God kveld i natten

Så er denne dagen over og det har vært en slapp dag her men samtidig en dag med masse tanker og følelser som sorteres oppi hode.

I går hadde eg søsteren min og en venninne av meg på et slags juletreff her hos meg og det var veldig koselig. Samtidig så var det så mange hendelser, mange ting ble snakket om, både gode ting og vonde ting som totalt sett gjorde til at eg satt oppe til langt på natt fordi eg hadde et behov for å “lande” etterpå.
Kroppen behøvde tid til å roe seg ned etter gårsdagen men at det skulle bli en natt der en ikke fikk sovnet før en hørte biler på vei til jobb det hadde eg ikke trodd.
Og etter et par timers søvn var det opp igjen, så derfor har ikke denne kroppen vær topp fungerende i dag.
Men eg har tatt dagen som den ble, ikke noen vits å gjøre noe annet.

I kveld hadde eg besøk av min bror og svigerinne noe som også var veldig koselig siden det er lenge siden sist , og en del av det som ble snakket om i går kom også frem da.
Og eg kjenner nå i kveld at egentlig så er kroppen min inne i en slags topp, en slags topp der angsten siste tiden har vært mer fremtredende.
Eg gjør som eg vanligvis pleier gjøre…skyver tanken på det til side, men selv om eg gjør det så vet eg at sannheten er der like sterkt og den sannheten er at det er sant at angsten har vært mye mer fremtredende siste månedene enn den var tidligere i sommer.
Hvorfor ?
Det kan eg ikke gi et konkret svar på, selv om eg vet det er sånn.
Men det eg kan det er å fortelle hva angsten mest går ut på, og det er at natt til 5.april skjedde det som eg skrev om i dette blogginnlegget

Fra beste til verste på 1 1/2 time

og etter den hendelsen brukte eg lang tid på å ikke være redd det skulle skje igjen.

Så nå, spesielt de 2 siste månedene har denne hendelsen komme sterkt frem igjen, så sterkt at det slår ut i angst å gjøre akkurat den tingen eg gjorde når den hendelsen skjedde, nemlig å henge et dynetrekk til tørk over en dør !
Det høres temmelig merkelig ut,
eg vet det,
men det var akkurat det eg gjorde før eg seig om den natten til 5.april
og senest sist lørdag vasket eg sengklær midt på dagen og når maskinen var ferdig så klarte eg rett og slett ikke ta dynetrekkene ut av maskinen og henge de opp over døren…….
fordi eg rett og slett ikke klarte det,
av redsel for at det skulle skje igjen.
Synes du det høres sykt ut ?
Javel…..eg og synes faktisk det.
Og sengetøyet ble liggende i maskinen til sent på kveld før eg klarte henge det opp, men ja det kom opp til slutt.

Eg har kommet til en slags konklusjon på noen og det er at angsten sliter meg ekstra fordi eg er alene i huset,
det er ingen som kan hjelpe, der er ingen som merker noe om noe skjer.
Og her kommer det minst forståelige….
sist det skjedde hadde eg eldste barnebarnet i huset, men eg skulle jo ikke skremme henne med at eg falt om, så eg ringte ene sønnen min…20 mil unna ???
(ja forstå det den som kan, eg kan ikke)
Men det var han som sa eg måtte ringe legevakt.
Logisk ikke sant ?
Mens min logikk var å ringe en av barna mine, ikke legevakt og ikke plage barnebarnet med det, men ringe en sønn 20 mil unna !!
Som om han kunne hjelpe meg.
Det er rart hvordan en kan tenke, men for meg der og da var det en viktig og rett tanke.

Så istedenfor å nyte dagene så sliter eg nå når eg er alene hjemme.
Tenk positivt, ja det sier eg til meg selv hver eneste dag og flere ganger om dagen.

I morgen kommer en ny dag,
nyt den ,
eg prøver alt eg kan !

God kveld i natten.

Lørdagskvelden har gått og natten har det også gått en god del av, er temmelig mye julestemning her etter å ha brukt hele kvelden til å sett 3 julefilmer !!
På rekke og rad !
Da har vel eg fått min dose for helgen vil eg tro.

Satt og såg på litt bilder på mobilen nå og da dukket det opp bilder fra Hageland Florø som eg tok tidlig i uken som snart er over.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det er så utrulig mye flott å se på forskjellige Hageland butikker, det er som om en kommer inn i en eventyrverden.

Det å komme inn et slikt sted der de har hatt materiell til å skape en hel verden av julemagi, trær, kuler i alle variasjoner, nisser, alver, hvit snø, og ikke mist et hav av julelys, det er bare et fantastisk syn.

Så skal en få en eventyrlig julestemning så behøver man kanskje bare dra til nærmeste Hageland, selvfølgelig alt etter hva de har gjort ut av dekoreringen.

Nå har jo eg i tidligere blogginnlegg fra tidligere desembermåneder følt at Hageland på Stord har vært den store vinneren når det gjelder dekorering og fantastisk julemagi…..
i år har eg ikke vært på den butikken enda, men håper virkelig eg får besøkt den før jul. Eg tror nok det står øverst på listen min over førjulsønsker.

Samtidig så er det ikke lett for butikkene å overgå fantastiske utstillinger fra tidligere år.
Men kanskje de klarer det, det blir som med alt annet her i verden, ingen syn på ting er like.
Noen liker og noen liker ikke.
Slik vil det alltid være.
Kanskje det er viktig for oss mennesker å ikke forvente så mye, men ha et åpent sinn, uten de store forventningene, og heller glede oss over å bli gledelig overrasket.
Visst vi bare forventer mer og mer, flottere og flottere, så vil det kanskje til slutt bli umulig å klare å glede oss.
Sånn sett så kan nullstilling av både forventninger og ønsker være lurt.
Det er ikke lett å skulle leve opp til alle forventninger og alle ønsker, visst de bare øker og større og større så blir det jo håpløst for de eller den som skal innfri forventningene og ønskene.
Og alle som forventer blir mer og mer kravstore.
Noe å tenke over kanskje ?

Ønsker alle en fin 2.søndag i advent

God kveld i natten alle sammen.

Det er natt nå og eg er tilbake hjemme hos meg selv.
Holder på å “lande” slik eg alltid må etter å ha vært andre steder, det nytter ikke bare å gå og legge seg, en må finne ro først, og det kan ta tid.
Inntrykk en har fått skal legge seg til ro og tanker skal jobbes med.
Så det er det eg holder på med sent denne kvelden og inn i natten.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Eg har vært på reise i denne Corona tiden, nødvendig reise eller ikke nødvendig reise ja det holdt eg på med i tankene sist uke, og til slutt endte det opp med å reise.
Det satt langt inne å klare å bestemme seg.
Det skulle være barnedåp til et barnebarn, med restriksjoner på hvor mange og hvor en kom fra. For meg som da kom en halvtime fra Bergen sentrum, fem minutt fra Bergens kommunegrense så føltes det litt vanskelig og hadde det ikke vært for at eg var alene i husholdningen og hadde veldig liten omgang med andre mennesker så hadde eg nok ikke kunnet tatt valget med å reise.

Men eg reiste, deltok i dåpsgudstjeneste og så får vi håpe vi kan samles alle for å feire når alt dette har roet seg.
Det var en fin seremoni i kirken, men rart selvfølgelig.
Der sitter man på stor avstand fra de en er glad i,
en gir ikke hverandre klemmer,
og en er veldig få mennesker i kirken.

En tok ikke samlet bilde av dåpsbarn, foreldre, faddere og besteforeldre,
en gjorde det en kunne for å holde avstand men allikevel var det en fin stund.
Selv var eg så skjelven at mine bilder er ikke egnet på trykk dessverre.

Eg ble noen dager når eg først var der og det har vært fine dager, men eg kjenner jo sterkt på at eg gjerne skulle ha vært hos alle “mine” disse dagene og ikke bare på et sted. Men eg tok valget med å gjøre det slik og så håper eg at eg snart får mulighet til mer tid med de eg ikke var hos nå.

Men vi har koset oss i dagene vi hadde sammen der eg var,
og det satt eg stor pris på.
Vi hengte opp julelys,

perlet figurer med perler

og hadde juleverksted der vi laget nisser.

I tillegg flyttet rampenissen inn og startet sine sprell.

Alt i alt har det vært flotte dager og nå når eg sitter hjemme hos meg selv igjen så savner eg dere alle.

Og eg ser frem til den dagen vi har kontroll over Covid 19 og kan klemme hverandre og besøke alle, både familie og venner.
Det trur eg må være ønsket mitt for 2021.