Et sted eg hører til….

Har du noen gang følt at du er på feil sted til feil tid ?
Det har eg følt på mange ganger.
Men ikke bare når det gjelder ting som ikke er så viktige i den store sammenhengen som f.eks når det gjelder store tilbud og lignende,
for det er jo egentlig ikke så viktig,
det glemmer man etter en stund.
Men når eg som i dag kom hjem så gikk det ikke lenge før eg følte at når eg så skulle reiste fra der eg var så skulle eg reist et annet sted,
ikke hjem.

Denne gangen, som så mange ganger, så skulle eg reist lenger, mye lenger.
Minst 150 mil lenger !
Da hadde eg sotte i en god stol i et godt lite hus med en veldig god følelse av nærhet og godhet.
Det vet eg !
Og ingen kan noensinne innbille meg noe annet.
Selvfølgelig hadde eg lengtet etter kjæresten min, nett slik eg gjør når eg sitter her eg sitter, men samtidig hadde også følelsen av ro og fred i sjelen vært der.
For eg vet kor eg finner den, i det lille hvite huset ved standen.
Der er den !



Å hvor mange ganger eg har tenkt og lurt på hvorfor eg ikke skjønte det
og fant det før.
Kanskje det ikke var meningen, kanskje det var meningen at det var slik som dette det skulle bli,
at først når eg mistet min biologiske tilknytning så skulle eg finne tilknytningen som gav meg freden og roen og den fantastiske gode følelsen.
Eg kan…… visst eg vil, bli sur og sint fordi det ble slik, men hva hjelper det?
Ingenting!

Eg kan spørre hvorfor….hvorfor viste en ikke meg den veien tidligere…
hvorfor kunne eg ikke få sett den virkelige virkeligheten tidligere….?
eg hadde jo valgt den da…..men eg visste ikke.
Og kanskje andre ikke visste hvordan de skulle vise meg det ?
Kanskje eg skulle måtte finne det ut selv, på den harde måten….
og det gjorde eg.

Så nå vet eg, nå vet eg hvor eg hører til…..
og eg lengter dit…..
til det lille huset ved stranden,
der en kan gå ut og sette spor i sanden….
som etterpå blir vasket vekk av floa.
Der en kan rusle rundt i en hage av roser med herlig duft og nyte….
der en våkner til måkeskrik og går i fjæra og finne skatter…
men mest av alt kunne synke ned i en stol og kjenne ro i sjelen,
småprate  og ha det godt.

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg