Prøver…og skjer jo litt

God kveld alle sammen

Nok en fin vårdag i vest er over og kvelden er komme.
I kveld hører eg på direktekonsert med Bare 1… masse fin musikk.

Har hatt to dager der eg har følt meg veldig sliten i kroppen,
hode sier en ting
men kroppen sier “orker ikke” mye.
Og kroppen har nok fått bestemt mest føler eg,
det har blitt mye stillesitting,
hviling og soving.
Ikke så veldig ønskelig akkurat men eg har klart å høre litt på kroppen.

I dag var det litt bedre og eg hadde en levegg eg absolutt skulle ha fått malt,
men det satt temmelig langt inne.
Det endte med at eg gikk ut og malte frontveggen på drivhuset
følte nesten det var mer trass enn vilje….
og såååå
malte eg leveggen !!!!!
På begge sider.
Og da klarte eg gjennomføre det eg burde og skulle !

Formen er blitt gradvis bedre
men kjenner godt at det er en lang vei frem dit eg var.
Det er endel ting som er veldig annerledes nå….
men det skal gå seg til sies det…bare å vente og se.
Eg vet jo ikke om eg skal dit eg var,
men det er jo det eg har å forholde meg til liksom.

Ellers så savner eg veldig mye å få være med ungene mine kjenner eg,
unger og unger….
alle er jo voksne
men for meg blir de jo alltid mine unger.
Eg skulle ha vært både i Loen…
der lille Ronja har både vokst mye og nå kryper og er klar til å reise seg.


I Florø..
der nytt barnebarn er på vei og der er 5 barnebarn eg ikke har vært med på lenge,og i Norddalsfjorden…..

 

Continue reading “Prøver…og skjer jo litt”

Hvem tenker du på ?

God kveld alle sammen.

I dag har en kunnet lese i mange aviser om hvordan vestlendinger (bergensere) reagerte på fredagens solskinn….. samlet i folkemengder, og eg blir rett og slett flau.
Nå er ikke eg bergenser så eg har ingen grunn til å bli flau slik sett, men det er trasig å lese om folk som samler seg når en VET at en ikke skal det.
Kortidsminnet mitt er ikke alltid like bra, men nå vet eg iallefall at mange har et dårligere korttidsminne.

En har blitt fortalt at en skal holde avstand til andre mennesker, det skulle jo ikke være så vanskelig å forstå det egentlig. Eg var selv ute og gikk litt i går i solen, traff 5-6 mennesker på turen min gjorde eg også….men det var metervis mellom oss.
Og folk var ute alle steder rundtom der eg gikk, det hørte eg, noen så eg jobbet i hagene sine, noen hørte eg holdt på med saging og spikring, men felles for de var at de oppholdt seg i sin egen hage, de holdt seg unna folkemengder.

Når en da leser morningen etter at folk samles på uterestaurant, eller hører at parkeringsplasser for turområder var stappfulle…..da lurer eg virkelig.
Vi har jo rikelig plass i dette landet, rikelig plass til at en ikke trenger samles på samme sted.
Gidder ikke folk bry seg lenger enn vel 1 uke ?
En kan jo lure.

Eg var en tur på butikken også i går ( var derfor eg gikk turen min) og der opplevde eg litt det samme.
Her har butikken installert vask , såpe og papir rett innenfor butikkdøren sin og med plakater som oppfordrer til å vaske hende på vei INN i butikken og også på vei UT.
Eg gjorde begge deler men i det tidsrommet eg var nær vasken, både på vei inn og ut igjen, så var vi 4 personer som vasket hendene……samtidig passerte ca 15 personer inn i butikken, uten å bry seg.
??
For noen dager siden vet eg at mange hadde hansker på seg når de var og handlet i samme butikken…. i går så eg 1 menneske som hadde hanske på ene hånda.
??
Ting får en til å tenke.
Er folk allerede blitt lei av å ta forhåndsregler?
Er det ikke viktig nå siden det har gått 1 uke siden folk gikk mann av huse og ribbet butikkene i panikk?
Enda det ble oppfordret til at folk ikke måtte hamstre, for mat har vi nok av.

Det er merkelig å se den store endringen… fra total panikk…. til følelsen av at det ikke er så viktig.

Hører også om at folk er så lei av å være hjemme.
Hva er det som gjør en så lei ?
Er det ungene som er hjemme istedenfor skule og barnehage eller er det det at en ikke har samme omgang med mennesker som en vanligvis har når en lever i en verden av stress og avtaler ?
I denne digitale verden vi lever i så er det jo egentlig ikke synd i oss i heletatt, vi kan ringe, facetime, skype, sende meldinger, snapp osv……..
vi kan ha kontakt med massevis av folk…hver eneste dag.
Synd i oss ? Nei.
Det er mer synd at vi ikke kan besøke våre på sykehjem, men der også har eg sett mennesker funnet fine løsninger.
For det finnes de som leter etter løsninger istedenfor problemer, gir en applaus for de eg.

De 14 dagene som statsministeren la frem i sin tale 12. mars….trodde vi at okei da har vi gjort alt som trengs, da er det over?
Eg personlig tror at det var en start.
Ingenting er over på 14 dager.
I mitt hode tenker eg at det er veldig mye som blir annerledes fremover, som f.eks påsken bare for å nevne en ting.
Og hva skjer med Ola Normann da ?
Som har hytte på fjellet har sine planer for påsken?
Jo det har eg fått med meg, de søker om å melde flytting til hytta, slik at de kan være der i påsken.
Da hagler det inn med flyttemeldinger som liksom skal behandles…..utrulig !
Samtidig sitter 8954 sykehusansatte i karantene !
Så kan en spørre seg selv…………….er folk så utrulig egoistiske at de ikke ser lenger enn til “meg selv” ?

Det er mange spørsmål som dukker opp i hode mens enn jobber litt i hagen, fikser litt i drivhuset,
strikker litt innimellom og holder seg mest mulig heime, samtidig som en tenker på de som er nødt til å stå på for oss som f.eks butikkansatte, sjåfører, helsevesenet og mange flere.

Selv har eg mobil….som sikkert de fleste andre…. og har fått snakket med alle mine 5 barn i helgen, fått hørt at alle har det bra….fått bilder fra noen, facetime med noen…
noe eg er veldig glad for. <3

Det er forskjell på ventetid


Så har eg lært en ny ting denne uken og det er at det er stor forskjell på å vente og ikke ane noen ting enn å vente på en eksakt dag.
Det å sitte og ikke ane noe gjør mye mer med en enn det å vite at en venter til en dato.
Når eg fikk brevet og såg timen eg hadde fått tildelt på Haukeland sykehus var min første tanke ….sååååå lenge til ????
Men den tanken gikk ganske fort over, for nå hadde eg 1,5 uke å vente på en time istedenfor å ikke vite noe som helst om tidspunkt.
Det gav meg en følelse av å vite noe iallefall.

 

Fredag morgen var eg våken lenge før klokken ringte….trodde eg hadde forsovet meg…men det var jo totalt feil.
Redd datteren min skulle forsove seg men jammen var ho våken ho også. Alt virket helt okei helt til kroppen slo seg vrang og eg ble sittende på do både 2 og 3 ganger.

Og når en da sitter i bilen og tror alt er okei så må en jammen stoppe på en bensinstasjon på veien, joda inni kroppen herjes det.
Også merkelig at akkurat denne dagen skal en møte bare røde lys i lyskryssene….og stresset steg mer og mer.
Mens vi kjørte rundt i sentralblokken på Haukeland på leting etter parkering så tenkte eg mye på hvor mange mennesker det var som sikkert hadde det mye verre….ventet enda mer…. og det gjorde også noe med meg.
Eg nådde tidsfristen blodprøvene måtte tas innen en viss tid og plutselig var det gjort.
Kunne kjøre hjem og det er utrulig at en skal bli så sliten av en liten tur til byn, tapping av litt blod og hjem igjen, men eg var temmelig skutt inni kroppen.

 

I løpet av fredagen og i dag har eg fått mange gode helsinger siden siste blogginnlegg eg skrev og takker hver og en for det.
Har også fått innlegg fra en person eg virkelig ser opp til, som har gjennomgått så mye og kommet sterk ut av det.
Fra den personen fikk eg også en tilbakemelding om at det å gå inn i en boble der en nesten ikke klarte forholde seg til ting det var helt okei.

Så kanskje eg ikke har vært så hjernedød som eg har følt eg har vært….rett og slett fordi det er helt okei, kroppen klarer ikke ta inn alt, en går automatisk inn i et vakum og når en i tillegg har angsten så kan det lett bli for mye.

 

Samtidig så har eg følt meg heldig i uken som har gått, ene datteren med familie har vært i nærheten på vinterferie og eg har hatt besøk av de 3 ganger, både sist søndag, tirsdag og torsdag.
Mange timer sammen med noen av mine og det er eg veldig glad for og når de var innom i dag for fjerde gang før de reiste hjem så takket eg så mye for det.
Det har vært godt å ha noen av sine her så mange ganger i uken som gikk og den lille solstålen som smiler hele tiden gjorde veldig godt.

 

Eg fikk en fantastisk bukett blomster til morsdagen fra alle mine og nå nesten 14 dager etter eg fikk den er det vel absolutt på tide å si at buketten har stått sin tid….den er ferdig, og det har skjedd de 3 siste dagene.
Men buketten forundrer meg….for av alle de flotte blomstene som nå er helt ferdige……
står 1 rak som en pinne, som om den sier…se på meg…eg står her sterk enda.
En ting en kan undre seg over.

 

 

 

Vil du ikke så skal du……

I fjor høst hadde eg en selger på døren,

en selger som fortalte meg at eg måtte gjøre sånn og sånn i forhold til internett i huset og det var viktig at eg gjorde det da, for nå kom det vanlige nettet eg hadde vært vant til, med internett boks, snart til å forsvinne.

Det var fiber eg måtte ha. Nei eg trenger det ikke, den oransje fiberkabelen låg utenfor husveggen når eg kjøpte huset for 6 år siden og eg ser ikke poenget med å få den inn i hus og bruke 1000vis av kroner på det. Kan jo ikke være sånn at eg tvinges til å installere fiber for å ha nett svarte eg, joda sånn ble det og til slutt klarte mannen og overtale meg så eg gjorde en avtale med han og signerte på det.

Når det er sagt så fordrar eg ikke selgere som kommer på døren eller ringer på telefonen og på null komma null skal en ta stilling til ting. Veldig liten tid til å tenke og veldig liten tid til å vurdere alternativer.

Så mannen forlot området ,sikkert fornøyd med seg selv, og da fikk eg tid til å rekne og å tenke. Noe som resulterte i en telefon tilbake til vedkommende 2 dager etter, der eg brukte angrefristen eg hadde og kansellerte bestillingen.

Og livet gikk videre, uten tanke på hverken mannen, utfasing av gjeldene system eller anger på avbestilling…..

Helt til gårsdagen.

Kom hjem til et hus uten internett tilgang, sjekket boksen…den var død. Da ble det å ringe Telenor for å få fatt i ny boks…Nei det gikk ikke, de leverte ikke ut slike lenger. 😳  Utenfor huset står der en stor grå boks, der låg døren til boksen på marken og regn og vind hadde fri tilgang. Eg bad vedkommende hos Telenor sjekke om internett tilgangen var okei inntil huset. Nei det var den ikke, det må være noe galt i boksen og vi sender ikke lenger ut reperatør 😳

Det skal fases ut på den måten at etter hvert som det oppstår feiler, eller lynnedslagslik som her er tilfelle, så skal boksene ikke fikses.

Hvorpå man på den måten tvinger brukere til enten fiber eller mobilt bredbånd.

Og det er ikke bare eg som rammes. Dette handler jo også om mange eldre som ikke har fiber, og ikke mobil.. …men telefon slik de har vært vant til i mange tiår.  Kanskje de ikke klarer lære seg med mobil engang….. Da blir det takk og farvel etter hvert som slike bokser blir skader og feil på.

Vi lever i et fritt land…..

Men vil du ikke så skal du !

Ser du noen som sliter ?

Som et sjokk kom det…
midt i julefeiringen.

Plutselig dukket det opp på tv-skjermen :
Ari Behn er død

Trudde ikke det eg såg
og heller ikke klarte eg å forstå det.
Hjerteinfarkt sa eg høyt.
Det skulle vise seg å være noe helt annet,
det kom åpent og ærlig ut at han hadde valgt å avslutte livet sitt.

Så uendelig trist.
Og på listen over de mange som har gjort samme valg.

Det er så mange mennesker der ute som sliter så mye mer enn vi aner,
og det er så veldig mange måter en kan slite på.
Bryr vi oss nok om hvordan andre mennesker egentlig har det….
eller har vi bare tanker for oss selv og kanskje våre aller nærmeste?

Eg tenker hver gang det nærmer seg jul, på alle ensomme, på alle som sliter både i hverdagen og også da spesielt i julehøytiden som liksom skal være så flott og fin.
For veldig mange er den nok slett ikke hverken flott eller fin.
Det er nok mange som gruer seg spesielt til julen av mange grunner.

Eg har jo lagt merke til at endel mennesker har blitt flinke til å åpne hjemmene sine for andre som ønsker noen å være sammen med på julaften, og merket også at eg så flere gjorde det i år til jul enn eg så forrige jul,
utrulig flott gjort.

Men også mange som har steder å være sliter, kanskje uten at noen vet det.
Kanskje en burde brukt mer ressurser på samhold og på å “se” andre mennesker enn en bruker på alle materialistiske ting ?
Satt av mer tid til å prate sammen, være tilstede og være nær hverandre ?
Det kunne gitt ringvirkninger av nærhet i en verden som er mye preget av jag og fasader.

Vi lever i en verden som snart er så travel og så fasadefokusert at vi ikke ser menneskene,
vi har ikke tid til det.Mange er mye mer opptatt av å vise flotte fasader på sosiale medier enn å stikke fingeren i jorden og kjenne på virkeligheten.
Kanskje det å ha tid til å vise at en bryr seg er det viktigste av alt.
Lage gode dager.

Mister du gleden pga.tanker om forventninger ?

Er du en av de som er ferdig med alt til jul og lar roen senke seg og slapper totalt av ?
Eller er du en av de som mister litt av gleden på veien fordi presset av gaver ødelegger for deg?

 

Det finnes nok mange av begge typene.
Noen er ferdige med alt, all planlegging, all handel, gavene ligger fint og flott på rekke og rad, ja kanskje til og med levert allerede.
Maten har du fullstendig kontroll over, mesteparten er jo i hus allerede, pynten er også ferdig og du nyter bare dagene med stearinlys, mørke kvelder, julemusikk på radioen og bare koser deg.
Er du en av dei ?

Eller er du en av de som surrer rundt og ikke vet helt hva du skal gi til den ene og den andre ?
Føler at dagen nærmer seg, men du er ikke nærmere enn du var sist uke.
For du vet ikke rett og slett, du vet ikke hva du skal kjøpe til dine foreldre, de har jo alt og har ikke bruk for noe egentlig.
Du vet ikke hva du skal gi til dine søsken, hva er det de trenger egentlig ?
Og er det ting de trenger det som er kjekt å få i julegave ?
Og så er det dine tantebarn, hva vil de ha til jul?
Hva har de bruk for?
Sikkert ett eller annet, men hva er det de ønsker seg til jul?

Dataspill, telefoner og pcer?
Det er vel kanskje ikke det du har råd til å kjøpe til dine tantebarn.
Er det merkeklær til 1000 kroner for en genser de vil ha?

 

 

Halllooooooooooooooooo
Stopp stopp stopp….
visst det er der du er og det du tenker så er du kommet skjevt ut allerede.
Da er det på tide å stoppe opp…..
puste….
og spørre deg selv hva du holder på med.

Skal du kjøpe etter det du tror andre forventer…..
eller skal du bruke lommeboken din som fasit?

Alle vet om de tenker seg om at om en ønsker større og større gaver, dyrere og dyrere….
og så FÅR større og større gaver, DYRERE OG DYRERE…..
så setter en seg selv inn på et spor ….
som går helt galt til slutt.
For da går det over all forstand.

Brems selv !
Brems selv om ikke andre gjør det.
For hvor blir det av gleden av å få en flott dagbok med lås på som julegave…
visst målet i år en ny mobil?

Julegaver er oppmerksomheter, det er ikke gavene julen handler om.
Det å være sammen og dele tiden sammen det betyr så utrulig mye mer enn hvor dyre julegaver du kjøper.

 

Fasader


Denne kvelden kjenner eg at eg er temmelig frustrert.
Det er så mye eg gjerne ville hatt noe annerledes, hvorfor…… jo fordi det er jo okei å vite at folk rundt en har det bra, har det okei.
Sier ikke at dagene skal være noen dans på roser, for det er jo ikke alltid hverdagen i virkeligheten, det er vel helst på sosiale medier at alt virker så supert,
men det er jo ikke sannheten alltid,
langtifra.

Eg tenker at det gjennomsnittlige menneske har dager som er bedre enn andre dager og også dårligere enn andre dager,
det er vel slik livet er ,
det er ikke å seile avsted på en rosa sky….nei der er masse ting en må “jobbe” med i hverdagen.

Og det er noe av det vi må lære ungdommen, at ting kommer ikke rekende på en fjøl til en….
en må jobbe med å få ting til.

Og det gjelder alt ifra å ha det bra med seg selv…til det å ha det bra i samfunnet….
sammen med andre.
Vi er ikke like….
ingen av oss er like…
så vi må ikke bruke hele energien vår på sammenligne oss med andre.
Du skal ikke være lik noen andre.
Andre er ikke oss…
det er ikke vi….
det er ikke eg.
Og det en tror er så fantastisk for andre…
og med andre…
det er ikke sikkert det er så fantastisk som en tror !!!

For eg vet ikke noe om den personen som smiler så flott på sosiale medier,
kanskje du ikke vet noe om den heller…
annet enn bildene du ser og ordene som er skrevet under.
Vet du om den personen har det så fantastisk ?
Vet du om det er så perfekt?
I virkeligheten.
Vet du om den personen gråter etter at bildet er lagt ut,
gråter fordi virkeligheten er ikke helt slik bilde viser ?
Nei….
vi vet ikke.
Og derfor skal vi heller ikke tro at alt er så flott for alle andre.
For det er ikke sikkert det er sannheten.

Mye kan være fasade,
bilder en lar folk se fordi det skal se ut som det er så perfekt.
Men en fasade er ikke virkeligheten…
en fasade er et bilde man viser av seg selv som en ønsker andre skal tro på.
Lar du deg selv bli lurt av en fasade andre viser deg ?

Det er et ordtak som sier… ” ta det med en klype salt”
og det ordtaket kan vi trygt bruke mange ganger.
Det betyr at du skal ikke tro alt du hører,
og heller ikke tro alt du ser,
for det er ikke sikkert det er sannheten.
Visst vi hadde lært hverandre mer å være ærlige istedenfor å være så perfekt
så hadde vi vært et stykke på vei.
Men det virker som om det er så viktig å være så super…
supertøff….supergod….superstilig.
Men det er jo bare tull…
for det er slett ikke mange som er så super.
Det er en fasade….et bilde en har lyst til at andre skal tro på.
Tror du på det?

De aller aller fleste mennesker må jobbe hardt for å få til ting,
for å kunne kjøpe ting,
for å kunne reise og oppleve ting.
Det kommer ikke av seg selv….
det “popper” ikke opp sånn av seg selv.
En må gjøre en jobb for å få til et ønske f.eks.
En kan ikke bare si….eg vil…
og så tro at hokus pokus så skjer det,
det er ikke slik ting fungerer.
“Det kommer ikke rekende på ei fjøl”, det må en innsats til….
for å få til ting.

Og det du da ønsker å få til for deg selv,
ja det må du jobbe for.
Ingen sa det var en lett vei…
men om du prøver an du få det til.
Og husk…
det du ser på sosiale medier……det er ikke din virkelighet.
Det er bare bilder og ord som er lagt ut for at alt skal virke så perfekt.
Men virkeligheten…
den er ikke helt sånn.

 

På bare 10 dager


Ser tilbake på sist innlegg eg skrev……med overskriften:
Skjer noe hele tiden…..
det var nok den overskriften som passet da,
men samtidig så har det skjedd så mye etter den dagen at eg rett og slett har vanskelig for å ta alt inn, det blir som om hode ikke klarer skjønne alt.
Der har vært så mye på 10 dager at det føles som et kaos i hode.

 

Det har vært fra hyttetur med blikkstille vann og full ro,
til arrangement med hundrevis av folk,
det har vært overraskende besøk,
herlige sommerdager,
der har vært sykdom,
død og begravelse
og i dag tungt skydekke og regn.

 

Livet har vist hvor fort alt kan snu fra sol til regn….
stillhet til bråk….
og fra liv til død.

 

På noen få dager kan så mye endres.



Vi må ta vare på dagene med sol…..for regnet kommer
Vi må ta vare stille stunder for vi får tidsnok bråk rundt oss
og vi må ta vare på hverandre så godt vi kan, for plutselig har vi ikke hverandre lenger.

Gi en klem….det koster så lite.
Gi nærhet og godhet.

 

Ønsker alle en god og fin søndag

 

Irritert……men på hvem ?


God morgen…..formiddag eller ettermiddag….du bestemmer.
Eg liker å komme med opp tidlig, for å få mest ut av dagen…..(det er noe som har blitt mer og mer viktig for meg de siste årene)….det å bruke dagen.

Kanskje ikke hver dag den brukes til noe like nyttig som andre dager, men det har blitt viktig å få mest mulig med meg av dagene, iallefall ikke sove vekk dagen, det blir rett og slett bortkastet dag.

Når en da er våken mange ganger, ser på mobilen….
nei den var gått i svart….tom for strøm.
Hører barn og barnebarn stå opp,
sover litt mer….
våkner og ser på mobilen (har jo glemt at den var svart)
sover litt mer og holder på slik noen ganger til før en klarer rulle seg ut av sengen….
(kroppen kjennes ut som den har fått juling)…
Ut til kjøkkenet og kobler mobilen til en kabel og i veggen,
slår på telefonen og ser på klokka….
ser på klokka igjen…
OG IGJEN….
POKKER HELLER…
og trur ikke det eg ser…..
11.45
KVART PÅ TOLV !!!!!!!

Blir kjempeirritert !!!
Er det mulig?
Sove vekk hele formiddagen ?
Blir så skuffet….over meg selv….er det mulig ,
nå har eg kastet bort halve dagen.

Og neste tanke som kommer er  :
stakkars barn og barnebarn som var tidlig oppe,
de var helt sikkert like trøtt som meg,
om ikke enda trøttere.
Og så blir eg enda mer irritert over meg selv.
Eg har da vel ingen grunn til å måtte sove hele formiddagen,
det er jo andre som er mer sliten enn meg…..
og de sover ikke !!!

Natt til lørdag sov eg bare noen timer…
og lørdag var det full rulle hele dagen.
Natt til søndag fikk eg heller ikke sove før på morrakvisten,
søndag var eg bare sliten,
men det var det jammen andre som var også etter sommerdans og rangel.
Natt til mandag sov eg godt og var oppe tidlig og brukte dagen sammen med barnebarn og barn
og hele kvelden humpet eg rundt i en traktor og var med på å slå og lage rundballer
(sikkert derfor kroppen kjennes ut som den har fått juling) og det ble ikke kveld før i halv 11 tiden.
Men er det noe stress da,
var en som nærmer seg 84 år der eg var….
han sov sikkert ikke vekk formiddagen i dag !!
Og han som sist stoppet traktoren hadde da gått i ett siden 8 i går morgen..og tatt seg tid til 1 måltid skikkelig mat…
han sov heller ikke vekk formiddagen i dag.
Nei det var det eg som gjorde !

Det er ingen eg klarer å bli så irritert på som meg selv, og samtidig så føler eg at eg ikke strekker til.
Eg skulle jo ha gjort både det ene og det andre, hjulpet den ene og den andre,
malt hus med noen,
det burde eg gjort.
Samtidig så har eg jo selv hus som skal både vaskes og males på, allikevel føler eg at eg burde stille opp og hjulpet 2 av barna med husmaling.
Er jo merkelig å tenke slik i grunnen, men det gjør eg jo.
Så skulle eg gjort litt her eg er, joda gjør jo litt men burde gjort mer.
Kjenner på følelse av å ikke klare strekke til.
Alt eg selv tenker eg burde ha gjort og gjerne ville he gjort for andre.

Eg skulle ha vært supermann, da kunne eg gjort alt eg kunne tenkt meg å gjøre for alle mine og andre også, uten at det kostet meg en kalori krefter.

Det er også et par venner eg burde besøke.
Og så sover eg vekk en hel formiddag!!
Irritert i dag ?
Ja !
På hvem ?
Meg selv og følelsen av å ikke orke alt eg ønsker lenger.
Men hva hjelper det….ingenting.
Det er på tide å legge vekk irritasjonen og bruke resten av dagen best mulig

Ha en fin dag alle sammen

 

Desembergleden…julegleden ?

God kveld til alle lesere.

Ei stund siden sist innlegg men det har rett og slett ikke vært tid til blogginnlegg.
Men nå er eg hjemme og tankene kommer……
tidligere var desember og julen min tid,eg var glad i julehøytiden, glad i å pynte til jul på kjøkkenet til 1.søndag i advent og så litt etter litt lage jul frem til juletreet ble pyntet lille julaften etter at ungene var i seng.
Slik er det ikke lenger, eg har pyntet juletre, enten det har vært en edelgran eller en annen type tre, som f.eks en stor brake som eg et år brukte, mye tidligere enn lille julaften. For hvorfor holde på tradisjonen en hadde når ungene var små når en ikke har unger boende hjemme lenger?
Da er det lett å endre den tradisjonen.
En er jo også som menneske stadig i endring.
Nå tenker eg at hadde eg hatt kunstig juletre ( som eg ikke har) så hadde eg gjerne pyntet det til 1.søndag i advent, for hvorfor ikke? Da kan en nyte det fine treet frem mot jul, få julestemning av det kanskje.

I går kveld tok eg en lengre busstur og det var mye å se på den turen. Julepyntede hager, juletrær og stjerner i vinduer. Noen hadde en stjerne i vinduet, mens andre hadde en stjerne i HVERT vindu, det er veldig forskjellig hvordan vi pynter. Og noen hus hadde ikke noenting, kanskje de ikke hadde fått tid til å henge opp stjerne….eller kanskje de rett og slett ikke gjør det, for ikke alle feirer jul.

Vel hjemme var det ingenting, ikke noe som minnet om at det var 5. desember,
ingen adventsstjerne 
ingen adventsstake eller julelys ute.
Det var helt tomt.

Og det føltes merkelig for i uken som har gått siden sist eg var hjemme har eg et par ganger hatt følelese av julestemning.
Som når vi ( min ene sønn og eg) hengte opp store adventstjerner i hytta vi har jobbet med siste uken, for så å sette på strømmen.
Eller når en så ut vinduet og så det ble hvitt ute, det snødde.
Da sang vi ….det snør det snør tiddelibom.
 

Men det var da, nå snør det ikke ute, men regner.
Nå har eg hengte opp julegardiner i stuen og to stjerner, en stor i stuen og en mindre i kjøkkenvinduet, men hvor er stemningen, julestemningen ?
Nei det aner eg ikke, for den er ikke her iallefall.
Kanskje den ligger igjen på fjellet….ikke vet eg.

Ønsker dere alle en fin kveld…med litt julestemning nå frem mot jul 🙂