Som et sjokk kom det…
midt i julefeiringen.
Plutselig dukket det opp på tv-skjermen :
Ari Behn er død

Trudde ikke det eg såg
og heller ikke klarte eg å forstå det.
Hjerteinfarkt sa eg høyt.
Det skulle vise seg å være noe helt annet,
det kom åpent og ærlig ut at han hadde valgt å avslutte livet sitt.

Så uendelig trist.
Og på listen over de mange som har gjort samme valg.

Det er så mange mennesker der ute som sliter så mye mer enn vi aner,
og det er så veldig mange måter en kan slite på.
Bryr vi oss nok om hvordan andre mennesker egentlig har det….
eller har vi bare tanker for oss selv og kanskje våre aller nærmeste?

Eg tenker hver gang det nærmer seg jul, på alle ensomme, på alle som sliter både i hverdagen og også da spesielt i julehøytiden som liksom skal være så flott og fin.
For veldig mange er den nok slett ikke hverken flott eller fin.
Det er nok mange som gruer seg spesielt til julen av mange grunner.
Eg har jo lagt merke til at endel mennesker har blitt flinke til å åpne hjemmene sine for andre som ønsker noen å være sammen med på julaften, og merket også at eg så flere gjorde det i år til jul enn eg så forrige jul,
utrulig flott gjort.

Men også mange som har steder å være sliter, kanskje uten at noen vet det.
Kanskje en burde brukt mer ressurser på samhold og på å “se” andre mennesker enn en bruker på alle materialistiske ting ?
Satt av mer tid til å prate sammen, være tilstede og være nær hverandre ?
Det kunne gitt ringvirkninger av nærhet i en verden som er mye preget av jag og fasader.

Vi lever i en verden som snart er så travel og så fasadefokusert at vi ikke ser menneskene,
vi har ikke tid til det.Mange er mye mer opptatt av å vise flotte fasader på sosiale medier enn å stikke fingeren i jorden og kjenne på virkeligheten.
Kanskje det å ha tid til å vise at en bryr seg er det viktigste av alt.
Lage gode dager.