Dagen som eg ikke trudde eg måtte møte på en slik måte som eg gjorde….
den kom.
Den kom i går og i dag har eg ikke fått til noe, kroppen har ikke orket, eg har følt meg tom og
tiltaksløs.
Gårsdagen har bare surret i hode.
Det er nesten som det er eg som har en demens diagnose og ikke min mor.
Eg husker bare bruddstykker….for så å huske andre bruddstykker. Eg snakker med yngste datteren min
og føler meg veldig usikker….sa eg det her i går?
Eg snakker med mine søsken og vet ikke hva eg sa til dei i går….ka husket eg i går? …husket eg å si det ?….
fortalte eg det? …repeterer eg meg selv no ?
Min søster var med i hele går…eg må spørre henne for eg klarer ikke holde alt samlet slik dagen i går var.
Alt er bare kaos i dag.
Klart en hjelper sin mor.
Forresten…er det så klart at en gjør det ?
Uansett hvordan en blir behandlet av den en prøver å hjelpe ?
Hvor mye og hvor lenge skal en klare å gå på akkord med seg selv?
Er det okei om en ikke klarer mer ?
Høres det okei ut at en blir totalt utslått og må ta beroligende for å holde seg selv oppe
når den en hjelper trakker på en med viten og vilje ?
Når beskjeden en får er at ting blir sagt for å provosere den som hjelper.
Kor lenge skal en bli behandlet som søppel….
med beskjed om at en aldri skulle ha vært født ?
Og allikevel stille opp som en selvfølgelighet….for å hjelpe.
En dag orker en ikke mer……………..
Vanskelig å kommentere eit slikt innlegg. Så eg nøyer meg med å sende deg ein stor klem eg
gretashobby: Ja det er ikke det letteste tema å skrive om heller, men eg er nødt til å skrive av meg litt. Og klem er godt det så den tar eg imot med takk 🙂
Sender en klem tilbake med ønske om en fin dag.
Å bli gammel og hjelpetrengende er ikke lett og når hukommelsen svikter så blir det ikke enklere og når noen andre som ikke trør til og hjelper kritiserer, ja da er det ikke lett å være hjelper…
En skal tenke seg i den andres sko før en kritiserer. det er alltid lett å stå på utsiden og mene noe…
Noen ganger er det ikke fasitt på en pproblemstilling…
Men jeg vet at du ikke er alene om å ha det slik men jeg tror det er et tema det ikke snakkes så mye om så det er modig gjort av deg å ta det frem i lyset…
Det eneste jeg kan er å sende deg en stooooor klem <3
Det er ok å ikke klare mer, vi er ikke maskiner. Din dårlige hukommelse er nok et resultat av akkurat det……at du er utslitt. Gi deg selv litt rom nå Marianne. Stor klem
flink du <3
tepausen.blogg.no: Tusen takk for klemmen. Eg synes det er viktig å ta opp slike ting, både for råd og også for tilbakemeldigner fra andre i samme situasjon
Ha en fin kveld 🙂
Vigdis: Tusen takk Vigdis. Ja eg kjenner godt at det virker inn på flere måter. Hadde eg bare klart å koble ut no, men det har eg ikke klart enda. Ha en fin kveld
Benedicte Arntzen: Tusen takk. Er litt usikker på hva du mente eg var flink med….det går ikke så fort rundt i hode disse dagene. Ha en fin kveld 🙂
Takk for det. Ha en riktig god natts søvn når du legger hodet på puten og en fin dag i morgen