Det hender en møter skogstroll når en går tur i skog og mark, derfor går eg ikke i skogen etter det er mørkt.
For mørkredd som eg er så hadde det blitt mye skriking om eg møtte et av skogstrollene.
Men ikke alle skogstroll er store og like skremmende, det oppdaget søsteren min og eg på turen vår i Skageneset.
Der traff vi på mange små skogstroll, ja rett og slett søte var de……iallefall i dagslys.
Nattestid hadde eg sikkert kunne blitt skremt av disse også 😉
I dag kom eg meg på tur i et nydelig vær, sol og knallblå himmel betydde at en måtte bare ut.
Var så heldig å ha med søsteren min og vi tok en tur til Skageneset, et sted eg aldri har gått tidligere og det eg liker aller aller best det er å gå på nye stier, finne nye steder.
Det er alltid spennende å se noe nytt.
Turen var lett å gå i lett kupert terreng, noe bløtt enkelte steder men ingen problemer, der var også laget gangvei i tre på mange av de våteste stedene noe som hjalp veldig mye.
Godt oppgått sti så ingen tvil om at her går mange mennesker tur.
Stien gikk gjennom utmark, av og til i skog og så plutselig hadde man sjøen ved siden av seg.
Gangbro som hjelper oss over en våt myr
Flott “band” langs land som markerer forskjellen ved flo og fjære
Her har ei rotvelte laget naturens egen gapahuk, var kjempestor
Solen sender flotte solstråler gjennom skogen
Så nærmer vi oss , den fremste av oss går ut av skogen der fremme og Skageneset er nådd.
Et kjempefint sted med nydelig utsikt nede fra brygga.
Ellers kan en lese her om en viktig oppgave som ble gjort her under 2.verdenskrig
Der er også reist en minnestein på stedet.
Vi tok oss en pause på brygga og måtte bare nyte utsikten en stund,
en nydelig novemberdag.
I går hadde eg meg en flott tur i Hystadmarkjo.
Aldri vært der før og alltid like spennende med nye steder, i tillegg hadde dette stedet noe trolsk over seg.
Det var som en kom inn i en ekte eventyrskog og mørkredd som eg er så kan eg trygt si eg aldri hadde gått der
alene på nattestid.
Det var der all Halloween fansen skulle samlet seg i kveld 😉
Det var en flott og spennende tur i dagslys, med benker en kunne sette seg på, tre flotte trebroer og badeplass med rastebenker.
Flott grusvei og ikke mindre enn to toaletter langs løypa.
Steder en har kjørt så mange ganger , helt fra 30 år tilbake og frem til i dag blir en helt annen opplevelse om en bruker bena på turen istedenfor bil.
En opplever mye mer på så mange måter og det var akkurat det eg opplevde den dagen eg gikk fra Grøndalen til Sundal.
Innerst i Norddalsfjord i Flora kommune finner en Grøndalen.
Rett og slett ei perle om sommeren, men eg hadde nok ikke kunnet bodd der vinterstid med snø og is på veiene, for da hadde eg ikke våget å kjørt der siden det er bratte bakker for å komme seg både til Grøndalen og derfra igjen.
De to første spesielle tingene eg la merke til første gang eg var der i 1988 var fossen og de spesielle trærne.
Så flott og så spesielt.
Grøndalen har aldri sluttet å imponere meg, spesielt ikke på sommerstid med finere vær enn eg hadde akkurat denne dagen. Men selv i grått og tungt vær er det flott der, og en kan få en litt magisk følelse nettopp i slikt vær.
Kvanngrøfossen renner fort nedetter de glatte fjellsidene i slikt vær
Med litt fantasi…..ser du at denne steinen skrattler ?
Som en idyll ligger gården der med Grøndalsvatnet i forgrunnen.
Det har sikkert langtifra vært en idyll å drive denne gården , der har nok vært mange tunge tak og tungt arbeid.
Her har eg kommet over høgden og ned på andre siden og til Nedstevatnet som ligger der blikkstille denne dagen.
En flott spasertur i mye urørt natur, og nå har eg jammen gått dette stykket også.
Ikke fordi eg måtte….men fordi eg hadde lyst.
Ble like etter dette bildet ble tatt plukket opp av bilen eg satt på med til Grøndalen og folkene som hadde vært og plukket litt blåbær der oppe.
En fin tur selv om været ikke var det aller beste 🙂
Påske med strålende sol…..det er topp det 🙂
Dagen i går ble heller laber med null mat og omgangssyke og uten mulighet til å være ute og nyte været,
derfor ble gleden enda større i dag når en følte seg bedre og turde ta en tur ut.
Glemte til og med helt å tenke på at kroppen ikke hadde fått noe næring på over et døgn..
men det merket eg godt når eg var ute, var ikke mye futt nei.
Men allikevel ble det en flott tur, i nydelig solskinn og med vårtegn som tittet frem i hager en gikk forbi….
ja da var det bare herlig.
Ble tatt masse bilder og legger ut noen fra landets vestligste by denne strålende skjærtorsdagen.
Sørstrand
Florø Kystmuseum
Sørstrand
Oppbygd ryggstøtte 🙂
Nedgravd 🙂
Og alle var enig i at det hadde vært en flott tur.
I dag gjorde et et lite “stunt” da eg var ute og gikk.
Det startet veldig greit egentlig men så skulle eg velge vei, til venstre eller til høyre ? ?? og valgte venstre eg og gikk på en liten sti til eg kom til dette huset, men så ble stien borte liksom, og det kunne se ut som det hadde gått et eneste menneske både her og der….eller et dyr kanskje, det var i alle fall ingen tydelig sti lengre og ingen skiltinger heller.
Å gå tilbake var vel ikke noe eg vurderte i heletatt så da ble det videre da, litt slik og litt sånn liksom og plutselig kommer eg ut av område med trær og inn i et område som ser rett og slett krigsherjet ut.
Trær og greiner og kupert terreng, stubbe og stokker alle steder og totalt umulig å skjønne hvilken vei eg skal gå.
Så da var det bare å gå da…. der det var lettest.
Så det ble både venstre og høyre og litt rundt i ring før eg endelig kom inn på en vei skogsmaskiner hadde kjørt i alle fall.
Men eg skjønte fort at den veien ledet meg bort fra der eg trudde eg skulle, så eg valgte å gå bort fra veien etter en stund, for så å gå i rett retning litt før eg måtte innse at der var det umulig å gå.
Det endte med at eg havnet inn på skogsmaskinveien lengre fremme og fulgte den i en bue for så å ende opp der eg hadde ment eg skulle.
Snakk om å gå omveier og rundt seg selv 😉
Midt inni dette landskapet finnes det mange høye gjerder, og innenfor gjerdet er det store hull….
eg skjønner ikke noe av dette.
Etter å ha kommet i litt lettere terreng finner eg dette skiltet, og dermed skjønner eg litt mer av de enorme hullene og de store gjerdene.
Ikke bare har eg rotet meg bort på turen….eg har også gått helt motsatt vei enn normalt ved å finne dette skiltet i enden av skogen 🙂
Eg kommer til et stort flatt område og da må eg jo være på dyrket mark tydeligvis,
men det viste seg å være noe helt annet, nemlig en gammel idrettsplass.
Er nok en tid siden her har vært noen idrett vil eg tro.
Så var det bare å trakke over idrettsplassen og ned den gjørmete veien før et tre laget en liten port til meg som om det var porten til sivilisasjonen for plutselig var der bolighus like ved.
Når eg ser på de to svarte prikkene på kartet under så må eg nå bare le.
Prikken til høyre var der eg startet å gå feil, prikken til venstre der eg endelig visst hvor eg var igjen.
Så liten avstand mellom de to prikkene 😉
Men lærte nå litt om området da !
Siden eg er skrudd sammen på den måten at eg liker å se og besøke nye steder så gjelder det også når eg går turer. Eg er ikke god på å gå samme stedet dag etter dag, eg må se noe nytt, nye veier og nye steder.
Og veier er det jo masse av, så en har nok å velge i.
Er en i Åsane i Bergen kommune enten det gjelder shopping eller andre ærender kan en tur rundt Liavatnet være en fin liten tur.
Bred god grusvei å gå på, godt egnet også for rullestolbrukere og vogner, og masse benker en kan sette seg ned på et øyeblikk og nyte solen en solskinnsdag.
En kan parkere bilen ved Extra Nyborg f.eks
Nå var det jo et islagt vann og trær uten blader når eg gikk der så derfor ser det kanskje ikke så kjempefint ut på bildene eg har tatt, men det er et fint sted.
Og som ved mange andre vann så er det også her et rikt fugleliv og en kan mate endene.
Hit skal eg tilbake senere og nyte solen en solskinnsdag på en av de mange benkene rundt vannet.
Nå blir det litt strikking for å prøve å ferdigstille et prosjekt.
I går var eg på Ikea, uten å være inne i butikken, bare parkerte der.
De fleste som reiser på Ikea gjør det for å gå inn i det 38 000 kvm store bygget for å handle, noen fordi de trenger det, andre kanskje mer på gøy.
Men felles for de fleste er at de legger fra seg penger der før de går ut igjen.
I 2013 solgte de ca 1800 middager pr dag på Ikea Åsane så noen er kanskje innom og spiser middagen sin der.
Samme år solgte de ca 40 kjøkken pr dag og var blant de 10 % mest besøkte varehusene i verden.
En kan nesten bli svimmel og skjelven bare ved å tenke på det.
Billige varer er absolutt en fordel ved Ikea, men alt har en bakdel…..ta f.eks 38 000 kvadrat med betong gulv å gå og trakke på, det er ikke noe for de med vonde rygger i alle fall.
Men det er også en annen bakdel…..eller bakside….
og det er denne :
Dette er baksiden av Ikea, lurer på hvor mange av Ikeas kunder som har vært der ?
Istedenfor å gå inne på Ikea sitt betonggulv valgte eg i dag å gå bak Ikea, for å se mer av hva som er på baksiden.
Og med en gang en kommer bak Ikea og vekk fra motorveien så er en på “landet”.
Kontrastene er store.
Her finnes gamle hus og nyere hus og for mange av de betyr kanskje ikke Ikea noe som helst
annet at på en vollhaug der fremme ligger en enormt stor grå betongkloss.
Her er gamle låver, noen har kanskje dyr enda, også flere nyere hus og en kjenner rett og slett at en er
“på landet”
Rart men sant, bare et par 100 meter fra en butikk som ligger høyt oppe på verdensbasis.
Livet går sin vante gang her.
Her er der egentlig flere veier en kan gå.
En går innover Dalavegen og kan gå bare en veldig liten tur og komme tilbake ved Ikea,
en kan gå litt lengre og gå over Heiane, krysse motorveien på ei bru som går over veien mellom Vågsbotn og Ikea varehuset og dermed komme over på Nyborg,
eller en kan følge Dalavegen videre og komme helt inn til Mellingen. (derfra kan en gå opp skaret og komme over til Hordvik)
Eg valgt rute nr 2 i dag og gikk over broen som krysser motorveien
og kom over til Nyborg
Like spennende som å gå inne på Ikea, fordel en min var at eg gikk i sol…..
og det var helt gratis 🙂
Ukens tur til Bergen ble som noen vet en dag der det ble tatt mange bilder i et nydelig vær.
Eg tok også masse bilder av gatekunst og de kommer i dette innlegget.
Nå vet jo ikke eg hva som egentlig skal kalles gatekunst og hva som ikke skal kalles det, men eg synes at flotte tegninger og flotte malerier på ellers triste murvegger er et kunstverk i seg selv, det er så mye finere enn store grå skitne murvegger.
Men det er jo min personlige mening, eg forventer ikke at andre skal være enig i det, hver og en får mene akkurat det en selv vil.
Det eg derimot synes er veldig dårlig gjort…det er når andre må ødelegge med å skrible noe over slike bilder slik som det vises på første bilde.
Det artigste bilde er bilde under….så enkelt men allikevel spesielt.
En sprukket grunnmur sydd sammen med nål og rød tråd
Dette bilde kaller eg ikke gatekunst, dette kaller eg bare rot, men enda en gang….mitt syn.
Og til slutt et bilde der naturen selv har laget et veggmaleri av grønske og skitt , avskalling av maling og malingen
under….naturen har sin egen maleteknikk.
I formiddag fikk eg en telefon fra søsteren min, ho hadde lyst til å ta en tur til byen,
ikke en tur for å gå på shopping men en tur for å nyte den flotte soldagen, gå tur i Bergen rett og slett.
Om eg ville være med ?
Selvfølgelig ville eg være med om det ikke var shopping ho skulle på, for det er jo ikke helt min greie.
Eg vil vel nesten påstå at en blir mer sliten av noen timers shopping enn en blir av å gå tur ute i mange timer.
Som sagt så gjort og vi kjørte til Åsane og tok buss derfra og inn mot Bergen.
Vi hadde tenkt å gå av i Sandviken, men vi havnet på en buss som gikk alle de gamle veiene og rundt Eidsvågsneset med et hav av fartsdumper og det gikk ikke lang tid før vi var bilsyke begge to så vi gikk av en del stopp tidligere, nemlig ved Gamle Bergen.
Der hadde ikke søsteren min vært tidligere så det passet jo helt fint egentlig, vi kunne gå derfra og til sentrum vi.
Litt bilder fra Gamle Bergen
Utsikt fra Gamle Bergen
Hurtigruten ankommer Bergen
Etter en rundtur i Gamle Bergen startet vi turen mot sentrum.
Innom en matbutikk i Sandviken og kjøpt oss lett lunsj, noen fiskekaker og litt Byggrynsgrøt i yoghurtstørrelse.
Deretter tok vi turen til Måseskjæret for å spise lunsjen.
Nydelig vær….og så stille det var her ??? Vi er jo i byen men det er helt stille.
Herlig hjertefiskekake …..finnes et hjerte i alt
Over broen der…det er det som er måseskjæret.
Snakk om å bo i sjøen…..
Deretter gikk turen videre i Sandviken og vi gikk ikke lenge før vi fant denne damen
Madam Felle.
Det er sikkert mange som forbinder Madam Felle med puben Madam Felle på bryggen….
men dette er den virkelige Madam Felle. http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14326518
Turen går videre i trange smug…
og der finne vi blant annet dette huset :
Ser kanskje helt normalt ut på bilde men vi reagerte fort på den ytterdøren…..den var lav,
så eg måtte bort og måle den opp mot meg selv og den var nok 1,70 m høy så eg måtte nok husket å bøye meg om eg skulle inn dit.
Sandviken brannstasjon, et gammelt bygg som var ganske utdatert innvendig men som i 2017 ble ferdig etter en oppfattende oppgradering.
Og rett ovenfor den ligger Sandviken kirke fra 1881.
Denne kirken har eg ikke sett tidligere og eg synes den var veldig flott. Den er utvendig bygget i granitt.
Innvendig fikk vi ikke sett den, men mener det stod noe om at 16 mars åpnet den etter noe oppussing innvendig.
Nedenfor kirken finner man denne statuen av Sandviksgutten.
Turen gikk videre og vi nærmer oss Skuteviken og Sverresborg festning
Sverresborg festning !
Utsikten fra festningen er upåklagelig.
På bilde under ser man både Fløyen og Ulriken
Så etter å ha vært på Sverresborg og gått gjennom Bergenhus Festningsområde var vi på bryggen.
Gikk litt rundt i sentrum, spiste litt og hadde en nødlading på mobilen
+ en liten “samtale” med Varg Veum før vi satte oss på buss tilbake til Åsane.
En veldig fin tur med masse å se og koselig selskap.
