God kveld til dere som leser.
Det er sommerferie for mange, men enda ikke for mange av dere.
Men det nærmer seg.
Og hvor går så turen i år?
Med en lav krone og dyrt å feriere i utlandet har nok mange av oss tenkt på en norgesferie.
Og hvorfor ikke, vi har en hav av flotte steder i vårt langstrakte land, utrulig mange flotte steder å se og oppleve.
Eg kommer nok aldri til å få oppleve hele vårt land, men eg gjør så godt eg kan for å få med meg mye av det. Ved å kjøre nye veier mest mulig og se og oppleve at der bor mennesker så mange steder, ikke bare langs den raskeste og lureste veien, men også langs mang en sidevei og utkant.
Og det er det eg tenker med å oppleve, se nye steder, oppleve at her er det også et samfunn og et folk.
Min tur går nordover, og det er langt, vi bor i et langstrakt land.
Nordover, til et sted en føler ro…
til et sted der en bare er……
til et sted der tiden er litt roligere….
et sted en prater med hverandre, enten man kjenner hverandre eller blir kjent.
Som halvt nordlending finner en kanskje et sted der en føler seg litt “hjemme” selv om man ikke er hjemme.
Det er vanskelig å forklare og sikkert enda vanskeligere å forstå,
men det er ikke så viktig egentlig.
Hva andre forstår og ikke forstår.
Bilen er klar,
eg ikke helt klar….
for eg har et lass med uro og angst eg skal ha med meg, og det er dette som ikke alltid jobber sammen med meg og som eg bare kan pakke inn i et skap i bilen.
Men eg skal starte bilen i morgen eller dagen etter,
og så går veien mot nord.
Det blir et stopp i helgen med noen av mine og så starter turen nordover mandag,
med et barnebarn i bilen som aldri har vært i Nord Norge.
Turen går oppover og til helgen plukker vi opp en sønn, og en far, i Bodø.
Ønsk oss lykke til.
Det eneste vi ønsker oss er at det ikke blir regn hele tiden.
Og en fin tur i fjæra for å finne kråkeboller, skjell og “Mariasypute” en opplevelse i seg selv.
PS. Bildene er fra tidligere turer i nord da mine barn var små.