Eg lengter nordover, sommeren er over men eg har ikke gitt opp tanken på å komme meg nordover.
Eg trenger ikke sommer for å reise dit, høsten er også nydelig og selv om eg ikke har vært der i mørketiden så tror eg den også er spesiell.
Eg finner en fred og en ro der nord, føles som tiden går senere, menneskene er roligere.
Nå er det over 2 år siden sist eg var i Nord Norge, 2 år siden eg vandret rundt i min tantes hage, en hage fyllt av gammeldagse stauder, roser og mye annet fint. 2 år siden vi satt rundt kjøkkenbordet med en kopp te og ei skive, kikket ut vinduet og såg det fjæret. 2 år siden koselige kvelder i det lille hvite huset i sjøkanten. 2 år siden eg var på min fars grav. Eg kjenner det er på tide å dra mot nord.
Utsikt fra trappa.
Skulle jo gjerne hatt bilen med meg, men kjenner eg orker ikke kjøre nordover, føler meg ikke okei nok til å kjøre aleine ca 1450 km, altså 145 mil. Det er langt, eg har jo kjørt flere ganger.
Eg er veldig glad for at eg har klart å få tilbake følelsen eg tidligere hadde til stedet der nord, for etter en hendelse da eg var der i 2008 trodde eg ikke at eg skulle klare å finne tilbake til den freden eg fikk når eg var der. Men …..heldigvis, og det er eg inderlig takknemlig for.
Litt bilder fra en herlig gammeldags hage
Hagen er nok avblomstret før eg kommer, men havet er der, den hvite sanden, skjell, stillheten og kanskje eg får oppleve nordlyset !!
Og selvfølgelig blir kamera med, kamera er aldri langt unna.
