I morgen blir det en ny “støttekontaktdag” som eg kaller det. Min mor skal ha med seg følge til sykehuset og avdelingen for demens for oppfølging og sikkert nye tester. Og siden det var eg som var med sist gang, var det vel litt logikk i at det ble meg denne gangen også. Dessuten er det vel meg det passer best for siden eg ikke er i arbeid, og det er greitt for meg.
Sist gang tok eg beroligende tablett før eg gikk hjemmefra om morningen, og nå sitter eg og er veldig usikker på om eg skal eller ikke skal ta i morgen tidlig også. Det har jo med at det er eg som skal følge og ta meg av min mor, blir eg dårlig og får et anfall av angst så finnes det ingen måter ho kan ta seg av meg på. Ho har aldri vært tilstede når eg har hatt angst, og eg kjenner henne så godt at eg vet ho ikke hadde kunnet vært tilstede for meg på en god måte i et slikt tilfelle. Så hele settingen er litt sånn ” den halte og den blinde “, ho som ikke vet noe om kor ho skal gå osv, og eg som ved et panikkanfall kan risikere å havne på legevakten.
Ellers er eg veldig spent på hva som vil skje med dei nye testene, kommer ho til å skåre knallgodt på testene denne gangen også, slik ho gjorde sist gang ? Dette blir tredje gangen ho tar slike tester. De 2 forrige gangene har ho skåret så høgt at det har ikke vært noe grunnlag til å sette noen demens diagnose. Problemet er at den skåringen på tester ikke samsvarer med virkeligheten. Nå har eg også snakket med en person som hadde sin x svigermor til slike tester også. Damen skåret så fantastisk godt på testene, ho hadde 27 av 30 svar riktige, og det er jo klart en virker jo ikke mye dement da. Men hjemme var damen nesten en fare for seg selv, med kokeplater som ikke ble slukket osv. Så damen fikk jo masse hjelpemidler, både bryter til kokeplater og kaffitrakter + alarm.
Alarm ja, det er jo også et tema som kommer til å komme opp i morgen. Fordi sist ho var der sa ho ja til å få alarm, men ho har jo ingen alarm. På grunn av dum oppførsel fra personen som kom og skulle montere boks for alarm, som gjorde min mor livredd og rasende, nektet ho å ha alarm. Enda alle forklarte henne, og enda hjemmehjelpen sa de kunne fjerne boksen igjen og ha nøkkelen på hjemmehjelpens kontor….så nei, ho nektet. Og sitter i dag uten alarmen. Og kommer sikkert til å bli sint i morgen når det skal snakkes om, komme til å banne å steike og kalle vedkommende som gjorde feilen både en helvet og en som burde vært innesperret. For det er det ho sa til kommunen.
Så joda det kan bli en spennende og utfordrende dag i morgen. I tillegg må vi i en oppsamlingsdrosje, og derfor komme der tidligere enn nødvendig og vi kommer til å måtte sitte på venterommet en time før ho skal inn til time. Nå vet eg svaret……Eg tar nok en tablett.
Etter en ettermiddag i totalt kaos med å lete frem ting og prise ting til garasjesalg på søndag, har nå stillheten senket seg. Ei stund var det totalt kaos her, nå er det litt mer oversikt, tingene ligger stort sett et sted, priset og klar til å bæres ut. Nå er det i carporten jobben ligger. Der er det ikke ryddig, ting må fjernes, det må lages til bord eller lignende til å sette alt på. Men eg har morradagen til å gjøre det på så det skal gå bra. Dette garasjesalget har eg snakket om lenge, men eg trengte et spark for å komme i gang rett og slett. Det sparket fikk eg, fikk skrevet lapper og hengt opp i går og i dag, annonsert på facebook med beskjed om at eg håpet mange kunne hjelpe å dele så mest mulig fikk vite om det. Og da MÅ en jo liksom gjøre noe, en kan ikke annonsere og så bare sitte der. Det er ikke alltid lysten og “orken” jobber sammen nemmelig. Det hender de sliter hver sin vei. Lysten roper : “YESSS eg er med !!! ” mens “orken” tenker : “HJEEELP eg orker ikke. “ Så slites en mellom desse to, og det kan en utrulig nok, rett og slett bli veldig sliten av. Det høres teit ut, eg vet det, men eg vet også at det er sant at det kan fungere slik. Det er da eg kan tenke : skulle ønsket eg hadde den energien eg hadde som 20 åring, 25 åring, 30 åring 35 åring. (lenger kan eg ikke si, for da merket eg mer og mer at energien forandret seg) I dag kan eg bli så sliten av en times kamp mellom “lysten” og “orken” at eg kan måtte legge meg en times tid å slappe av. Dumt, men sant.
Så i siste minuttene av behandlingstimen min i dag hos psykomotorisk fysioterapaut nevnte eg så vidt at eg skulle ha garasjesalg søndag og fikk da spørsmålet: “Orker du det da, det trengs litt overskudd til å gjennomføre det.” Da merket eg at eg stengte av, nå er det å prøve å stå i det, og å gjennomføre. Så får eg kvile på mandag.
Hvorfor hjerter og engler ?
Det er utrulig kor mye tid en kan bruke bare på å finne et navn til denne stakkars bloggen. Trur eg brukte nesten 2 hele kvelder før noen ord ramlet inn i hode : “Mor hvorfor har du så mange engler ….og så mange hjerter ?” Et av mine barnebarn spurde det spørsmålet. Engler har eg alltid likt, men det er ikke før de siste årene at engel etter engel har snaket seg inn i mitt hjem, enten som figur, eller på bilder og diverse gjenstander. For meg er det en ro over engler. Og en renhet. Dessuten minner det meg så veldig om min tante Unni og hennes sted, et sted som for meg alltid har stått som et nydelig sted.
Hjerter kom plutselig av seg selv på en måte, og eg samler hjertene rundt et gammelt vindu eg har hengende i stua, der passer de så fint.
Bloggen Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.
Hashtags Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/
Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.
Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.
