Reise uten kontroll

Så skal eg snart ut å reise igjen, utenlands.
Og selv med flyskrekk og angst så er det noe eg ser frem til, for det å få reise og oppleve andre
steder i verden, det er flott.
Nå skal ikke reisen min gå til et ukjent sted, nei langt derfra.
Eg skal reise til Polen, nærmere bestemt Gdansk. Og der har eg vært mange ganger tidligere.
Hva forbinder eg med Gdansk ?
Jo det kan sies med et ord….tannlege!


For flere år siden startet eg mine Gdansk turer med samme mål hver gang…tannlege.
Mye billigere enn i Norge og de er knallflinke.
Hvordan har det seg at eg føler vi nordmenn  tror vi er så gode på ting ? De er nemlig like gode i Polen, og vel så det.
De ligger like langt fremme som oss, kanskje mer, det er bare vi som ikke vet det.

Men selv om mine reiser har vært tannlege relatert så har eg fått sett og opplevd mye på mine turer.
Det var ikke før eg stod der at eg fikk vite at 2.verdenskrig den startet nemlig akkurat der….i Gdansk.
Dette minnesmerke er reist av akkurat den grunn.

Eg har hatt mange fine turer dit, med søsken og med mine barn, og også alene.
Minner, koselige minner.





Sopot  ligger bare en kort tur fra sentrum i Gdansk, et flott sted. Med sydenstrand og et yrende folkeliv.
Nydelig sted å finne roen,
ruslende ut på den lange piren.
Der har eg vandret både sammen med mine og alene.



Men altså, mine turer har vært tannlege relatert, det blir ikke denne turen.
Jo hadde eg vært smart så hadde eg tatt noen tannlegebesøk i samme slengen, men nei…eg orker ikke tannlege nå.
Så hva skal eg til Polen for nå da ?…..
Jo eg skal til Polen for å være barnevakt !!!!
Det blir en helt ny setting rett og slett.
Barnevakt i Gdansk !  Joda det må jo bli greit det vel?

Men det som er merkelig… det er at eg har null kontroll , og derfor er eg heller liksom ikke klar til å reise.
For det er alltid eg som har kontroll, eg som har billetter, eg som har kontroll over stedet en skal bo osv.
Og denne gangen har eg ikke det.
Eg vet ingenting.
Annet enn at eg skal reise og hvilken dag eg skal reise. Resten og for å si det sånn…alt…vet sønnen min.
Merkelig situasjon….eg er bare med på lasset….barnevakten 😉
Men men, tur blir det og oppdatering…….. det kommer 😉

 

Ha en flott torsdag alle sammen 😀

 

Tysk militærfly nesten på terrassen

Det var helt utrolig rett og slett.
Fredag var eg utrolig tidlig oppe, før fuglene nesten, og etter bare litt over 1 times søvn så følte eg meg litt ør i hode rett og slett.
Som alltid, så sant det ikke er iskaldt eller sprutregner så har eg terrassedøren stående åpen.
Hva eg egentlig holdt på med inne kan eg overhode ikke huske, men plutselig merket eg en sterk dur utenfra,
som et fly….som en nesten kunne tro landet utenfor !
Eg begynte nesten å lure på meg selv…nå er du overtrøtt altså, men lyden…den var jo der.

Eg grep mobilen og gikk ut, for så å se et fly som hadde passert huset…men som fløy utrolig lavt.
Har aldri sett et fly så lavt, bare helikopter som går inn for landing.
Merkelig tenkte eg samtidig som eg tok dette bilde….

Men det som var enda merkeligere…lyden var jo så sterk enda !
Veldig sterk.
Og eg snudde hode og såg til venstre…..og rett på et fly !!!
Det var mildt sagt lavt…..og helt utrolig syn.
Her stod eg på terrassen som bare ligger 50 cm over bakken…..og det føltes som eg såg rett på flyet!
Eg ble temmelig paff, men klarte faktisk ta bilde, utrulig nok.
Husker eg tenkte at det kunne jo ikke være mulig å fly så lavt, de kom jo til å fly inn i noe.

Senere fredagen fortalte eg noen dette og eg husker det var sagt i samtalen at de måtte jo da fly så lavt at de ikke ble sett av noen radere.
Eg har tenkt mye på disse 2 flyene  og i dag fikk eg faktisk svaret på den merkelige flygingen da eg åpnet en avis og der var jo flyet.

Overskriften var : Tyske militærfly over Nordhordland, de fløy rett over trekronene.
I avisartikkelen står det videre at Forsvarets hovedkvarter sier at det sannsynligvis var en treningstur nedover vestlandskysten av 2 tyske C-160-fly.
Dei driv blant annet med lavflygnings- og navigasjonstrening.
Det er noe en gjør mellom anna for ikke å bli sett på radar.

En nær opplevelse var det i alle fall. 🙂

Ha en fin kveld alle sammen.

Nytt teppe :)

For et par uker siden gikk eg rundt meg selv flere ganger for å finne på noe eg kunne gjøre på mens eg såg filmer eller annet på tv om kveldene.
Når eg er hjemme hos meg selv glemmer eg jo å sette på tven, så da driver eg med mønsterstrikk både sent og tidlig, ting eg må følge med på mønsteret på mener eg da. Men når eg ikke er hjemme brukes kanskje kveldene til en del tv,
filmer, serier eller noe i den dur.
Og eg klarer IKKE sitte bare å se på tven, det fungerer veldig dårlig. Da sitter eg og klorer på hud på fingrene, og lager meg rett og slett sår på fingrene.
Så hendene må ha noe å gjøre.

For ikke lenge siden var eg ferdig med et heklet babyteppe, det passet godt til tv titting, så hva med å lage et større teppe, i diverse garn eg hadde liggende ?
Som sagt så gjort og eg startet på et teppe med bredde på litt over 1 meter.
Veldig greit å slenge over seg  visst en føler behov for det på sofaen eller i en stol, og også greit som sengeteppe på ei 90 cm seng.

Eg kom vel ca 30 cm på teppet før eg reiste hjem, og lot teppe bli liggende der eg ser mest på tv for det er jo der eg trenger slikt arbeid.
Sist uke var eg tilbake og klødde i fingrene etter å få hekle mer på teppet.
Det kan nesten virke som eg såg tv hele uken, men det gjorde eg ikke , ikke på dagtid, men da var det så gøy å hekle på at eg heklet både om dagene og om kvelden.
Og vips ….så var teppet ferdig ! 🙂
Dvs. det kunne ikke bli større for eg hadde ikke mer av garnet eg hadde brukt.

Eg har brukt garn eg hadde liggende, en del kjøpt på Europris og også noe kjøpt på Obs.
I tillegg har eg brukt opp en god del garn eg hadde fra Ice Yarn.
Heklenål nr 5

Teppet ble 1.08 m bredt og 1.73 m. langt.
Veldig fornøyd og veldig klar for å starte på et nytt…fargene er allerede på plass i hodet 😉

Ha en riktig fin lørdagskveld 🙂

 

Herlig med frukt rett fra treet

God kveld alle sammen.

Da er vi komme til slutten av august og for alle de som har frukttrær i hagen er det ei herlig tid der en kan rusle rundt og nyte synet av frukt som blir moden på epletrær, plommetrær osv.
Plukke seg ei plomme, kanskje fra et Opal plommetre og nyte den herlige smaken.
Det må jo være det aller flotteste med tiden vi er inne i.

Eg er så heldig å få ta del i en slik hage i år , der det finnes flere sorter både epletrær og plommetrær.
Og det er en nytelse.
Eg er jo litt av den typen som synes plommene er best når de er “nesten” modne, litt sure kanskje, men samtidig
herlige. Godt å gå og småspise på.

Mange tenker kanskje at de må ha store hager for å kunne ha plomme eller epletrær men det trengs ikke.
Det var i gamle dager det ..at slike trær var store svære trær som tok mye plass.
Men trær trenger ikke være store for å bære frukt, langt ifra.
En kan fint ha et par tre, til og med på balkonger, ved å bruke et litt stort plantekar så går det helt fint, og treet trenger ikke være høyt, nei en kan holde de lave, det går helt fint.
Enkelte typer trenger en jo to av for å få frukter på men det finnes også typer der det er nok med ett.
Og det finnes jo epletrær som har tre sorter epler på samme treet.

Men eplene i hagen er ikke modne enda, nå er det først plommene sin tur.
I går var eg med og samlet inn litt plommer, 3 forskjellige sorter, men bortsett fra Opal plomme så vet eg dessverre ikke navnene siden dette er i en gammel hage.

Noen av plommene havnet i en skål på bordet,
andre havnet i poser i fryseren og de har eg tenkt å lage plommegrøt av senere.
Et Norgesglass ble også stappet fullt av plommer, det skal lages plommelikør og den vil være klar til jul.


Mye godt en kan lage….visst en ikke spiser opp plommene før en kommer så langt 😉

Følg gjerne siden Hageglade på Facebook der en kan få massevis av gode tips både til blomster, grønnsaker
og mye annet for hageglade 🙂
https://www.facebook.com/groups/hageglade/

Ha en fortsatt flott kveld 🙂

 

Utendørs oppussing

Det er ikke bare inne en kan pusse opp og på den måten gjenbruke gamle ting, denne uken tok vi skrittet ut på en terrasse og pusset opp noe der.
Noe som sikkert engang hadde vært et fint trekantet blomsterbed. Men første gang eg såg det såg det ut som en innhengning til et lite beite, masse gress og noen planket som kunne vært tatt fra en westernfilm til å binde hesten til.
Rett og slett lite fint og dette var midt i en stor terrasse.

Tidlig i vår fjernet eg gress og torv og når det ble jord til overs fra et annet sted så ble det fyllt oppi trekanten,
med tanke på at en dag skulle dette fikses.
Det ble handlet inn terrassebord på tilbud hos Monter + 3 sekker bark, 1 rull duk hos Europris og 3 planter på nattåpent 50% tilbud hos Plantasjen torsdag kveld.

Og fredag var dagen kommet og slik såg det ut fredag formiddag :

Vi fjernet ikke det pinne gjerdet som stod der, slo det bare litt lengre ned.
Så lot vi de nye bordene gå helt ut i spissen på trekanten.
Her har vi komme godt i gang.

Så fjernet vi plankene (til å binde hestene i) og rekke nr 3 fikk terrassebord både på utsiden og på innsiden.
Deretter ble det lagt toppbord på.

Så var det duken, 1 Smagrad tuja hentet et annet sted i hagen og 3 planter kjøpt på Plantasjen. 
3 sekker bark ble lagt på til slutt og så ble det pyntet med litt solcelle lamper , 2 oljelamper , et hjemmelaget
betongblad og en rund stein funnet i hagen.
Og plutselig fredag ettermiddag var det stygge bedet midt i terrassen blitt ganske så flott.
Vurder selv. 🙂


Kanskje litt mye “stæsj” oppi men men …det kan endres etter lysten

Ha en flott søndagskveld 🙂

 

Sylinder kommode makeover

I dag har eg gjort ferdig en spesiell kommode, den er som en sylinder  ca 150 cm høy og med 7 store skuffer.

Fikk fatt i den på finn.no og synes den var artig og spennende.
Den var helt mørk brun da og eg kunne ikke tenke meg å ha den i den fargen så da var det frem med malerkost.
Slik såg den ut når eg overtok den

Den ble vasket med kraftvask og kostet på 3 strøk med kalkmaling før eg ble fornøyd,
deretter pusset ned og har stått lenge slik før eg i det siste har gjort den helt ferdig.

Kjøpte 1 rull tapet og tapetserte alle skuffene, både i bunn og på sidene.
Til slutt smurte eg den inn med sealer pga at eg skal ha den på badet.
Har brukt om igjen samme handtak som var før for eg synes dei passet godt til stilen.


 

Kjekt å være ferdig med den og nå pusses et annet baderomsmøbel opp i samme stilen.
Snart ferdig med den også , så kommer nok bilder senere.

Ha en fortsatt fin kveld 🙂

Kveld på kirkegård uten dødsangst

Eg er ikke så fink til å besøke mine besteforeldres graver.
Tidligere var eg mye flinkere, da likte eg å gå på kirkegårder, sitte på en benk og bare føle ro.
For eg følte en god ro ved å sitte der.
Men så etter den store angst smellen for en del år siden da dødsangsten gjorde så stort innhugg i angsten så kunne eg overhode ikke gå inn på kirkegårder.
Visst eg ikke da var neddopet på tabletter.


Det var egentlig som å få et trykk rett i fleisen når det plutselig ble slik.
Eg som likte å se på kirker og gravsteder alle steder eg kom og som gjerne tok turen til akkurat kirkegården en stille kveldsstund. Der var det fred….der fant eg ro.

Så med et knips så ble det snudd helt på hode, ingen ro, ingen fred, bare panikk og dødsangst.
Når eg ikke engang kunne bla i en avis fordi eg kom til en side med dødsannonser og da slo angsten til med en gang…hva i all verden hadde eg på en kirkegård å gjøre?
Ingenting.
For der var ingen ro der for meg lengre, for meg ble roen snudd om til uro.
En uro som tok helt over for fornuftige tanker og panikken tok over.

Så det tok tid, lang tid, før eg kunne gå inn på en kirkegård og kunne føle meg nokså okei….
kunne takle å gå der uten at dødsangsten rev og slet i meg og tok fra meg all fornuft.
Nå kan eg gå inn og være der litt og gå ut igjen.
Men roen som var det før, det fredelige ved å være på en kirkegård, nei det kan eg ikke kjenne.
Kanskje det vil komme tilbake, kanskje ikke.

Men denne kvelden da solen laget et så fint lys over kirken og kirkegården, så kunne eg i alle fall stoppe bilen, gå innom mine besteforeldre og min onkels graver, ta noen bilder av kirken og bygden der eg levde mine første år.
Det er i alle fall bedre enn å ikke klare gjøre det og det er eg veldig takknemlig for.

Ønsker alle en fortsatt fin kveld !

 

Det er blitt 6 år nå….

Tiden går så fort, det er allerede blitt 6 år siden min far døde, vanskelig å forstå egentlig.
De siste dagene har det vært mye tanker rundt dødsfallet og minner.
For det er kun det en sitter igjen med etter noens død…..minner.


Men en kan også sitte igjen med noe annet…..anger.
Eg vet så godt at den angeren er ikke berettiget, det er den ikke.
Men skulle så gjerne vært mye med i Nord -Norge med både ungene mine og meg selv, mye mye mer.
Det skulle ikke måtte gå årevis mellom hver gang en var der nord, men med 5 unger var det jo aldri snakk om å kunne ta fly nordover i skule ferier og lignende, det kostet 10.000 kroner det, altfor mye for en person som var hjemmeværende med ungene.
Så det ble ikke ofte nei, det ble flere år mellom hver gang, opp til 5 år og det er jo altfor lenge.
Det gjør meg trist å tenke på rett og slett.


Mine barn fikk ikke den store tilknytningen til Nord Norge som de gjerne skulle ha hatt, og det var lite eg klarte gjøre med det.

Eg voks opp med ingen tilknytning  til Nord Norge. Den tilknytningen måtte eg selv lage fra eg var 18 år og oppover.
Men eg fant den og eg fant den fort, for eg skjønte fort hvem eg var mest lik og følte mest tilhørighet med.
Selv etter å ha vokst opp med min mor på Vestlandet uten noen form for kontakt med min far og min fars familie, så kom eg plutselig “hjem”.
Mine tanker og mine følelser fant sitt likeverd, sitt hjem.
Eg fant “mine”.
En merkelig opplevelse som for alltid vil stå for meg som noe fantastisk.
Fra å være et sted der en aldri føler en hører til…til å finne en fred og en ro som strekker seg høyere enn en kan forstå….det er utrolig.
Det er å komme “hjem”.
Eg hørte til et sted….eg som aldri hadde hatt følelsen av å høre “hjemme”….eg kom “hjem”.

Og mitt hjem det kom eg til allerede i Trondheim der eg hadde 2 av mine tanter boende da. Eg kunne komme dit og vi satt ved kjøkkenbordet og drakk te med brunt sukker i… hele kvelden og en god følelse av å være kommet hjem til sine bredde seg i hele kroppen. Eg var allerede da “hjemme”

Eg reiste lengre nord og det var en fred i sjelen på stranden og blant måkeskrik og endeløse lyse netter, eg hørte til der, der var en ro som eg aldri hadde funnet.
“Hjemme”.
Hvorfor følte eg meg ikke som en turist?
Nei eg fant roen, den gode roen.
Mitt tap er at eg aldri var der nok, det gikk for lang tid mellom hver gang, på grunn av en eneste ting….penger.
Å ha penger nok til å ta med seg 5 barn og reise…det er ikke gjort så lett.
Og hvem andre kunne forstå viktigheten av å være der enn eg?…….ingen!

Så det ble som det ble da…ingen kan endre på det.
Og de siste årene har eg vært mer nordover enn tidligere…..nå er det kun eg som reiser, mine barn er voksne.
Men min far, mine barns bestefar, han er også borte.
Nå er det bare graven hans eg besøker, forferdelig trist, men sannheten.
Men fortsatt er det som å komme “hjem” og eg lengter nordover.
Eg vet hvor eg hører til.
Hvor mange av mine barn eg har klart å vise hvor eg hører til…nei det vet eg ikke,
men at eg snart må reise, det kjenner eg.


Heklet babyteppe

Familien vokser stadig og et nytt barnebarn er på vei.
Samtidig rammes eg av mangel på armer som eg har skrevet om før….det går ikke fort nok med de 2 armene eg har føler eg, eller så er det tiden som går for fort.
Ikke vet eg men eg gjør så godt eg kan i alle fall med senebetennelse som aldri får fred til å gå over,
det er jo så mye eg gjerne ville ha laget , både til store og små.

Så ble det babyteppe i bomull nå, veldig gøy hekling og lett tv hekling.
Ikke i duse babyfarger men i knallfarger, tok en sjanse på at mammaen likte fargene og det stemte 🙂

Teppet er heklet i bomullsgarn fra stoff og stil og heklenål nr 3.
Av restene lages det en koseklut men den er ikke ferdigstilt enda.
Kjempekjekt “går av seg selv” prosjekt rett og slett 🙂

Ha en fin kveld alle sammen, med eller uten strikkepinner og heklenåler 😉

Fotogen Maine Coon

Eg kjenner ei gammel dame, av rase Maine Coon.
Flora heter ho…som kommunen ho bor i.

Sær og spesiell er ho og vi var i flere år ikke bestevenner bare så det er sagt, langt fra bestevenner mildt sagt, men nå er vi det og ho kommer mer enn gjerne til “mor” når mor er på besøk.
Vi er ikke glad i vinteren noen av oss så vi har jo litt felles kan man si.
Ei gammel dame…men fotogen ?….. så absolutt.
Og selv om Vestlandet regner litt bort om dagene så har vi solglimt og da lever Flora “det gode liv”

En hilsen fra Flora i Flora kommune 😉 ei gammel dame som nyter liver i hvert solglimt.
Kanskje vi kan lære av henne…akkurat det.

Ha ei riktig god natt fra et regntungt vestland 🙂