God morgen.
Ingen som ligg på latsiden her, om en time skal eg være i tannlegestolen.
Så blir det seinfrokost kanskje, før det er mulig vi tar oss en tur til Sopot.
Tilbake til tannlege i kveld med bror min der han får gjort siste rest for denne gang.
Dagen starter tidlig etter en natt med lite søvn. Masse lyder utenfor og eg følte det var så varmt hele tiden.
Opp kl 07 og på plass hos tannlegen kl kvart på 9. Dette er sjette gangen eg er her siden eg startet i desember 2013. Grunnen til at eg er til tannlege her er ganske enkelt prisen. Etter lang tid med tannkjøttsykdom begynte noen tenner å bli veldig løse og da tok eg valget om å reise til tannlege i utlandet istedenfor å gå til tannlege i Norge. Tannlegen eg har brukt er ei hyggelig dame med en haug kjekke medarbeidere som gjør sitt beste for å ta vare på en og få en til å ha det bra.
Det er ikke mye som minner om et norsk venterom, her er lyst og fint med kvit skinnsalong og mange ganger blomster på bordet. En blir ofte tilbydd kaffi eller te og der har vært kaker på bordet.
Men selv om en blir tatt godt vare på her så kjenner eg at det skal bli bra å bli ferdig. Eg merker eg bruker krefter på dette og det skal bli godt å slippe tenke på og forberede seg til flere turer.
Timene har gått hos tannlegen i dag,for min del har det vært mest ventetid for det er bror min som har vært mest i stolen. Eg selv har fått gjort det eg skulle i dag,så nå er det bare litt igjen å gjøre i morgen.Eg fikk også treffe igjen en av de som var her for første gang samme dag som eg var her for første gang. Den gang hadde han nesten ingen tenner i munnen, i dag var han her for siste gang og med fullt tannsett både oppe og nede….og med et kjempeflott smil rett og slett. Nå kan han fortsette livet smilende istedenfor å holde seg for munnen hele tiden. 🙂
Når en har bestilt billetter til noe lang tid på forhånd,så må en jo prøve å gjennomføre.
Det har vært en lang dag,med masse uro. Startet veldig tidlig i dag og har fulgt meg i rykk og napp hele dagen. Slitsomt ja men prøver å koble ut. Så i morgen tidlig starter vi med første tannlegetime kl.9.00.
Ny dag = Nye muligheter
Ja heldigvis får en si, eg er veldig glad for at dagen i dag ble bedre enn dagen i går.
Det var kanskje noen som kvapp i går når eg plutselig låg ut et slikt innlegg , eg har jo ikke lagt ut noe om angsten min på den måten før her. Men eg skriver jo om det som skjer….og slik var dagen i går.
Kanskje noen som kjenner meg vil synes det er dumt at eg skriver slik, men eg skriver akkurat slik det er og eg skriver om meg selv. Og like godt som eg snakker åpent om angsten min, så kan eg skrive om den.
Og eg behøvde ikke tenke meg om engang for å vite hva eg skulle skrive om i går, det kom helt av seg selv.
Eg skriver ikke om angst fordi eg vil få andre til å synes synd i meg, overhode ikke.
Det er ikke synd i meg, eg lever stort sett helt greitt med angsten, det finnes medisiner, det finnes venner og familie, så eg skal ikke klage.
Selvfølgelig setter angsten begrensninger for meg, den utfordrer meg på det minst tenkelige , den er lur skjønner du…..plutselig dukker den opp. Den ringer ikke onsdag og sier ” eg tar meg en tur innom på fredag eg.”
Og om eg har planlagt noe, gjort forberedelser, avtalt noe og tenker dette blir kjekt……. så kan eg møte angsten når eg åpner ytterdøren. Den flytter seg ikke til side da og sier….”ååh okei hadde du en plan, ja nei da kan eg komme igjen i morgen ettermiddag.”
Å nei du, den styrer og herjer, og vinner eg kampen da så er det slett ikke sikkert eg orker å gå ut allikevel. For er det en ting angsten kan….så er det å stjele energi.
Visst du har sett på en boksekamp så er det jo sjelden den bokseren som vinner føler seg kjempesprek og rask etter en kamp. Nei da er en sliten.
Eg kan også bruke mye energi på å prøve å holde angsten unna de gangene eg kjenner uroen som om det blåser opp til kuling. Det kan brukes mye krefter på å skaffe motvind, og prøve å roe kroppen så kulingen stilner av før den treffer meg.
En blir like sliten av det, for en bruker masse krefter, selv om ingen ser det.
Men eg utfordrer angsten også, eg er jo nødt til det.
Visst ikke så blir eg sittende og eg taper, og taper eg mot angsten hele tiden så kommer eg meg ingen steder til slutt.
Til og med i dag, selv om kroppen har vært sliten, så har eg utfordret angsten.
For andre gang i år har eg sotte aleine midt i et handlesenter og spist en Big Bite.
Waooow vil noen kanskje si…. du er jo bare teit, er du syk eller ???
Ja eg har angst vil eg svare da.
Og eg liker ikke å gå i handlesenter , visst eg skal noe der så gjør eg det eg skal i full fart og så er eg ute av senteret igjen før du har fått tenkt deg om.
Det går lettere om eg ikke er aleine, men det virker også inn hvem som er med meg.
Etterpå skulle eg gjøre et forsøk på å kjøpe meg et par sko.
Skulle jo være en smal sak å fikse det, men så lett er det ikke. Svetten renner og det hadde jo vært så mye enklere visst det bare hadde vært 4 par sko å velge mellom, men neida masse masse sko.
På toppen av alt måtte mobilen ringe, men det var jo like godt, for da fikk eg jo sagt høyt at eg var stresset og svetten rant og at eg visste ikke om eg klarte være på butikken lenge nok til å finne meg sko.
Ekspeditøren hørte det jo, så da slapp eg jo liksom si det direkte til henne samtidig som at ho forsto litt mer av hvorfor eg tørket svette i panna hele tiden.
Sko ble det, så eg vant den runden 🙂
Ikke alltid eg taper nemmelig 🙂
Siste uken har eg kjent en del på angsten. Det gjør noe med meg kjenner eg, eg blir frustrert , redd, sint og så inderlig lei av den dritten.
Kan eg ikke bare få være i fred fra den uroen?
Og hadde det bare vært uroen så skulle eg kanskje latt være å bli så frustret, men når det virkelig begynner å styre på med kroppen…ja da blir eg så inderlig fortvilet og frustrert.
Uroen har øket i omfang og topper seg fredag.
Når en sitter helt dønn rolig og ikke noe skjer rundt en, ikke noe som helst som en kan forstå kan trigge kroppen ….og så plutselig starter noe som en overhode ikke forstår.
Det prikker, det renner strømninger gjennom deler av kroppen, prikkingen øker i omfang og en mister følelsen i deler av kroppen.
Og det eneste som en absolutt bør fokusere på , det er å puste……..puuuuuuuste inn rooolig og puuuuste uuut roooolig. Konsentere seg om bare å merke pusten….ikke alt det andre som skjer rundt i kroppen.
Legge til side følelsen av å besvime……legge til side alt som renner rundt og alt som gjør at panikken prøver å ta deg. Legge til side redselen for hva det er som skjer nå som eg overhode ikke har kontroll over. Panikken stiger, ubehaget stiger…..men en må holde seg i en liten boble….der alt handler om å fokusere på å puste.
Det går over….ta tiden til hjelp…puuuust…… det går over til slutt.
Prøv å ikke tenk….ta det heeelt rooolig, bare fokus på pusten.
Hvor lenge har eg prøvd å bare puste, og ingenting annet ?
Aner ikke…tidsperspektivet er borte i en slik setting…det føles som år og dag.
Har det bare gått 5 min?
Det føles som lengre , mye lengre.
Så sniker det seg en skikkelse inn i bakhode……
eg aner ikke hvem den skikkelsen er… men den skikkelsen er ikke den samme som forteller meg at eg må bare fokusere på pusten og å puste rolig.
Denne skikkelsen er mer panisk…..
tenk om det ikke går over, tenk om det er noe mer denne gangen enn alle symptomene som gjentatte ganger har fått meg til å havne på legevakten.
Pust….bare pust….det er bare angsten som herjer med deg.
Men hvem kan garantere det da? Hvilke garantier har eg for det?
Ingen.
Innimellom all fokuseringen på å puste merker eg at eg prøver å berolige meg selv med at det er ikke noe alvorlig, du ble sjekket alvorlig sist for 9 måneder siden ved siste sykehusinnleggelse.
Men eg merker at mellom mine tanker og angsttankene er der en stooor elv som renner.
Vi er overhode ikke på samme side vi to nei……
eg og mine beroligende tanker står på ene siden,
på andre side står angsten !
Og midt imellom kroppen…. som vannet som blir slengt rundt mellom steinene.
Litt til ene siden av elven, litt til andre siden.
Uværet roer seg litt, og en er så inderlig sliten.
Er stormen med angst over for denne gangen?
Kommer det mer ?
Hvem vet ?
Ingen.
Eg er sliten
men pusten er rolig.
Kroppen er rolig,
eg har normal følelse i hele kroppen.
Akkurat nå handler alt om å nyte følelsen akkurat nå.
Snakk om å måtte være fleksibel.
Nå er tiden kommet der eg storkoser meg på hagesenter rundtomkring.
Tiden eg og ene datteren har snakket om hele sommeren når vi har sett planter vi gjerne ville hatt.
Tiden når en får 70 % avslag på planter…..det er da eg ser meg råd til å kjøpe planter eg ellers på året går fort forbi.
70 %…det er penger det. Da kan til og med eg kjøpe et tre som vanligvis koster 1000kr, og så gå ut døren kun 300 kr fattigere.
70% ….da er det gøy å handle.
Så det ble en rask kikk innom hagesenteret i øsende regnvær og uten jakke……det var nok den manglende jakken som var årsaken til at turen ble så kort.
Full fart…..for å få en oversikt.
Så hjem og tenke.
Når en har veldig begrenset plass å plante på må det tenkes litt, men eg finner alltid et sted der er plass til noe,det blir aldri fullt 🙂
70 % på alle løvfellende busker og trær…bortsett fra frukttrær, jo det blir nok en liten tur nedom samme hagesenter i morgen.
Har allerede tenkt ut noe 😉
Og til alle andre som har ventet på denne tiden…lykke til i jakten på flotte planter til en rimelig penge 🙂
Sannheten skal frem, og sannheten er at det går seinere med strikkingen no i høst enn det gjorde i fjor høst. Bare vel 2 måneder så er det jul, og eg kan vel konstatere at eg er heilt ute på bærtur når det gjelder å strikke og hekle eller på annen måte handlage alle julegavene. Eg ligger langt etter skjema rett og slett.
Akkurat nå holder eg på med litt hønsestrikk, og det er veldig kjekt.
Labber skal det bli, men det krever konsentrasjon å følge mønster hele tiden, så det er ikke akkurat noe en kan gjøre mens en sitter og skravler med datteren for eksempel
Men det går fremover….
Det er veldig viktig for meg å strikke begge sokkene samtidig, derfor har eg nå laget leggen på ene, og hopper så over til sokk nr 2 for å strikke like langt på den.
Dette har eg funnet ut eg er nødt til å gjøre, for gjør eg ikke det, og bare strikker sokk nr 1 ferdig……så blir det veldig sjelden sokk nr 2, og det er jo veldig trasig for de alle fleste ønsker seg 2 like sokker.
Det samme gjør eg med votter, og med ermer på gensere og lignende
Inspirasjon…ja det trenger vi til masse forskjellig….og eg trenger det til strikkinga kjenner eg.
Så eg har nettopp kjøpt meg litt ny inspirasjon. 🙂
Når en kan få ei inspirasjonsbok som koster 389,- for kr 149,- ja da var valget enkelt. 🙂
Så nå ligger boken Mer Skappelstrikk på bordet og eg håper den kan gi meg mer fart i strikkingen.
Eg har masse gøyt garn som fint kan brukes til herlige plagg.
Mandagskvelden bestemte eg meg for å bruke til gårdsbesøk, men siden eg er den fotogale eg er, tar en halvtimes kjøretur kanskje en time, fordi eg må stoppe her og der og ta litt bilder.
Turen i går var ikke noe unntak. Det var en nydelig dag i går med knallblå himmel og kveldens solnedgang ble jo da like flott så klart.
Det er så herlig med slike høstdager med nydelig vær. 🙂
Så halvtimes kjøreturen ble mer enn halvtimen også i dag og derfor kom eg midt i fjøsstellet når eg endelig kom frem. Det er koselig når det er småkalver i fjøset. De er jo ikke akkurat rolige modeller, veldig sjelden at de står helt stille mer enn 2 sek og en kan være ganske sikker på at de rører på hode akkurat idet en trykker på knappen på kamera.
Så det ble tatt massevis av bilder for å klare å få 3 fine bilder av de 3 kalvene som gikk sammen i den store stekken.
Eg synes det er så flott at de setter navn på kalvene etter hvert som de blir født i år.
Det er kjekkere å knytte seg til en kalv og senere ku med navn ,og ikke bare et nummer.
I dagens system har stort sett kuene bare nummer, mange steder melket av roboter og det er ikke mye forhold en får til en ku. De er til for å skaffe melk, thats it.
Tidligere hadde bonden og bondekona, et mer spesielt forhold til hver enkelt ku. De visste hvilken ku som var snillest, roligst , hissig, mest vimsete osv.
Da eg kom til gården for første gang for ca 27 år siden da var det navn på alle kuene.
Men da fikk de ikke navn som kalver, navnet fikk de vel stort sett ikke før de var kviger.
Det var min tidligere svigermor som fant navn til kvigene.
Vi snakket litt om det i går kveld, at mange av kunavnene sluttet da f.eks på …..ros.
Noen av navnene eg kan huske akkurat nå er f.eks Bliros, Rosa, Rosalin, Litago, Raudros, Stjerne, Stjernekolle, Svartros, Fagros, Svartsi.
Senere hadde vi en periode tidlig på 90tallet der døtrene mine var ivrig med å sette navn på dyrene og da var vi inne i en periode med mer moderne navn som Madonna, Linnea, Ramona . De prøvde jo blant annet å få sitt eget navn innbakt i navnet til kuene.
Senere på kvelden fikk eg til om med fotografere en nyfødt kalv.
Skulle jo ønsket eg hadde fått tatt bilder av hele fødselen, men det ble ikke denne gangen.
Kalven som ble født var en stor oksekalv, og den var virkelig stor.
Den fikk allerede i går kveld navnet Truls.
Litt artig siden vi hadde snakket litt tidligere på kvelden om tv programmet som starter neste uke med Truls Svendsen.
Truls skal få sitt alle første måltid og den råmelka er vel det viktigste måltidet i en kalvs liv.
Men ikke bare kalven liker råmelk, det er veldig mange som liker å lage råmelkspudding.
Etterspørsel etter råmelk er nok noe mange bønder opplever, men det kan være like viktig å fryse ned råmelka til evt bruk til andre kalver der kua ikke har nok råmelk til kalven.
Men ikke bare kalven fikk god mat, eg fikk både nybakte skillingsboller og nybakt rullekake i går kveld.
Nydelig gode begge deler 🙂
I dag har vi hatt helgens fineste vær, og det passet godt med en tur i sjøkanten.
Fin temperatur og stille sjø så det var bare koselig med en liten tur.
Enda eg har bodd mange år kun en halvtimes kjøretur fra denne kystbyen så er det mange steder eg aldri har vært. Som f.eks her på “prata” som det heter, som er en populær badeplass nær byens sentrum.
Her finnes det en liten sandstrand for de minste og svaberg for de litt eldre.
Selvfølgelig veldig rolig i dag, uten noen badegjester. Men flott å bare sitte på svabergene og se utover sjøen, stille og fredelig.
Vi ruslet videre bort til byens rorbuer og båthavn.
De første rorbuleilighetene åpnet i 1995 og nå er det totalt 15 leiligheter.
Eg kan ikke helt huske hvor mange rorbuleiligheter som ble åpnet i 1995, men eg husker godt spørsmålet eg fikk om å male dørskilt til de forskjellige leilighetene.
De ville ha dørskiltene litt spesielt og selvfølgelig noe som hadde med rorbuer og sjøen å gjøre.
Så det ble til at eg skulle male dørskilter til leilighetene med forskjellige motiv til hver dør, og ikke bare det, men det skulle være forskjellige fiskemotiv til hver leilighet.
Du verden kor redd eg var den gang, redd for at de ikke skulle bli fornøyd med skiltene.
Men det ble de og skiltene ble hengt opp, ett på hver dør.
I dag såg eg igjen noen av skiltene når eg gikk forbi på oppsiden av rorbuene og dette er skiltet på ene leiligheten. Litt rart å se det igjen over 20 år etter at eg malte det.
Er i landets vestligste by med ca 8800 innbyggere.
Eg har ikke sett så mange av de, det har vært ei rolig helg.
Det er vel ikke heilt det store livet i Florø i helgen men det er jo alt et hva en er ute etter.
Måsene har lørdagstreff på en av flytebryggene ved byens handlesenter og personlig synes eg det er koseligere å sitte å se på måsene enn å gå inne på handlesenteret.
Ute er det friskere og friere, mye bedre enn å gå inne i kø blant andre folk som har lyst til å bruke penger, eller som har seg en lørdagsrunde for å treffe kjentfolk og slå av en prat.
Sjøen ligger stille og bortsett fra litt yr i luften er været egentlig fint.
Rett foran meg litt lengre fremme ligger den gamle båten ” Svanhild. “
Svanhild ble bygd på Nordmøre i 1889 og gikk i gamle dager i fraktefart mellom Kristiansund og Lofoten med fisk og salt.
Det er en flott båt og eg har tidligere vært om bord der og tatt bilder.
Til høgre for meg, ved kaien ligge Atløy.
Båten ble bygget i Bergen og var et kombinert laste- og passasjerfartøy og hadde sertifikat for 120 passasjerar. Den gjekk i rute kysten mellom Bergen og Sogn og Fjordane fram til 1960.
En av de fine gamle båtene langs kysten. 🙂
Det var litt om gårsdagen.
Ha en fin søndag så lenge.
