Eg måtte trekke meg

Dagen som eg ikke trudde eg måtte møte på en slik måte som eg gjorde….
den kom.
Den kom i går og i dag har eg ikke fått til noe, kroppen har ikke orket, eg har følt meg tom og
tiltaksløs.
Gårsdagen har bare surret i hode.

Det er nesten som det er eg som har en demens diagnose og ikke min mor.
Eg husker bare bruddstykker….for så å huske andre bruddstykker. Eg snakker med yngste datteren min
og føler meg veldig usikker….sa eg det her i går?
Eg snakker med mine søsken og vet ikke hva eg sa til dei i går….ka husket eg i går? …husket eg å si det ?….
fortalte eg det? …repeterer eg meg selv no ?
Min søster var med i hele går…eg må spørre henne for eg klarer ikke holde alt samlet slik dagen i går var.
Alt er bare kaos i dag.

Klart en hjelper sin mor.
Forresten…er det så klart at en gjør det ?
Uansett hvordan en blir behandlet av den en prøver å hjelpe ?
Hvor mye og hvor lenge skal en klare å gå på akkord med seg selv?

Er det okei om en ikke klarer mer ?
Høres det okei ut at en blir totalt utslått og må ta beroligende for å holde seg selv oppe
når den en hjelper trakker på en med viten og vilje ?
Når beskjeden en får er at ting blir sagt for å  provosere den som hjelper.
Kor lenge skal en bli behandlet som søppel….
med beskjed om at en aldri skulle ha vært født ?
Og allikevel stille opp som en selvfølgelighet….for å hjelpe.

En dag orker en ikke mer……………..

 

Lønn i himmelen ?

De som har fulgt bloggen min de har nok fått med seg at eg har slitt en god del med å være hjelper,
støttekontakt som eg selv har kalt meg enkelte ganger.
Siste månedene har det vært mye uro og tungt å være positiv som eg alltid prøver å være.

Når eg voks opp og som ungdom så hadde eg en bestemor som ble dement.
Det skjedde forandringer litt etter litt, det mennesket som hadde vært meg nærmest i alle mine år
og som eg var aller mest glad i her i verden ble litt etter litt forandret
og gled vekk fra meg som den personen ho hadde vært.

Når min mor i senere år begynte å glemme ting, og repetere ting, så var det en ting som var
veldig klart for meg. Eg såg at det eg hadde sett i min ungdom, det gjentok seg , og eg visste at eg ville
gjøre så godt eg kunne for å hjelpe.
Men så lett var det ikke.

Eg har i år og i fjor gjort det eg kunne, hjulpet med å huske, komme på ting, få ordnet slik at det ble
lettest mulig på mange måter. Eg har husket ting som har blitt glemt, fulgt til lege, husket hva legen sa, fulgt til sykehus, husket hva sykehuset sa,vært med på handel, vært sjåfør, fulgt i bank og på apotek.
Fått ordnet slik at alle faste rekninger går på avtalegiro, ringt og stoppet abonnement som har blitt startet via telefon.
Fulgt i bank, til tannlege  og fotpleie.
Ringt etter taxier, ordnet og fikset etter beste evne.
Eg har virkelig prøvd å hjelpe når hukommelsen ikke lenger har vært der,  det har vært ganger eg har følt meg
som en datamaskin, som et sted noen lagrer hukommelse.

Hva har eg så blitt?
Eg har blitt til en person som har blitt beskyldt for å ha villet overta noens liv !

Men eg har aldri ønsket å overta noens liv.
Eg har aldri ønsket å ha kontroll over min mors liv.
Aldri !
Eg har nok med mitt eget liv eg.

Eg håpet på å kunne være en støttespiller når min mors liv endret seg,
ikke minst fordi eg har sett liv endre seg på samme måte tidligere.
Eg har følt eg har hatt kjennskap til det som skjer og eg ønsket å hjelpe det eg kunne.
Men det har etter hvert gått på bekostning av både energi og angsten min,
for aldri om det eg prøvde å stille opp ble godt nok, nei aldri.

Eg ble istedenfor den en kunne trakke på.
Det er vel og bra å si at en får sin lønn i himmelen,
men jaggu kan det være greit å bli satt litt pris på mens en går her nede på berget også.

 

Feie for egen dør

Så er helgen over
og kanskje dere som pleier lese bloggen min nå ligger og sover.
Joda….det burde eg også ha gjort
men så ble eg sittende her og tenke.
På ting som har skjedd i helgen og mennesker eg har pratet med
og alt surrer rundt på en gang.
Mange inntrykk har satt seg fast kjenner eg.

Vi mennesker er mange ganger så flinke til å mene så masse….
men vet en egentlig hva en mener så mye om ?
Det er ikke sikkert.
Kanskje vi bør være flinkere til å mene om oss selv istedenfor om andre.
For har vi egentlig grunnlaget vi trenger for å tru vi vet ting.
Feie for egen dør var det vel noe som het før i tiden,
kanskje vi skal ta hver vår kost og feie litt hos oss selv før vi prøver oss hos naboen ?

Kanskje naboen klarer feiingen selv, uten andres innblanding.
Det kan jo også hende naboen har helt andre verdier i livet enn det du og eg har,
for skal vi egentlig ha samme  verdiene ?
Nei  vi trenger ikke det, nei vi skal heller ikke det.
For det er akkurat det som gjør hver og en av oss så spesiell……vi skal ikke være like.

Fordi om Nils og Kari alltid vasker hus på fredagene så trenger ikke eg gjøre det.
De om det….. og om de da legger merke til at eg ikke vasker på fredagen….
ja så har de rett og slett ingenting med det.
De trenger ikke mene noe om det…..de kan mene hos seg selv.
Feie for sin egen dør.

 

Litt flere bilder fra Hardanger

Det hører vel med til sjeldenheten at eg tar for få bilder når eg er på tur,
og slik var det jo også med dagsturen til Hardanger.


Ha en fin dag 🙂

 

Angsten prøvde å styre.

I kveld har eg vært så heldig å fått være gjest i en 60års feiring.
Det var veldig koselig å være en av de inviterte og å få treffe mennesker eg har kjent  mesteparten
av livet men som eg sjelden ser eller er i festlig lag sammen med.

Men før eg kom så langt som til i kveld var det en dag der eg rett og slett ikke orket mye.
Eg var faktisk for det meste liggende vannrett til i 2tiden om ettermiddagen.
Da hadde eg et par ting eg måtte ordne og  klargjøre gaven til jubilanten og da slo angsten
til for fullt. Det å komme seg gjennom senteret for å få kjøpt noen få ting kostet  virkelig krefter.
Eg var så heldig at eg hadde yngste datteren med meg, ellers hadde eg nok hatt problemer
med å gjennomføre det eg skulle.
Det er ikke noen vits i å lete etter årsaken til den voldsomme angsten, den forsvinner ikke
fordi om eg vet grunnen. Men de mest nærliggende årsakene var vel at eg var så sliten, og
angsten kommer lettere når eg er totalt utslitt.
En annen årsak var ting rundt selskapet eg skulle i.

Timene fra kl 14 – kl 18 var ikke gode timer.
Når svetter pipler og kvalmen er trykkende har en bare lyst til å legge seg ned
Eg fikk også da heldigvis hjelp av datteren  og eg bestemte meg også for at det var greit å
avlyse helt til like før bilen kom som skulle plukke meg opp.
Eg fikk også en prat på telefonen like før eg skulle bli hentet. Desse tingene gjorde til at eg fant så
mye ro at eg kunne sette meg i bilen som kom og bli med i selskapet.
Med beroligende med som trygghet måtte eg bruke kjøreturen dit til å se om kroppen ville
roe seg.

Og det gjorde den heldigvis.
Det var en koselig feiring, tusen takk til et flott vertskap, tusen takk for masse god mat og drikke
og mye lått og løye.
Kroppen er sliten, men den gjennomførte.
Nå har eg slappet av med en kopp te etter at eg kom heim igjen og nå skal det bli godt
å legge seg ned å sove litt og få kvile.
Tiden stopper ikke……en ny dag er på vei

 

Prøvde å slappe av å ta det rolig

God morgen.
Enda en nydelig dag…kunne tro en bodde på sydlige breddegrader.
Herlig å sitte ute med frokosten og en kopp te og nyte morningen.

I går var det dagen da eg skulle slappe av….hente meg inn igjen litt for eg kjente eg hadde behov for det.

Joda, gikk nå fint ei lita stund men oppdaget fort at eg gjentatte ganger rett og slett
måtte snakke til meg selv fordi eg plutselig var i gang med noe jobbing.
Eg skulle jo holde meg rolig, kor vanskelig kan det egentlig være ?
Eg er rett og slett ikke skapt for å sitte i ro med beina på bordet eg.

Men fant ei råd eg….
holdt meg ganske rolig…. he he

Sånn gjør altså eg når eg ikke skal gjøre noe men ta det rolig .
Måtte nesten le selv ! Vasking av potter i massevis. 
Da søsteren min kom spurde ho om eg ikke skulle slappe av….joda eg er jo ganske rolig
var svaret ho fikk, er jo rolig med beina.

Ha en fin og rolig dag alle sammen 🙂

Fredag og sol

Ny dag…fredag og helg….og enda en dag med sol
Heile uken med knallflott vær….det er helt utrulig.
Det er jo ikke midt på sommeren faktisk, vi er bare i slutten av mai nemlig.

Men du verden kor flott det er med dag etter dag med sol,
og eg har jobbet ute fra tidlig morgen til sene kveld dag etter dag.
Sier til meg selv at i dag skal eg bare gjøre sånn og sånn…og så skal eg nyte været,
men det nytter ikke…eg klarer ikke slutte før det er seine kvelden
og det er like før eg siger sammen.
Så i dag kjenner eg at eg er nødt til å ta det litt roligere for nå kjenner eg
at eg er sliten allerede når eg står opp.

I går ble det ny runde med maling på utemøbler, høytrykkspyling av levegg mot naboen,
oppbygging av pallekarm og planting og sent i går kveld når det ble vindstille ble det spraying
av diverse ting som eg skal bruke på det nye området eg holder på å lage til i hagen.

Nei nå må eg ut å se litt på tingene eg sprayet….
Ha en fin dag alle sammen 🙂

 

Hagearbeid og anna arbeid

Knallvær og mye å ta fatt på utendørs,
problemet er vel bare hva en skal velge å ta først og sist.

Kunne jo laget meg ei liste…
men orker ikke se ei lang liste med ting som burde vært gjort….
så tar en ting om gangen og så går det fremover.
Dessuten er det jo bortkastet tid …tiden som går til å lage liste. 😉

Vandret en runde med plenklipperen først, må jo nesten kunne kalles en morgentur.

Så falt valget på å finne frem malerkost og maling.
Eg liker å male, det er koselig.
Så da var det bare å sette i gang…..
Ei hagemøbelgruppe med smijern på sidene fikk seg et strøk.
Ei hagegruppe eg har overtatt fra min søster og som fungerer fint her hos meg
noen år til. Den var brun tidligere men nå er første strøk med kvit kommet på.
Ei stor skive av et tre ble malt kvit, den skal eg lage noe av.
Ei gammel brun hylle men rustede kroker….nå er den også kvit.
Et lite firkantet hagebord som har vært brunt…..fikk sitt første støk med kvit.
3 timers malejobb , det ble malingen for i dag.

Demontering av glass i lykter er også noe som nå gjøres visst en skal skifte farge
på lyktene. Eg har hatt lykter hengende i bjørken i hagen, lyktene har vært svarte.
Nå skal lyktene vaskes, tørkes og få lov til å skifte farge.
Litt ubestemt på fargen enda.

Synes eg har gjort masse så langt i dag så nå skal eg slappe av litt før eg begynner med noe nytt.
Ha en fin ettermiddag alle sammen

 

Bilder fra Utne i Hardanger

Noen bilder fra den bygda Utne i Hardanger

Ferjekaien på Utne synes eg er et fint lite sted og for min del er det Utne Hotel som er mye
av grunnen til det.
Hotellet er et av Norges eldste hoteller og ligger så fint til på ferjekaien.
Kommer en til Utne med ferje er Utne Hotell det første en ser når en kjører i land.

Et annet flott bygg er biblioteket

Bare 200 m fra ferjekaien ligger Hardanger Folkemuseum.
Eg var ikke inne på museet men var oppe ved huset der en får en flott utsikt utover fjorden og en kan
sette seg på en benk og nyte utsikten en fin sommerdag.


Ha en fin kveld 🙂

 

Tolmodig må man være.

God formiddag.

Sitter å venter på en telefon ang. et telefonmøte som eg også ventet på i går ja.
Etter 5 timers venting innendørs i går var eg litt lei av å vente så da ringte eg vedkommende
selv. Kontordamen som tok telefonen kunne fortelle at vedkommende som hadde avtalt
telefonmøte med meg ikke var på jobb i går.
Ja sånn kan det gå….masse venting og tankearbeid til ingen nytte.

Så i dag er det tirsdag og ny venting.
Men i dag ventet eg ikke mer enn 2 timer før eg ringte vedkommende.
En kjekk kontordame svarer og sier ho må sjekke om vedkommende er på jobb på tirsdager.
Da tenkte eg mitt med meg for å si det slik.
Men joda, vedkommende var på jobb , men litt opptatt.
Så nå sitter eg igjen på vent.

Det fikk meg til å tenke på en annen behandling eg går til.
Sist eg kom dit fikk eg beskjed om at nå var det 4 uker siden sist eg hadde vært der,
det var mye avbestillinger med meg….
kanskje eg bare skulle gå der hver 14 dag?
Og eg kjente med en gang at eg følte meg urettferdig behandlet,
eg ble faktisk irritert.
Så eg sa at eg hadde nå vel ikke avbestilt så mye, og tok frem mobilen for å sjekke
min kalender. Da fikk eg til svar at eg behøvde ikke ta fram telefonen for å se for
det viste på skjermen hos behandler.
Der stod avbestilt , avbestilt…..

Da eg kom heim etter behandling var eg fortsatt noe irritert og tok frem kalenderen
for å se over desse avbestillingene eg skulle ha gjort.
Ble litt paff og fikk desto mer følelse av urettferdighet når eg såg at …….

3 uker tidligere hadde eg avbestilt…..
2 uker tidligere hadde behandler avlyst grunna kurs
1 uke tidligere var Kristi Himmelfartsdag.

Det er en som på tull av og til sier :
“Men det skal da ikke gå ut over mei !!! “
det burde  jaggu eg ha sagt også

Ha en flott tirsdag 🙂