Sommer i min hage

God kveld alle som leser.

Da har eg vært ute i hagen stort sett siden eg stod opp i dag og nå er klokken 22.
Vært en flott dag til å nyte hagen litt, klippe og fikse litt og surre rundt
og oppleve at det vokser og gror.
Det er godt med en slik dag når en kommer hjem etter å ha vært borte i over en uke og se hvor mye som har forandret seg og hvor mye ting har vokst.

Alltid noe som trenger litt oppbinding, eller litt klipp.

Det er en koselig årstid og en må nyte hver eneste dag  full av farger i et herlig vær.
Regnværsdager kommer fort nok.
Var faktisk en regnbyge midt på dagen i dag  men da var det bare å trekke seg litt under tak og vente til det gikk over.

 

I år har eg faktisk ikke kjøpt noen vårplanter, pleier jo alltid kjøpe 10 pakninger med stemor og og litt annet etter at det er slutt på frostnettene, men ikke i år.

Nå er drivhuset nesten tomt, noen få planter står der enda men de er nok på vei ut de også.
Har noen planter eg sådde i vår som eg ikke aner hva er , og som eg fortsatt er veldig spent på hva blir. Blant annet den på bilde under.

Nå er det bare å nyte solrike dager for alle som får det og nyte hagen.
Det skal eg gjøre.

Herlige blomstringstid

  • Dagen er over og natten med sitt mørke er på plass utenfor vinduet.

Eg har ikke klart å finne roen enda til å finne senga,
neida,
måtte se ferdig en serie eg var nesten ferdig med,
så strikke enda litt mer på sokker til et lite barnebarn,
henge opp litt klær osv  osv.
Og nå sitter eg her og trykker.

Det er en herlig tid hagemessig,
det vokser og gror , det er så godt å se liv i planter og farger som kommer frem.
Dette har eg sett frem til utover våren.
Og så plutselig så er massevis i gang på en gang,
og eg føler alt skjer så fort.


Litt varme har gjort sitt  og plusser en på med litt vann og gjødsel så kan en på mange ting se forskjell fra dag til dag.
Når en i tillegg da er vekke hjemmefra en uke, så er en tur i hagen det første som står på listen når bilen er parkert på tunet igjen.
Hagevandring kaller eg det, og det er alltid like koselig når en har vært hjemmefra noen dager.

Eg er veldig dårlig på å sitte i ro i hagen når eg er hjemme, bare sitte og nyte ting.
Neida, da sitter eg kanskje 10 min. så ser eg noe å gjøre og så blir eg gående.
Men eg koser meg jo med det og det er vel det som er meningen,
enten en sitter i ro og ser eller en går og finner ting å gjøre.

Og også det å ha stadig nye ideer i hagen, det er eg god på …haha
En blir jo aldri ferdig i en hage, det er jo alltid noe en kan gjøre, kan endre, kan bygge om osv.
Det viktige er jo at en gleder seg over det en får til.

Så er det drivhuset da, i år har eg ikke sådd mye,
veldig lite egentlig, me  det ser ut til at drueplanten kommer med masse druer i år. Sist år var det veldig lite.

Har sådd svart akeleie av frø eg fikk av ene datteren min for noen år siden og fått noen gode planter.
Så er jo håpet da at sneglene ikke spiser de opp så de får komme igjen og igjen.
Sist eg hadde de i hagen ble de oppspist.

I tillegg har eg sådd noen frø eg ikke aner hva er,
frø eg har plukket fra planter i fjor sommer og som eg helt har glemt hva var.

Eg trudde ikke det ville bli noe av  frøene, for ingenting kom opp 14 dager etter de ble sådd.
Men etter en ukes kuldeperiode i kjøleskapet og så ut på kjøkkenbenken igjen så begynte det å skje ting.
Nå har noen av plantene blitt store,
andre sorter har kommet opp og skal pottes om de nærmeste dagene så det blir spennende fremover å se hva som egentlig blir av disse frøene.
Må jo være det en kaller  “litt spenning i hverdagen”

Fuksiaene og blodbeger som eg har hatt til overvintring i drivhuset har nå blitt store,
og endel av begge deler ble satt ut i hagen på litt skyggefulle steder i går når det allikevel var overskyet vær,
da er det større sjanse for at de ikke blir brent av solen.

Så en kan vel egentlig si at ting er i rute, litt lite såing av frø i år men det er også litt bevisst fordi eg har tenkt å være en del hjemmefra i løpet av sommeren og da er det vel ikke lurt å lage seg ekstra mye jobb hjemme.

Akkurat nå pøsregner det utenfor vinduet, men er eg heldig så blir det litt opphold i morgen og noen bilder til innlegget 😉

Det ble en okei fredag værmessig og eg fikk tatt bildene til innlegget nå i dag.
Ha en fin siste helg i mai alle sammen.

Våren og bobil på veien

Hei til dere som leser

Våren kom jo og bobilen ruller på hjulene. 🙂
Nettopp kommet hjem etter en rundtur på 10 dager der eg har tatt litt ekstra veier og fått vært masse med alle “mine.”

Startet 13.april og kjørte inn langs Sognefjorden til Nordeide ferjekai der eg tok kveld.


Dagen etter ble det frokost i Høyanger etter å ha kjørt og fått litt varme i bilen. Et sted innbakt i fjell på alle kanter der eg sikkert kunne ha tilbrakt mer tid, men det ble med en liten rusletur og litt bilder fra stedet før eg fortsatte til Balestrand.


Masser flotte hus i Balestrand….

Så ble det ferje over fra Dragsvik til Hella og turen gikk videre til Leikanger og Hermansverk og så Sogndal.
Etter et stopp der kjørte eg opp i fjellheimen til Hodlekve og så var det å vente på resten av gjengen som skulle komme, 2 barn, svigerdatter og 4 barnebarn.

Så der ble helgen tilbrakt med ski på bena for de som ikke har lagt skiene på hylla ( meg), kos på hytta og en søndag med blå himmel og utevær rett og slett.

Når det nærmet seg kveld og hytta var vasket ut var det på tide å reise videre, og da de andre reiste hjem fortsatte eg turen min til Loen og barn nr 3 , svigersønn og 4 barnebarn.

Været var fantastisk og det ble utedager fra en stod opp til en tok kveld.Mandagen ble det litt våroppryddning rundtom .


Tirsdagens store ting ble cruiseskipet Iona som låg i Olden den dagen og som vi var med på å se forlate Olden for denne gang.
Har jo vært med på det tidligere men allikevel en like stor opplevelse.
Det er noe magisk når anlegget på kaien spiller “I am sailing” og “Time to say goodbye”

Onsdagens innhold ble blant annet en tur i Budalen

og torsdagen en tur til Innvik, begge dagene med et fantastisk vær og gode stunder,

før eg fredag tok med datter og 2 barnebarn og kjørte via Sandane og Hyen til Norddalsfjorden.

Der ble det rett i jobbing, for der var det mange prosjekter på gang og lørdagen ble det full fart på det meste og en behøver ikke tenke på å gå tur for å nå 10000 skritt.

I løpet av ettermiddagen og kvelden ble alle mine 5 barn samlet og 8 av barnebarna, så det var ganske mye liv rundtom.
Det er ikke stillhet når smått og stort samles.

Det ble vafler en dag og vafler neste dag og jaggu pannekaker også, man må jo ta det man har og lage det beste utav det.
Og søndagen kom og gikk og da var det tid for å starte bilen igjen og kjøre hjem etter 10 dager i bilen.
Utrulig masse opplevelser på 10 dager, ikke så rart da at en må bruke natten en kommer hjem til å lande,
så masse på så kort tid.

Venter på våren

Hei denne fredagskvelden.

Mens 21 nyhetene preger tv skjermen og en venter på del 2 av The Voice kaster eg meg innom her en tur.
Eg ønsker meg vår nå og bobil på veien, men eg bestemmer jo lite over kortid våren kommer så må bare smøre meg med tålmodighet og ta dagene som de kommer.
Minusgrader og snøbyger er jo ikke akkurat vårvær.
Godt eg nesten er ferdig med vårryddingen i hagen, den tok eg litt tidligere….
mens det var vårtemperatur.

Nå er det mest innendørs aktiviteter og det strikkes og strikkes, mange å strikke til gjør at en må benytte all tid en kan om en skal få laget opp julegaver og andre gaver.
Startet i januar, viktig å starte tidlig og med friskt mot. “ler”

En annen ting eg holder på med er å minimalisere.
Det er jaggu lettere sagt enn gjort når det kommer til hobbyer iallefall når det gjelder meg.
Mange har jo hobbyer, mitt problem er vel at eg kanskje har for mange hobbyer,
eg har jo lyst til å lage alt mulig.
Alt fra å støpe i betong til det fineste heklearbeid.
Noen sa til meg at det var jo hobbyene mine som tok mye plass, og det er riktig.
Men sånn er det når en nesten føler seg overkreativ og har lyst til så masse, og døgnet dessverre ikke har flere timer hos meg enn hos andre.
Har sagt det høyt flere ganger..” skal eg få tid til alt eg ønsker å lage så må eg leve til eg er 150 år minst.”
Og det blir nok langt fra virkeligheten.
Men når en da skal kutte ned og ikke vet hva en skal kutte ned på …
ja da blir det litt forvirrende.

Drivhuset har også blitt brukt i løpet av uken.
Har montert opp et nytt bord der til å ha stående planter på som skal drives frem.
Er for det meste Fuksia og de har begynt å spire.
Eg kunne nok ha hatt mye bedre vekst på dei om eg hadde hatt høyere temperatur i drivhuset, men samtidig som eg har på varme så prøver eg å spare på strømmen litt så den ligger vel ikke på mer enn oppunder 10 grader når solen ikke står på.
Sådde også noen frø i går så det blir nok noen planter etterhvert.

Ellers har det vært en uke der eg har innfridd kravene til utendørsaktivitet med å gå turer,
går og går, selv om kroppen ikke helt er med på det.
Tirsdag var det tur til Fløyen hvor en gikk ned igjen og ellers har eg gått tur hver dag og passert 10000 skritt pr dag.


Men beina sliter.
Som eg sa til fysikalsk behandler i dag…
“beina kjennes ut som de er lyktestolper”, stive som stokker.
Men vondt skal vondt fordrive har eg hørt.
Litt usikker på om det er rett alltid forresten.

Hva eg skal bruke helgen til er eg veldig usikker på,
får vel bare si at eg skal ta den som den komer, og ta det derfra.
Ny dag….nye muligheter.
Ha ei god helg alle sammen <3

Så skriver vi 2023

Hei til dere som leser

Godt Nytt År alle sammen !
Så er julen over,
nei ikke her hos meg men sikkert hos mange,
her er både juletre og mye julepynt fortsatt oppe.
Nyttår er over også
vi har starter år 2023…..
og bursdagen til mellomste sønn er til og med over i dette nye året.
Tiden går….
den venter ikke på noen.

Julen i fjor den ble til fjells,
noe eg har ønsket meg i flere år.
Hvit jul !!!
Ikke grønn plen utenfor huset og regn.
Nei denne gangen ble det hvit jul….. fantastisk !!!!

Det ble et barnebarn og eg som kom først til hytta,
21.desember på ettermiddagen.

Og det hadde snødd, og vi måket, og måket….
småen mente vi hadde ikke bruk for å få brøyting,
vi klarte måke selv, hadde jo god tid mente han.
Men det ble bestilt brøyting, for ellers hadde vi nok blitt stående der og måke snø både den dagen og dagen etter.
Så vi fikk måket så eg fikk rygget bilen litt inn,
gått mange mange turer med å bære opp alle tingene eg hadde i en stappfull stasjonsvogn
og så gikk vi i hus.

Juletreet var satt opp….
og det var nydelig !!
Største juletreet eg noen gang har hatt der eg skulle feire jul.
Ettermiddagen og kvelden ble brukt til å pakke ut, pynte og kose oss,
og det var herlig å være i det hvite landskapet.

Dagen etter kom resten av gjengen og vi ble 9 stykker og koset oss.

 

Flott for små og store i snøen
og varmt og godt i hytta.

1.juledag fikk vi besøk,
6 stykker til kom og ble til 2.juledag
Masse folk ,
masse liv,
ut i snøen med både små og store.

15 par sko til tørk,
15 par votter,
luer ,
jakker
og kjeledresser.

Sengeplass til 11 men der det er hjerterom er der husrom så null problem å legge 15,
eg fikk ei koselig natt på sofaen i stua med det største juletreet i mitt liv….
og da er det ingen grunn til å klage, det var bare flott.

2.juledag måtte vi dessverre rydde opp og vaske ut for hytta var utleid fra 3.juledag
Da bidrog alle , hver med sine ting til at ting gikk på skinner
og til slutt var vi 2 voksne og 1 barn igjen når vi vasket ut siste rest
før vi satt oss i bilene og kjørte.
I romjulen var vi dessverre delt, noen her og noen der
men eg kjørte ikke hjem, bare fulgte med på ene lasset eg.

Så altfor mye i hode

God kveld alle sammen.

Så skriver vi plutselig 2.desember på kalenderen,
hva skjedde ????

22 dager til julaften !
og eg har faktisk ikke følt høst på en måte,
eneste eg har merket det på er lyset, eller mørket om du vil si det slik.

Fordi denne høsten har vært så fylt av sol og lys egentlig,
kanskje ikke så rart eg ikke henger helt med.
Året , og spesielt høsten har vært fylt med mer opplevelser enn eg har hatt på flere år tilsammen.


Eg har reist, og reist mye, veldig mye og derfor har eg ikke fått med meg mye eg ellers hadde opplevd ang. overgang fra sommer til høst osv.
Og alt det eg har opplevd siden 2.august i år det tar veldig lang tid å fordøye, 4 måneder er det,
og de 4 månedene har vært som en stor lang tur.
og det verste av alt,
eller kanskje beste…..eg vet ikke….
det er vel at eg fortsatt ikke har tatt inn alt som har skjedd på den tiden.
Kanskje det er derfor eg ikke helt skjønner at det er 22 dager til julaften ?

Eg vet ikke kortid eg klarer føle at eg henger med i tiden igjen, men bortsett fra at det snart er julaften så stresser eg ikke så mye med det.
Eg har opplevelser som eg kan kjenne på som rett og slett står i kø,
og når eg ser på ca 5000 bilder som er tatt siden 1.august så blir eg overveldet rett og slett.

Så eg henger meg bare med i juleforberedelser,
henger opp julelys og juledekorasjoner eg har laget og tar dagene som de kommer.
Julegavene er vel i boks…. trur eg.
Men blir litt forvirret når eg kjøper noen eg tror eg mangler og kommer hjem og ser nedi en pose og sier til meg selv : “oj eg hadde jo kjøpt til dei”
Ikke helt kontroll nei.
Jaja, kommer vel bursdager neste år 😉

Men når søsteren min sier : ” nei gå hjem og sjekk ” når eg lurer på å kjøpe julelys…
ja da vet eg at ho har rett.
For eg husker jo ikke fra i fjor jul hva eg har,
og eg kjøpte jo noe i fjor før jul
???
Er det rart man blir forvirret ?

Så hva slapper eg av med?
Jo eg lager ting av perler.
Ja men du har jo sikkert mange ting du laget av perler i fjor , sier min søster da.
Joda, men pynte opp med nye ting det kan man jo og slappe av med å være kreativ og lage noe det er godt for både kropp og sjel.
Da roer eg ned.
Og det trenger en jo nå i adventstida.
Nyte ventetiden, det er jo det adventstiden er.

Må bare finne frem resten av julepynten….

Parkert !

God kveld alle.

Ja da har eg parkert.
Og den følelsen kjennes godt.
Det er jo merkelig at en savner med en gang en har parkert, men det gjør eg.
Bobilen er parkert for vinteren.
Føler litt dritt.
Uten vinterdekk og uten understellsbehandling på bilen som pr.nå har null rust under…
ja da må det jo bli sånn.

Tok turen til parkeringen som en fin tur denne gangen,
Samnanger , Eikelandsosen og så Gjermundshamn med overnatting nær kaien,
før eg fortsatte dag 2 med stopp i Uskedalen og på Husnes og så siste etappe.

Tømme bilen for ting og tang,
støvsuge og vaske.
Skulle vaskes utvendig også men det regnet i bøtter og spann så eg droppet det både torsdag, fredag og lørdag.
Kunne vasket i dag, men gadd rett og slett ikke.
Rygget bilen fint på plass og låste dørene.
Trykket på mobilen…..
midlertidig avregistrert..
brikke fjernet…..
autopass ferje flyttet.
Så er det vintertid.

Så samme runde med mobilen igen,
registrering…
brikke flyttet….
autopass ferje flyttet.
Vinterbil klar.
Og såååå kommer waooooet !
Noe fungerer ikke som det skal med Volvoen,
nytt batteri som var dårlig,
ny vindusviskermotor…
så kommer plutselig en ny ting !!!!
NEEEIII
Joda, helt jo, ikke nei.

Kommer meg heim
med litt ideer
og litt lure knep.
Verksted next.

Det var skikkelig dumt!
Men ikke annet å gjøre enn å ta det.

Så kan en tro at en ramler litt i kjelleren…
joda…
pittelitt.
Men……
men nei….
nå er det bare DAGER igjen….
få dager,
så blir det Spania igjen !!!!

Og eg gleder meg
gleder meg som en unge,
til å få noen dager til i Spania.


Og så…
såååå…
gleder eg meg også til å være med å kjøre,
fra Spania og tilbake til Norge og Vestlandet.

Det blir en opplevelse !!!

Midt i oktober, lengter sørover

Så fort tiden går , er jo over midten av oktober allerede.

Så sitter en her, en stille torsdagskveld,
har laget et julebilde av perler,
pratet litt i telefonen,
skrevet en mail….
og nå prøver eg å finne roen før eg finner sengen.

Har vært nydelige høstdager siste dagene,
sol fra blå himmel men dermed også kaldt om natten.
De fleste fuksiaene er kommet i drivhuset, henger bare 3 ute nå,
fulle av knopper og blomster.
Prøver litt til, skal jo bli mildere.
4 blodbeger henger også ute enda,
eg vil ikke gi slipp på blomstringen.

Dette året har eg opplevd så ekstremt mye,
kommer nok blogginnlegg etter hvert,
men enda skal det skje mer.
Om 3 uker setter eg meg på flyet sørover igjen,
og håper det blir noen fine dager før eg nok en gang skal være med på å kjøre gjennom Europa,
denne gangen fra Spania og til Norge.
Det er ikke lenge siden eg var med og kjørte andre veien,
Norge -Spania.

Og bortsett fra gyngingen på danskebåten som eg gjerne skulle vært foruten så var det en opplevelse for livet.
Og snart skal eg være med på returen.

Mange mange timer i bil
og eg gleder meg.
Men det er mange timer i bil,
det handler mest om kjøring…..
og soving.
Døgn etter døgn.
En skal være litt mer enn gjennomsnittet glad i å se veier,
motorveier og ting som flyr forbi.
En skal ikke være dritlei etter 6 timer på veien,
for det blir mer enn det pr dag.
Men eg gleder meg eg.

Og hva er det eg gleder meg til ?

Jo opplevelsen !
Og kvalitetstiden !

Det er ikke slikt en gjør hver dag,
ikke hvert år
og heller for mange kanskje aldri.

Så spørs det bare om vi ser noen steder på veien
som sitter igjen i minnet våres…..
som “Husker du det?”
Det håper eg.

Lenge siden mai 2022

Hei igjen

 

Lenge siden sist, 5. mai….. og siden da har vel tiden gått i ett føles det som.
Eg kunne ha skrevet en hel bok om alt som har skjedd siden 5.mai, men trur eg må ta det etappevis og delt.
For det er ikke alt som har skjedd som føles sterkes akkurat nå nei.
Nei det er den følgesvennen min som stadig henger på meg som en klegg,
som ikke gir meg mange dager fred,
den som hele tiden må trykke og trykke,
den som ikke kan la meg få ro lenge,
den som sier eg dør på veien,
det er den som er fremst i rekken….
og eg kjenner den gjør meg rasende
samtidig som eg så inderlig vet at eg slipper ikke unna den,
dessverre,
for uten den kunne eg med hånden på hjertet sagt at tiden siden 5.mai har vært “fucking amazing”
Men så kan eg ikke si det dessverre…
på grunn av angsten.

Så enkelt sagt er det.
På grunn av angsten.

Eg innbiller meg at enkelte tror at  “du verden så masse ho få oppleve på noen måneder.”
Og ja, eg skal være enig med det hadde bare noen kunnet overtatt den dritten eg hele tiden må dra med meg,
angsten.

Eg kan si det så enkelt at denne vår, sommer og høst har eg slitt mye mer i bobilen en eg gjorde i 2021.
Og det er så slitsomt, det er så inderlig slitsomt det skal eg love deg.
Det å ikke klare flytte seg noen timer på veien uten å ha alle de paniske tankene i hode, det er noe dritt det skal eg love deg.
For det ødelegger turen den dagen, det ødelegger opplevelsene.
En er så sliten etter å ha gjennomført, eller å ha måtte avslutte uten å ha gjennomført det en har tenkt,
at eg unner ingen det.

Så etter dagens etappe har eg tenkt mye,
over ka det koster,
og ka det gir.
Men eg nekter å gi opp, eg nekter å bare bli sittende,
fordi det blir for vanskelig.
Hva er det da igjen?

Nei, eg gir meg ikke
eg fortsetter så lenge eg klarer.

Så kan andre tenke….
du verden så mye morro ho har da.
Men de samme som tenker de tankene,
de vet ikke hva det koster.
For det har virkelig kostet mye i år.

Alt eg har opplevd så langt dette året , det har kostet mye.
Ingenting har kommet rekende på ei fjøl,
eller seilt på en rosa sky.
Hver eneste uke betaler eg for,
i kroppen,
skulle ønsket eg slapp det.
Samtidig er eg takknemmlig ,
for eg er nødt til å snu alt til takknemmlighet.
Hver ting…..
eg klarte.
Og takker og er takknemmlig.
Ka annet kan eg gjøre?