Lørdag og pinse

De siste dagene har det ikke vært mye futt i meg.
Torsdag var en knalltøff dag og etter det har eg hatt problem med å orke noe som helst.
Tankene på å gjøre noe er der…
men lysten og energien er lang langt borte.



I dag må eg få gjort det som trengs og så tar eg meg en tur i morra,
kanskje eg finner energi da.
Men før det har eg en lang liste med ting som skal utføres.
I går kveld klarte eg å starte på noe eg skulle få laget, men kom ikke så langt.
Det er et mål å presentere det ferdige resultatet her på bloggen i kveld.

 

Eg har overtatt en papegøye også, men den flyttet videre i dag.
Det var vel enten eg eller han, for lydnivået var til tider så høgt at eg var redd naboene
skulle ringe politiet.
Til og med kattene var skremt.
Så nå har papegøyen flyttet til enda mer landlig miljø enn eg har.
Der får han det nok flott 🙂

Ha en fin dag.

Hvem skal en ta vare på ?

Natt til torsdag, klokken er 03.30,
stått opp, sett det lysne mot en ny dag.
Solen kom opp litt før halv 6, et nydelig syn.
Eg er takknemlig for en nydelig morning 
Prøver å tenke gjennom de siste ukene, men det er ikke noe vits å tenke,
tar dagen slik den kommer

Eg fungerer som pårørende og følge til byn i dag,
halvt års kontroll.
Halvt år siden sist ?
Eg føler det som det er mye lenger siden.
Det kan kanskje være fordi det har vært ekstra slitsomt de siste månedene, med så mange rare uttalelser
og så mange kameler å svelge.
Eg har en venn på facebook som sa til meg at eg måtte huske på å ta vare på meg selv også,
eg har en behandler som sier det samme,
venner som sier det samme….osv.
Kanskje det er no eg trenger ta litt vare på personen “meg”

Men tar du den så tar du den liksom……
ene kamelen etter den andre.
Men så satt det seg en på tvers……og der sitter den enda.
Som om eg gikk rett i et piggtrådgjerde…og luften gikk ut av meg.
Enkelte skal kunne trykke en ned i skitten…..
holde en godt nede….
fortelle en at ens eksistens er totalt uviktig…..
og så tru at det ikke virker inn.

Men det virker inn.
Føler meg litt tom for luft og tom for krefter.
Hvordan kan en ta vare på andre når det bare er kritikk å få?
Hvordan klare å ta vare på meg selv ?

Tenker igjen på en nydelig soloppgang og er glad for at eg var våken og så solen stå opp.
Er personen eg skal følge i dag glad for at eg skal følge?
Føler personen takknemlighet og glede?
Eg tror ikke det, eg klarer ikke se det.

Det er på tide å snakke og så ta noe skritt tilbake.

Ha en fin dag og nyt den.
Vær takknemlig for en nydelig dag.
Nyt bildene fra dagens soloppgang hos meg.

 

Lalylala nr 2….Hinke !

Det er på tide å presentere “Hinke” som er Lalylala dukke nr 2

Det har vært litt vanskelig med navnet til denne for denne startet nemlig fødselen sin
på barneklinikken på Haukeland sykehus den kvelden eg tilbrakte der sammen med et barnebarn
som ikke klarte å gå.
Men plutselig slo det meg…..den må jo hete  “Hinke” så klart for det ble jo hinket rundt i korridorer
og i forskjellige etasjer, ganger og avdelinger hele den kvelden.

Hinke er en liten bamsedukke slik den første også var.
(Den første fikk jo ikke navn engang, men har senere fått navnet  “Tilde”)

Hinke er heklet i bomull sport med heklenål nr 3,5 og fargene denne gangen er brun,grønn og hvit.
Skjerfet er strikket i en rest blått ullgarn

Vi tok fotograferingen utendørs i nydelig vårvær og etterpå ble Hinke satt ved siden av Tilde
så nå er de 2.
Koser seg i hverandres selskap 🙂

Sammen står de der og venter på hvem som vil dukke opp som neste….
….nr 3

 

Været er fantastisk men eg kjenner eg ikke helt klarer nyte det

Vi har noen fantastiske dager nå tidlig i mai, solen skinner og det er varmt varmt,
helt supert.
Det vokser og gror både i drivhus og hage og alle trær er plutselig knallgrønne.
Det føles herlig å åpne terrassedøren tidlig om morningen og ikke lukke den igjen før det blir mørkt.
Det er bare helt supert !!!

Så kjenner eg at eg ikke klarer koble helt ut, og det gjør meg irritert ….ikke på andre…
men på meg selv.
På meg selv fordi eg vanligvis kan stenge “skuffen” med slike ting og bare koble det ut.
Men nå kjenner eg at eg er så sliten at eg det føles som eg ikke klarer skubbe “skuffen” helt igjen,
det er en liten åpning der og den gjør at eg ikke klarer nyte dagen 100 %

Det finnes mennesker som behandler en som avfall. Og ikke bare som avfall…..men som noe enda mer,
for mye avfall sorterer vi og finner brukende. Men en er ikke brukende engang, kanskje en ses på som restavfall?
Det avfallet som ikke er brukende til noe annet enn å bli trampet hardt ned med en gravemaskinskuff.
Joda eg vet vi er ikke like og eg vet vi skal ikke komme overens med alle, men når det gjelder enkelte menneske
så skulle en jo tro en betydde mer enn restavfall.

Så kan en jo spørre hvorfor noen kan være sånn, og en kan skylde på det ene og det andre.
Men virkeligheten er en helt annen, for en kan ikke skylde på alder….
en kan ikke skylde på  nyere sykdom…
for sannheten er at det har alltid vært sånn, det er ikke noe som har komme i år, i fjor, eller for 5 år siden.

Eg pleier ikke si noe, eg svelger kameler…..gidd ikke bry meg.
Kamel etter kamel…store kameler….mindre kameler…
Men no er det jammen en kamel som har satt seg fast i halsen på vei ned……
og dette er en sværing av en kamel, og eg klarer ikke svelge den, det er som ene foten stikker opp i halsen.
Og eg er sint.
Men istedenfor å være sint på meg selv fordi eg ikke klarer svelge unna kameler,
så er det på tide å reagere på den som driver å slenger desse kamelene mot meg.

Ha en fin dag i solen…. og husk…..ikke svelg for mange kameler.
Du kan bli dårlig av det.

 

Lynvisitt til den rosa traktoren

“Fagre Stryn” kaltes det tidligere….om det gjør det nå vet eg ikke men stryn har jo en rosa traktor vettu
og den må festes til kamera.

I tillegg hadde Europris kjempepris på hårfarge og da ble det to fluer i en smekk, fort gjort ,
traktor på kamera og forhåpentligvis slutt på stor oppmerket midtstripe i hode en av de første dagene.

Rosa traktor ja…moods of norway såklart

Midt i hovedgata gjennom Stryn har de tatt vare på dette eldre huset , noe eg synes er kjempeflott.
Eg liker slike gamle hus og selv om det er omringet med nyere bygg så passer det godt inn der det står.

Og der …til mange barns store glede…står den rosa traktoren.
Ikke til å unngå å se om en kjører gjennom Stryn og har øynene åpne.
Den er kjempefin synes eg, virkelig et blikkfang og er en yndet ting for alle barn å sitte på.

Trur faktisk det er mer enn en voksen som også har sotte på den traktoren og “lekekjørt” litt
i de sene nattetimer.

Ha en fin lørdag

 

En utfordring med utsikt

Første dag i Lodalen og temperaturen var fin på Kristi himmelfartsdag,
så det var bare å ta med seg kamera og komme i gang med å ta litt bilder.

Hadde tenkt å starte rolig….en tur innover langs Lodalsvannet gir mer enn nok flotte bilder egentlig,
men etter bare et par meter endret planene seg.
Det stod et skilt med turvei til en seter og det kunne jo være spennende ?
Hadde med meg et barnebarn og vi bestemte oss for å prøve å gå dit, så vi svingte av veien og inn på stien.
Det startet med en motbakke, og takk for at vi ikke visste mer for da hadde vi nok ikke gått der,
for ene motbakken ble avløst av neste, og neste og neste….og bestemora “peste” er det blitt sagt i ettertid.
Eg er ikke skrudd sammen for å gå rett oppover rett og slett….det var mildt sagt tøft.

Men en ting var veldig positivt, jo høyere vi kom jo flottere ble utsikten.
Eg tror vi låg noen ekstra krefter i å få bilder av flott utsikt for vi gikk og gikk.
Etter vel og lenge kom vi til et skilt der det stod at vi hadde gått 1,4 km og at det var 1,6 km igjen til seteren.
Vi diskuterte litt om vi skulle snu men det var jo litt irriterende for om vi snudde nå og samtidig ville dit engang
så måtte vi jo gå alt en gang til sa barnebarnet.
Så vi fortsatte og herfra gikk vi etter rød sprayfarge som trær eller stein var merket med.

Nå fikk vi virkelig prøvd oss, for nå var det mildt sagt geitesti og over bekker og våte områder,
smale stier med stor fallhøyde nedover. Etter et stykke på den typen sti merket vi nok begge at no ble det virkelig tungt.
Vi var vel kommet nesten 3 fjerdedeler av veien og beina var så slitne og så tunge.
Vannflasken ble fylt opp i hver rennende bekk nesten, og litt iskaldt vann kastet i ansiktet gjorde godt
men hjalp lite på beina. Eg hadde noen alvorlige samtaler med meg selv om vi skulle snu mens vi fortsatt
orket gå, men samtidig så var vi jo nærmere enn noen gang. Men vi hadde jo gått oppover i det
uendelige følte vi.

Plutselig merket vi at terrenget hadde flatet ut en del og at vi faktisk gikk litt og litt nedover igjen.
Da trur eg nesten vi hadde gitt opp å komme til noen seter….Vi var temmelig slitne no.
Så plutselig….rett foran oss …et par 100 meter lengre borte, stod det en bygning.
Gnisten var tilbake for fullt…..vi hadde klart det….
Når vi da kom bort til seter husene og såg terrenget åpne seg….og såg utsikten så utbrøt barnebarnet…
” Oj….det var verdt turen, det var verdt det. “

 

Sande Camping i Lodalen

Det var onsdagskveld, torsdag er fridag og for mange startet det langhelg denne onsdags kvelden.
Og det merket eg spesielt når eg kom til Sande Camping i Lodalen.
Bobil etter bobil rullet inn på området….klar for å parkere og nyte noen dager ….
uten dei faste pliktene i hverdagen.
Uten å måtte bruke fridagene til å jobbe hjemme,
og uten å måtte følge klokken.

Noen parkerer for natten, mens andre blir hele langhelgen.
Masse flotte bobiler, mange hjem på hjul og til sammen mange millioner kroner…..
alle ute etter det samme….langhelg der en tar dagene som de kommer.


Griller tennes , stoler og bord kommer frem.
Noen kler seg i jakke og sitter ute….andre slapper av inne.
Masse forskjellige mennesker…..
men en ting har de alle felles,
de liker campinglivet i bobil.

 

Årets første cruiseskip

God morgen alle sammen.
Dagen i går strakk rett og slett ikke til så det ble ikke noe blogging på meg i går.
Mye skulle gjøres og sekken skulle pakkes for en ny tur, denne gangen litt nord på Vestlandet,
nemlig til Loen.
Der skal eg tilbringe de neste dagene og forhåpentligvis komme med masse bilder fra forskjellige
steder i nærmiljøet her.

I går kveld klokken 18 forlot årets første cruiseskip Olden.
Det er flott å se når slike store skip seiler ut fra innerst inne i fjordene.
Skipet som forlot Olden kai som årets første var cruiseskipet Azura.



Meningen var å komme helt inn til kaien i Olden før skipet forlot kai, men eg var 20 minutter
for sein til det så eg måtte ta bilder fra en utkjørsel litt lenger ute.

Turistene har masse flott norsk natur å se på mens båten snirkler seg ut fjordarmen og til kysten.
Akkurat det stykket fra innerst inne i fjordarmen og til skipet seiler ut ved Måløy er et
stykke eg kunne tenkt meg å vært med å seilt.
Da hadde nok kamera blitt flittig brukt.

Så da er sommersesongen i gang og cruiseskipene kommer på rekke og rad fremover.
I år skal 82 cruiseskip legge til kai i Olden, det er mange det.
Og det er utrulig mange turister som kommer til å besøke området med cruiseskip.

 

Rasteplasser er viktige

Å finne seg en rasteplass innimellom det er veldig viktig.
En trenger en hvil….en pust i bakken.
Når en kjører bil er det viktig å stoppe og hvile litt, lade litt batterier…..
kanskje spise litt ?
Da er det utrolig koselig når en finner en rasteplass som denne

Det er lurt å finne seg hvilesteder der en kan lade litt batteriet for alle trenger å finne
ro og hvile og skaffe seg energi til dagene.
Enten du trenger krefter til jobben din eller til å takle alle dagens gjøremål så er det like viktig.
Om en tapper og tapper energi og ikke får påfyll….
så vil man en dag møte veggen som en sier.
En blir tom for krefter….tom for positivitet….tom for energi.
Derfor er rasteplasser uhyre viktig i hverdagen.

Så bruk rasteplassene/hvileplassene for alt de er verdt.
Ta til deg all den energien og gleden en hvileplass kan gi deg. Ikke bare se på stedet med
halvåpne øyne og si…joda greitt nok her.
Åpne øynene dine og virkelig SE og ta til deg alt det fine og la det bli til energi og godhet i kroppen.

Men rasteplasser/hvileplasser finnes jo ikke bare langs veien.
Kanskje ditt aller beste hvilested er på en benk i hagen din? Eller kanskje i godstolen
med et teppe og ei god bok ?
Uansett….det er viktig å samle krefter.
Så ta deg en pause på en rasteplass eller et annet sted du du finner energi og hvile.

Ha en fin dag alle sammen