God kveld i natten til de som ikke sover, slike som meg, som ikke fant sengen.
Burde jo vært til sengs for lenge siden etter 1 1/2 uke totalt ute av form, og endelig på vei tilbake til det som kan føles som normalen,
eller mot den normalen kanskje.
Kvile har eg fått beskjed om…kvile.
Men eg er jo ikke tidsinnstilt på kviling heller og når da hode og tanker surrer rundt så kan eg jo like godt sitte oppe da.
Normalen…ja hva er det egentlig ?
Normalen for deg er kanskje ikke normalen for meg.
Eg rekner med normalen er det som er gjennomsnittet for Ola Normann.
Men hva er gjennomsnittet for Ola Normann egentlig ??
Når de lister opp “normalen” i aviser og tidsskrifter så hender det mange ganger at eg ikke faller inn under den listen….
vil det si at eg ikke er normal i forhold til Ola Normann ?
Hvilken liste går de egentlig etter når det setter opp “normalen”?
De går tydligvis ikke etter min liste og eg føler meg temmelig trygg på at de ikke går etter listen til min bekjentskapskrets.
Kanskje eg kjenner for lite mennesker?
Hvem vet ?
Det kom litt vinter
Helgen brakte med seg litt snø til vestlandet, ikke mye vi har sett av det tidligere denne vinteren.
Ikke at det gjør meg noe, eg klarer meg helt fint uten snø eg.
Men eg synes det er fint å se på urørt snø det gjør eg, spesielt når det er blå himmel samtidig, da er det et nydelig syn.
Dagene raser av sted, tiden går så fort at eg føler eg henger på slep hele tiden. Som om en er tauet fast i en bil men ikke klarer å holde oppe tempoet så en blir bare dratt med, stående, snublende, liggende….klarer ikke henge med, det går så fort.
Det føles egentlig litt merkelig å skrive det for på samme tid så går jo samfunnet på lavgir når det gjelder restriksjoner.
Akkurat nå er vi inne i en “ikke ha besøk” periode, uke 2, så det er jo egentlig stille….. allikevel går tiden så altfor fort føler eg.
Hva må egentlig til for at eg skal få en annen følelse ?
Eg aner rett og slett ikke.
Men eg vet hva eg savner aller mest.
Det er tid , tid med mine barn og mine barnebarn.
Tid sammen.
For et par dager siden hadde ene sønnen 30 års dag og eg hadde jo virkelig trudd at eg skulle få være tilstede der den dagen.
Eg hadde overhode ikke tenkt annerledes.
Så kom der plutselig nye restriksjoner.
Eg kunne jo bare gitt blaffen kanskje, i restriksjoner og alt, men med kollektive transportmidler og nye mutasjoner samtidig så bremset alt seg opp helt av seg selv.
Men eg vet jo veldig god at eg ikke er aleine om det å savne “sine”
og eg føler slett ikke det er noe synd i meg slik sett.
I dagens samfunn med mobiltelefoner, facetime, skype og “you name it”
så har de som kan bruke det ingen problemer med å ha kontakt med hverandre.
Det er mye verre for de eldste i samfunnet som kanskje ikke har tilgangen eller vet hvordan de bruke slikt.
Og samtidig går tiden, dagene, ukene og månedene………..
Kroppen er inne i en slags topp
God kveld i natten
Så er denne dagen over og det har vært en slapp dag her men samtidig en dag med masse tanker og følelser som sorteres oppi hode.
I går hadde eg søsteren min og en venninne av meg på et slags juletreff her hos meg og det var veldig koselig. Samtidig så var det så mange hendelser, mange ting ble snakket om, både gode ting og vonde ting som totalt sett gjorde til at eg satt oppe til langt på natt fordi eg hadde et behov for å “lande” etterpå.
Kroppen behøvde tid til å roe seg ned etter gårsdagen men at det skulle bli en natt der en ikke fikk sovnet før en hørte biler på vei til jobb det hadde eg ikke trodd.
Og etter et par timers søvn var det opp igjen, så derfor har ikke denne kroppen vær topp fungerende i dag.
Men eg har tatt dagen som den ble, ikke noen vits å gjøre noe annet.
I kveld hadde eg besøk av min bror og svigerinne noe som også var veldig koselig siden det er lenge siden sist , og en del av det som ble snakket om i går kom også frem da.
Og eg kjenner nå i kveld at egentlig så er kroppen min inne i en slags topp, en slags topp der angsten siste tiden har vært mer fremtredende.
Eg gjør som eg vanligvis pleier gjøre…skyver tanken på det til side, men selv om eg gjør det så vet eg at sannheten er der like sterkt og den sannheten er at det er sant at angsten har vært mye mer fremtredende siste månedene enn den var tidligere i sommer.
Hvorfor ?
Det kan eg ikke gi et konkret svar på, selv om eg vet det er sånn.
Men det eg kan det er å fortelle hva angsten mest går ut på, og det er at natt til 5.april skjedde det som eg skrev om i dette blogginnlegget
og etter den hendelsen brukte eg lang tid på å ikke være redd det skulle skje igjen.
Så nå, spesielt de 2 siste månedene har denne hendelsen komme sterkt frem igjen, så sterkt at det slår ut i angst å gjøre akkurat den tingen eg gjorde når den hendelsen skjedde, nemlig å henge et dynetrekk til tørk over en dør !
Det høres temmelig merkelig ut,
eg vet det,
men det var akkurat det eg gjorde før eg seig om den natten til 5.april
og senest sist lørdag vasket eg sengklær midt på dagen og når maskinen var ferdig så klarte eg rett og slett ikke ta dynetrekkene ut av maskinen og henge de opp over døren…….
fordi eg rett og slett ikke klarte det,
av redsel for at det skulle skje igjen.
Synes du det høres sykt ut ?
Javel…..eg og synes faktisk det.
Og sengetøyet ble liggende i maskinen til sent på kveld før eg klarte henge det opp, men ja det kom opp til slutt.
Eg har kommet til en slags konklusjon på noen og det er at angsten sliter meg ekstra fordi eg er alene i huset,
det er ingen som kan hjelpe, der er ingen som merker noe om noe skjer.
Og her kommer det minst forståelige….
sist det skjedde hadde eg eldste barnebarnet i huset, men eg skulle jo ikke skremme henne med at eg falt om, så eg ringte ene sønnen min…20 mil unna ???
(ja forstå det den som kan, eg kan ikke)
Men det var han som sa eg måtte ringe legevakt.
Logisk ikke sant ?
Mens min logikk var å ringe en av barna mine, ikke legevakt og ikke plage barnebarnet med det, men ringe en sønn 20 mil unna !!
Som om han kunne hjelpe meg.
Det er rart hvordan en kan tenke, men for meg der og da var det en viktig og rett tanke.
Så istedenfor å nyte dagene så sliter eg nå når eg er alene hjemme.
Tenk positivt, ja det sier eg til meg selv hver eneste dag og flere ganger om dagen.
I morgen kommer en ny dag,
nyt den ,
eg prøver alt eg kan !
Så masse fint å se
God kveld i natten.
Lørdagskvelden har gått og natten har det også gått en god del av, er temmelig mye julestemning her etter å ha brukt hele kvelden til å sett 3 julefilmer !!
På rekke og rad !
Da har vel eg fått min dose for helgen vil eg tro.
Satt og såg på litt bilder på mobilen nå og da dukket det opp bilder fra Hageland Florø som eg tok tidlig i uken som snart er over.
Det er så utrulig mye flott å se på forskjellige Hageland butikker, det er som om en kommer inn i en eventyrverden.
Det å komme inn et slikt sted der de har hatt materiell til å skape en hel verden av julemagi, trær, kuler i alle variasjoner, nisser, alver, hvit snø, og ikke mist et hav av julelys, det er bare et fantastisk syn.
Så skal en få en eventyrlig julestemning så behøver man kanskje bare dra til nærmeste Hageland, selvfølgelig alt etter hva de har gjort ut av dekoreringen.
Nå har jo eg i tidligere blogginnlegg fra tidligere desembermåneder følt at Hageland på Stord har vært den store vinneren når det gjelder dekorering og fantastisk julemagi…..
i år har eg ikke vært på den butikken enda, men håper virkelig eg får besøkt den før jul. Eg tror nok det står øverst på listen min over førjulsønsker.
Samtidig så er det ikke lett for butikkene å overgå fantastiske utstillinger fra tidligere år.
Men kanskje de klarer det, det blir som med alt annet her i verden, ingen syn på ting er like.
Noen liker og noen liker ikke.
Slik vil det alltid være.
Kanskje det er viktig for oss mennesker å ikke forvente så mye, men ha et åpent sinn, uten de store forventningene, og heller glede oss over å bli gledelig overrasket.
Visst vi bare forventer mer og mer, flottere og flottere, så vil det kanskje til slutt bli umulig å klare å glede oss.
Sånn sett så kan nullstilling av både forventninger og ønsker være lurt.
Det er ikke lett å skulle leve opp til alle forventninger og alle ønsker, visst de bare øker og større og større så blir det jo håpløst for de eller den som skal innfri forventningene og ønskene.
Og alle som forventer blir mer og mer kravstore.
Noe å tenke over kanskje ?
Ønsker alle en fin 2.søndag i advent
Dåpsgudstjeneste uten feiring
God kveld i natten alle sammen.
Det er natt nå og eg er tilbake hjemme hos meg selv.
Holder på å “lande” slik eg alltid må etter å ha vært andre steder, det nytter ikke bare å gå og legge seg, en må finne ro først, og det kan ta tid.
Inntrykk en har fått skal legge seg til ro og tanker skal jobbes med.
Så det er det eg holder på med sent denne kvelden og inn i natten.
Eg har vært på reise i denne Corona tiden, nødvendig reise eller ikke nødvendig reise ja det holdt eg på med i tankene sist uke, og til slutt endte det opp med å reise.
Det satt langt inne å klare å bestemme seg.
Det skulle være barnedåp til et barnebarn, med restriksjoner på hvor mange og hvor en kom fra. For meg som da kom en halvtime fra Bergen sentrum, fem minutt fra Bergens kommunegrense så føltes det litt vanskelig og hadde det ikke vært for at eg var alene i husholdningen og hadde veldig liten omgang med andre mennesker så hadde eg nok ikke kunnet tatt valget med å reise.
Men eg reiste, deltok i dåpsgudstjeneste og så får vi håpe vi kan samles alle for å feire når alt dette har roet seg.
Det var en fin seremoni i kirken, men rart selvfølgelig.
Der sitter man på stor avstand fra de en er glad i,
en gir ikke hverandre klemmer,
og en er veldig få mennesker i kirken.
En tok ikke samlet bilde av dåpsbarn, foreldre, faddere og besteforeldre,
en gjorde det en kunne for å holde avstand men allikevel var det en fin stund.
Selv var eg så skjelven at mine bilder er ikke egnet på trykk dessverre.
Eg ble noen dager når eg først var der og det har vært fine dager, men eg kjenner jo sterkt på at eg gjerne skulle ha vært hos alle “mine” disse dagene og ikke bare på et sted. Men eg tok valget med å gjøre det slik og så håper eg at eg snart får mulighet til mer tid med de eg ikke var hos nå.
Men vi har koset oss i dagene vi hadde sammen der eg var,
og det satt eg stor pris på.
Vi hengte opp julelys,
perlet figurer med perler
og hadde juleverksted der vi laget nisser.
I tillegg flyttet rampenissen inn og startet sine sprell.
Alt i alt har det vært flotte dager og nå når eg sitter hjemme hos meg selv igjen så savner eg dere alle.
Og eg ser frem til den dagen vi har kontroll over Covid 19 og kan klemme hverandre og besøke alle, både familie og venner.
Det trur eg må være ønsket mitt for 2021.
4 måneder siden sist innlegg ??
God kveld alle 🙂
Ja tiden har gått og det er 4 måneder siden eg sist skrev et innlegg på bloggen.
Og det er ikke fordi eg har vært tom for ord akkurat,
nei 2020 har vært et opplevelsesrikt år både for meg og sikkert alle andre også.
Året har vært fullpakket med hendelser å skrive om.
Men ikke minst skyldes dette at vi fikk en Covid 19 pandemi som har endret så veldig mye for oss alle.
Ting vi har sett på som naturlige ble snudd til ting vi ikke burde, nærhet og klemmer, reiser rundt til familie har vel blitt det som eg har merket mest av.
Mange andre har nok andre ting de har merket mest av.
Trudde vi virkelig at vi slapp unna pandemien med runden vi hadde i vår?
Eg for min del trodde ikke det, for det vi klarte da følte eg var bare å roe det ned litt. Men så er det så merkelig med oss mennesker, vi vil så mye og skal så mye hele tiden, fordi det er slik vi er vandt til å ha det.
Vi vil jo ikke gi slipp på ting vi har vært vant til, selv ikke med en pandemi hengende over oss.
Da blir det syting og klaging over alt vi ikke kan gjøre, istedenfor å klare å glede oss over det vi KAN gjøre.
Eg las en samtale i dag, som noen hadde hatt med en dame på 91 år. Ho sa ho såg det skulle mye mer til i dag for at mennesker skulle være fornøyd og glad og at folk glemte å glede seg over små ting.
Ho sa at tidligere kunne de glede seg over fyr i ovnen og varme og kose seg med i hjemmet. I dag virker det som at det å ha fyr i ovnen og kunne kose seg hjemme med sine er jo en selvfølge.
En annen ting ho nevnte var at tidligere lærte de seg tidlig at livet ikke var smertefritt, livet inneholder både glede og smerte, oppturer og nedturer.
Det er kanskje noe dagens unge ikke har lært seg så godt, eg tror kanskje de unge i dag er mer opplært til at livet skal gå på skinner og fasader er slik livet skal være.
Men det er jo helt feil, fasader er jo bare fasader, det er ikke det virkelige liv.
Pandemier kommer med jevne mellomrom, de siste 100 årene har der vært mange, som f.eks Spanskesyken for 100 år siden tok livet av 50-100 millioner mennesker.
Etter det har der vært Asiasyken, Hongkongsyken, Aids, Sars, Svineinfluensa, Mers og Ebola.
Og de som tror at Koronaviruset kommer til å forsvinne trur eg kanskje tar feil.
Eg føler vel mer at en blir ikke kvitt slikt, et eller annet sted ligger viruset latent, en klarer ikke utrydde det.
Det er vi mennesker som må passe oss, viruset passer seg ikke.
Den store forskjellen nå i forhold til da Spanskesyken tok livet av 50 – 100 millioner mennesker et er jo at på den tid hadde de ikke den vitenskap og alle de menneskene som sette restriksjoner for ting, så sykdommen spredde seg som ild i tørt gress.
Nå sitter vi med flinke folk som prøver det de kan for å skjerme oss, hjelpe oss, med å si hva vi bør unngå for å ikke blir smittet.
Og hva gjør vi ?
Jo mange av oss hører etter og verner oss så godt vi kan. Andre klager, klager over at de ikke får reise utenlands, klager for at de ikke får gå ut og drikke seg dritings i helgen, klager fordi det blir satt opp regler for befolkningen. Men det er jo ikke satt opp noen regler for å plage folk, heller for å hjelpe.
I en slik situasjon synes eg det er uhørt å lese at enkelte mener de blir frarøvet FRIHETEN de har rett på.
Når det de som setter regler gjør…er å prøve å HJELPE oss.
De siste dagene har eg vært nødt til å være litt utom hus og nær andre mennesker.
Det første eg reagerte på var at folk var flinke til å bruke masker, men i dag fikk eg en litt annen følelse.
Det å gå med masken under haken, bare over munnen eller i handa…det er ikke å verne seg…og andre.
Visst en skal bruke karakterer fra min barneskole så blir det ikke tilfredstillende….men kan bli bedre. At en nærmer seg jul var det heller ikke tvil om der eg var innom i dag, altfor mange mennesker på et sted på handling etter julegaver.
Ta vare på dere selv så lenge….og andre.
Ha en fin søndag <3
Det har blitt småstrikk
God kveld alle
Lenge fraværende på bloggen nå ser eg,
men som det sies…ukrut forgår ikke så lett
så plutselig er eg tilbake.
Siden sist innlegg for 1 måned siden …
det er jaggu dårlig blogging det…
men i den tiden har det gått
både opp……
og ned…
som sikkert mange vil si er helt normalt.
Eg selv skulle vel ønsket det var mer jevnt over hele linja,
men en kan jo ikke få alt man ønsker deg vettu.
Nå har det jammen vært en liten NED med strikkevirksomheten også
og daaa kan man jo begynne å lure litt kanskje.
Men når eg ser tilbake på året så langt og det som har blitt laget
så er det vel kanskje ikke noen grunn til å bekymre seg.
For det har blitt laget masse.
Og kanskje det er okei med en liten nedtrapping på et vis.
Men noe har det blitt siden sist innlegg
og her er noen bilder :
Ha en fortsatt fin sommerkveld !!
Det blomstrer i hagen
God kveld alle 🙂
Det er en herlig tid i hagen nå
med stadig nye planter som blomstrer.
Fint å gå rundt og bare nyte synet.
Kikker hver dag på flotte bilder fra mange flotte hager på facebooksiden
Hageglade på Facebook.
Så masse flott å se !!
Her er litt bilder fra min hage i kveld.
Ønsker alle en ny og fin hageuke 🙂
Men sokker det trenger alle
Selv om man kan strikke mye en trenger
både til jenter og gutter,
så er det en ting alle trenger, uansett kjønn,
og det er sokker.
Det som er kjekt med sokker er at det er perfekt reisestrikk og perfekt tvstrikk.
Første delen går jo helt av seg selv og kan lages kort,
mellomlang
eller litt lengre
og bare man får hælen felt av i ordnede former og plukket opp masker til foten så går resten så fint så.
Eg legger ofte opp til starten av et par sokker når eg skal ut og reise,
enten med båt eller buss,
eller kanskje i passasjersetet.
Og da er det bare å strikke runde på runde og plutselig så har en bråt til begge sokkene.
Det er kjekt å strikke sokker fordi det er alltid noen som har bruk for det,
liten og stor.
Eg har aldri lært meg å lappe strikkede sokker
så når de er slitt hull i så blir det nye par istedenfor.
Eg fikk vel også litt avsmak på “stoppede sokker” som det het fordi de ble jo så tykke noen steder og tynne noen steder
og eg må si eg overhode ikke likte å gå med slike sokker.
Det har vel hendt at eg har brukt bråtet om igjen men det er ikke noe eg synes er så kjekt fordi det blir sånn forskjell på gammel del og ny del.
Påskesokker kan også være kjekt å strikke 😉
Ellers så liker eg å strikke sokker i mange farger.
De to kommentarene eg har fått fra mine sønner på akkurat det og som sitter ganske fast i hode mitt ..
er når mellomste sønnen sa :
“At du orker å lage de så fine, det er jo bare sokker”
og eldste sønn som helst vil ha de enkle sa :
“Kan du ikke bare strikke tykke labber sånn som bestemor gjør,
ensfarget ?”
Så smaken er som baken den…..
Her er mine favorittsokker i denne samlingen,
flotte sokker med mønster på hele sokken.
Tv strikk nei!!!
Reisestrikk nei!!!
Flotte…..ja det synes eg !!!
Ha en fin kveld og ei fortsatt fin uke !!
Strikking blir det hver dag
God kveld alle sammen.
Lenge siden sist innlegg med strikking nå,
men det betyr ikke at ikke pinner og hender jobber.
Tidlig i år hadde eg noen dager der eg ikke rørte hverken strikkepinner
eller heklenål,
men det var ikke mange dagene…
før eg var igang igjen.
Det går mye i småstrikk nå,
med 3 små barnebarn fra 0-3 år og
et ventende barnebarn så er det et hav av flotte oppskrifter
å ta av.
Lillebjørnlue fra knitting for Olive
strikket i Pure Merino
Eg ble litt hekta på Henniebloomer
fra Little and Loop.
Synes den var så fin og så gøy å strikke.
Men blir jo litt andre ting også.
Strikket og heklet i Baby ull
Strikket i Duo
Strikket i Duo
Strikket i baby ull
Pøbelshorts
Strikket i Gullungen garn.
Litt retro?
Kanskje en julekjole om et par år ?
Traktorgenser til traktorglad 3 åring
