !
Denne kvelden kjenner eg at eg er temmelig frustrert.
Det er så mye eg gjerne ville hatt noe annerledes, hvorfor…… jo fordi det er jo okei å vite at folk rundt en har det bra, har det okei.
Sier ikke at dagene skal være noen dans på roser, for det er jo ikke alltid hverdagen i virkeligheten, det er vel helst på sosiale medier at alt virker så supert,
men det er jo ikke sannheten alltid,
langtifra.
Eg tenker at det gjennomsnittlige menneske har dager som er bedre enn andre dager og også dårligere enn andre dager, det er vel slik livet er , det er ikke å seile avsted på en rosa sky….nei der er masse ting en må “jobbe” med i hverdagen.
Og det er noe av det vi må lære ungdommen, at ting kommer ikke rekende på en fjøl til en….
en må jobbe med å få ting til. Og det gjelder alt ifra å ha det bra med seg selv…til det å ha det bra i samfunnet…. sammen med andre.
Vi er ikke like….
ingen av oss er like…
så vi må ikke bruke hele energien vår på sammenligne oss med andre.
Du skal ikke være lik noen andre.
Andre er ikke oss…
det er ikke vi….
det er ikke eg.
Og det en tror er så fantastisk for andre…
og med andre…
det er ikke sikkert det er så fantastisk som en tror !!!
For eg vet ikke noe om den personen som smiler så flott på sosiale medier, kanskje du ikke vet noe om den heller… annet enn bildene du ser og ordene som er skrevet under. Vet du om den personen har det så fantastisk ? Vet du om det er så perfekt? I virkeligheten. Vet du om den personen gråter etter at bildet er lagt ut, gråter fordi virkeligheten er ikke helt slik bilde viser ? Nei…. vi vet ikke. Og derfor skal vi heller ikke tro at alt er så flott for alle andre. For det er ikke sikkert det er sannheten.
Mye kan være fasade, bilder en lar folk se fordi det skal se ut som det er så perfekt. Men en fasade er ikke virkeligheten… en fasade er et bilde man viser av seg selv som en ønsker andre skal tro på. Lar du deg selv bli lurt av en fasade andre viser deg ?
Det er et ordtak som sier… ” ta det med en klype salt” og det ordtaket kan vi trygt bruke mange ganger. Det betyr at du skal ikke tro alt du hører, og heller ikke tro alt du ser, for det er ikke sikkert det er sannheten. Visst vi hadde lært hverandre mer å være ærlige istedenfor å være så perfekt så hadde vi vært et stykke på vei. Men det virker som om det er så viktig å være så super… supertøff….supergod….superstilig.
Men det er jo bare tull…
for det er slett ikke mange som er så super.
Det er en fasade….et bilde en har lyst til at andre skal tro på.
Tror du på det?
De aller aller fleste mennesker må jobbe hardt for å få til ting, for å kunne kjøpe ting, for å kunne reise og oppleve ting. Det kommer ikke av seg selv…. det “popper” ikke opp sånn av seg selv. En må gjøre en jobb for å få til et ønske f.eks. En kan ikke bare si….eg vil… og så tro at hokus pokus så skjer det, det er ikke slik ting fungerer. “Det kommer ikke rekende på ei fjøl”, det må en innsats til…. for å få til ting.
Og det du da ønsker å få til for deg selv, ja det må du jobbe for. Ingen sa det var en lett vei… men om du prøver an du få det til. Og husk… det du ser på sosiale medier……det er ikke din virkelighet. Det er bare bilder og ord som er lagt ut for at alt skal virke så perfekt. Men virkeligheten… den er ikke helt sånn.
Her er innspurten i gang når det gjelder julegaver. Når eg felte av siste maske mandag kveld på prosjektet eg hold på med kunne eg krysse ut enda en på listen som ferdigstilt.
Og det kjennes godt ut å vite at det er bare 1 julegave til eg skal strikke før eg kan snu tankene i hode vekk fra jul og strikke akkurat det eg ønsker. Og eg vet hva eg ønsker også…. det blir baby kjole,romper eller trøye. Etter å ha vært å fått kjøpt masse veldig billig Gullungen garn i mange flotte farger så klør det i hendene etter å få strikke i noen av fargene. Men ikke enda…. det er 1 julegave igjen å lage først. Og eg mååå prøve å holde meg unna det andre garnet, ellers blir det stress oppunder jul og det ønsker eg ikke.
Målet var egentlig å være ferdig før desember startet…. vel det gikk ikke helt det da, men føler det litt som luksus å vite at det er bare 1 igjen og i dag viser kalenderen 4. desember. Kjennes godt ut det egentlig.
Skulle jo egentlig bare ha satt i gang med siste i går ettermiddag, men kjente jo godt at skuldrene hadde ikke godt av det. Det ferdigstilte produktet hadde tatt litt på skuldre og armer så eg roet litt ned, fant på andre ting å gjøre, og var målet å starte i dag. Samtidig klappet eg meg selv litt på skulderen og tenkte…..dette går fint… du klarer få noe håndlaget i de aller fleste julegavene i år også. Tror faktisk det er 2 gaver der det ikke er noe håndlaget og det må eg vel si er godt jobbet.
Så er håpet at hver og en av gavene blir satt pris på for det de er. Der er lagt både mye tid og kjærlighet i gavene, ingen er spontankjøp i full fart. Det ligger tanker bak hver eneste gave og det er noe som heter at det er tanken som teller. Der er ingen mobiltelefoner eller noe slalåm utstyr…. heller ikke noen dataspill eller leker kjøpt på lekebutikk. Det er nyttige ting, eller pynt…. skapt med egne hender…. og det bør jo være litt verdifullt det også i denne materialistiske verden vi lever i.
I år fikk eg adventskalender til bursdagen min og det synest eg var koselig.
Det er jammen lenge siden eg har hatt adventskalender…. eg kan ikke huske sist, men nå er jo ikke min hukommelse noen superhukommelse akkurat.
Men eg har selv laget mange adventskalendere oppover årene… det blir mange om en tenker etter og som regel hadde eg ikke klar alle pakkene på kalenderen 1 desember, å neida….resten kom på etter at ungene hadde startet med å åpne mange ganger.
En var heller ikke alltid like heldig med pakkene på kalenderen, for tross alt så var det jo ikke julegaver som skulle være der, nei det var små gaver i en ventetid frem mot jul. Og totalsummen skulle jo være liten, tross alt så var det 5 kalendere å lage på det meste…. altså totalt 120 små pakker. Men den eldste fikk vel kanskje ikke når den yngste fikk så kanskje det BARE var 96 😉 Rett og slett veldig mange uansett.
Sist år laget eg bare 1 kalender, året før var det 2…. i år har eg ikke laget noen så tallet er 0. Må visst skjerpe meg og finne på noe lurt til neste desember.
Men i år var det altså eg selv som fikk adventskalender, koselig. Og som eldste sønn sa da eg fikk den….. da kan du tenke på oss hele desember. Og det er sant, eg tenkte på de i går da eg åpnet og tenkte også på de i dag når eg åpnet luke 2.
