God kveld til alle.
Som overskriften sier så er det noen som rett og slett bare ligger henslengt i sofaen ,
under 2 puter faktisk,
og blir liggende og liggende.
Men nei,
ikke eg, men pcen.
Og uten å bruke pcen blir det ingen blogginnlegg.
For eg synes faktisk det er mye mer styr å bruke mobilen til slikt,
liker best å bruke pc når eg skal skrive en del.
For å vinkle tilbake til sist innlegg der eg lurte på hva som var normalt,
så er sikkert ikke det å bruke pcen helt normalt heller for en del som skriver blogger,
men de om det, gjør som passer en selv best.
Tiden går.
Er det en ting som er sikkert så er det akkurat det.
Uansett tilstand,
uansett hva som skjer med oss og rundt oss så er det en ting som er 100 % sikkert,
og det er at tiden går.
Eg har ikke tall på alle de ganger eg føler for å dra hardt i handbremsen
og skrike ut….
STOPP…
BREMS NED LITT….
men det hjelper ikke.
Det er så mange ganger eg ønsker tiden kunne gått litt senere,
at eg hadde mer tid,
men nei…..
tiden sakker ikke ned fordi eg ønsker det.
Eller fordi noen som helst ønsker det.
Eg må ærlig innrømme eg sliter endel med akkurat det,
at eg føler tiden går fra meg.
Og det er plagsomt faktisk.
Spesielt ganger der eg føler eg mister mye.
Mister tid med mennesker eg gjerne skulle hatt mer tid sammen med f.eks.
Men da handler det vel kanskje om prioritering vil mange si.
Men hvordan prioriterer man seg selv opp i små partikler for å få tid til alt,
tid til alle?
Det er vel slik at man skal ikke få tid til alt og alle kanskje ?
Og kanskje det er der følelsen kommer……
følelsen av å ikke strekke til….
følelsen av å ikke få tid nok….
fordi tiden går så fort.
