Angst uten trygghet

Våknet tidlig i Danmark og ble liggende mens angsten mer og mer snek seg frem.
Det prikker i armene….trykker på i brystet og eg prøver det eg kan å koble ut…
ikke tenke …bare puste.
Tenkte neii, ikke no…trenger ikke starte dagen med uro vel?
Men eg har ikke mye å si egentlig, det ubevisste spiller den største rollen i angsten
min akkurat nå. Eg vil gjerne ha den rollen tilbake, men det tar tid.

Da går det plutselig opp for meg at føler meg ikke trygg.
Er på reise med 2 personer, men er utrygg på hvordan de ville ha handlet om eg nå
ble skikkelig dårlig. Kjenner det gjør meg enda mer skjelven.
Det finnes et menneske eg er virkelig trygg med, men ho er ikke her.
Det er min yngste datter, som har fulgt meg gjennom så mye angst, hjulpet meg, vært der for meg
og som eg vet kan takle alt dette.
Men ho er ikke her.

Eg klarte ikke roe ned kroppen igjen, følte som det kokte i brystkassen,
tungt og vanskelig å holde fokuset på pusten og hjertebank sikkert også fordi pulen er høg.
Eg måtte stå opp og finne tabletter.

Tabletter, en dusj og en time senere er eg nå roligere.
Klump i halsen som er ubehagelig men prøver å holde fokus og puste jevnt nå.
Nå skal vi prøve å få oss en god frokost.

Ha en fin og angstfri dag

Overhode ikke uthvilt

God morgen
Er det en god morgen i dag egentlig?
Joda …skal ikke klage…selv om det kjennes ut som om en ikke har sovet mer enn en time.
Har jo sovet fire.
Og det kjennes på kroppen at det har vært en natt
med lite søvn.
Det er jo så typisk,
at når en skal sove, bør sove, så er det som om kroppen ikke hører
hva hode tenker.

Men det er jo ingenting å gjøre med det,
natten er over og dagen startet.
Eller egentlig ikke helt,
det er bare kroppen min som har startet for lenge siden.
Pakket inn noen julegaver,
satt på en vaskemaskin,
og surret litt rundt.

En ny varm kopp te no,
så kan eg kanskje slenge meg på sofaen og få en times søvn
før det lysner.
En time her og en time der….
tar det eg får eg.

Ha en riktig fin onsdag.

Kjøpe kjøpe kjøpe…..

Så er det første dagen i desember og vi er inne i den store kjøpemåneden.
Det er utrulig kva folk kjøper denne måneden,
pose etter pose,
shoppingtur etter shoppingtur.

Må ha…
vil ha…
har lyst på…
skulle ha hatt….
ønsker meg….
ååååå så flott….
klarte ikke la være….
har jo ikke sånn….
har alltid ønsket med slik….
osv.

Listen over unnskyldningen for å handle akkurat den tingen i dag,
ja den listen er uendelig lang.
Finnes alltid en grunn til å kjøpe og kjøpe.
For det er ikke bare julegaver som må kjøpes, butikkene frister oss med årets julepynt i alle farger og fasonger,
f.eks årets nisser :

Nisse med skjegg…
uten skjegg….
Tøynisse….
plastnisse….
nisse meg lys…
og glassnisse.

Porselensnisse…
samlenisse…
gammeldags nisse….
moderne nisse.
Nisse på pinne….
nisser på vindu….
stor nisse som skal sitte ved pipa…
et hav av nisser i alle slags materialer og til allslags formål.
Helt sikkert akkurat den nissen du har så lyst på også.

Slik er det med alle slags juleting….
duker , gardiner, tepper , sengesett, pynt inne og ute osv.
Listen ville blitt eviglang om eg skulle ramset opp alt

Slett ikke rart handelsstanden gnir seg i hendene og smiler bredt, for det har de virkelig grunn til.

Det er nesten som om enkelte glemmer at om verden går sin skakke gang fremover så kommer vi til en måned på kalenderen som heter januar 2016.

Ha en fortreffelig shoppingdag 🙂

Lader opp

I dag skal eg prøve å slappe av
og berre lade opp.
Kroppen trenger slike dager.
Må lade opp til seiere i uka.
Men kan en egentlig lade opp slik ?
Eg vet ikke…
men en rolig dag er godt.

Om to døgn fra nå
er eg på vei mot det blide sørland….
og så utland.
Ikke en tur for meg selv,
men en tur som hjelper og støtte.
Sammen med min bror…
en tur for vår mor.

En er ikke vant med
og være sammen hele døgnet,
i flere dager.
Dagene vil by på latter….
men også oppgitthet.
Smil….
men også fortvilelse.
Utfordringer.

For meg er det viktig å kunne koble ut,
trekke meg unna….
og finne ro.
Øyeblikk…
å lade på.

På tide å kvile hode

Når dagen er over og en ikke klarer finne roen……..
fordi alle salgs tanker surrer rundt i hode,
en er sliten,
en er frustrert over dagen,
en er irritert,
og egentlig har en lyst til å kaste noe….rett i en murvegg.
Knuse noe.

Men hva i alle dager hadde det vært godt for ?
Fått ut litt frustrasjon kanskje, men til hvilken nytte ?

Det høres ut som eg ikke er helt i lodd kanskje,
men det skal et meget godt hode til for å være i lodd alltid.

Når en føler en snakker til en murvegg……
en når ikke gjennom.
Eller har en diskusjon med en sil….
alt bare forsvinner.
Så kan kanskje hvem som helst ramle litt ut av vater.

En gjør så godt en kan…
en forteller….
en opplyser….
en husker….
og tenker…..
Til slutt føles hode som en sil som kastes mot en murvegg
får ikke til å nå gjennom
og alt bare renner ut.

Da er det på tide å kvile hode.

Å være hjelper


Eg tror vi alle har grenser for hva som er okei å hjelpe noen med…..
og hva som blir litt vanskelig å hjelpe med.
Disse grensene varierer sikkert …
fra person til person.
En ting du synes er okei er kanskje ikke okei for andre.
Eg er nok en person som kan strekke mine grenser,
tror eg kan strekke meg langt…
men ikke uendelig.

Der går en grense for det som føles privat…
og som føles merkelig å hjelpe med.
Ting en ikke har tenkt over før…..
blir plutselig veldig aktuelt.
En må strekke seg og gjennomføre nye ting…
nye ting for hver måned som går.
Og hver ny ting en må hjelpe med…..
er et steg nærmere.

Den voksne…..blir som et barn.

Det koster mer enn penger.

Som nok alle vet så var det “Black Friday” i går,
og som de som har lest bloggen  min vet så har eg angst.

Disse to tingene passer slett ikke sammen som hånd i hanske
tvert imot.
Men selvsagt er det ikke øynene som har angst så eg såg jo tilbud alle steder…
på tv…på pc…i aviser osv. Til og med på mail.
Og en ting eg merket meg var Black Friday tilbud ang.mobiler.

Min mobil er som ei tikkende bombe….den fungerer helt greitt og så plutselig midt i en samtale høres det ut som en tråkker inn i et minelagt katastrofeområde. Da må eg raskt slå mobilen i bordet el lignende, til stor forferdelse for personen i andre enden.
Spesielt pinlig er det når en snakker  med f.eks lege, offentlige kontorer, konger og presidenter 😉 ikke at eg snakker med alle disse men hvem vet ???

Konklusjonen i går ble  : Black Friday og ny mobil hadde vært lurt !
Eg bestiller den via nettet………nei det gikk ikke..
kun en  annen mulighet…..gå på butikken !

Tok med meg den beste støttekontakten min , min datter og kastet meg i det.
Hvor vanskelig kan det være…skal jo bare spørre etter en mobil og betale den…..
bør jo være en smal sak.

Trekk en kølapp….2 foran meg i køen…….
1 foran meg i køen…og på dette tidspunket kommer en annen og vil overta.
Svetten renner….kroppen blir urolig…
pulsen stiger……
Pust rolig sier datteren….. laangt ned i magen.

Min tur !!!
Yess ..de har mobilen…til Black Friday prisen….okei tar den eg.
Litt mer venting….
mobilen må registreres…..
minuttene er lange……eg kaldsvetter…

Okei til kassen…..
dama i kassen sier…..mobil til 4400……nei sier eg…..helt feil pris
“DA må du gå tilbake til den som regsitrerte den” sier dama…..
tilbake i kø….prøv å pust……svetten renner… må vente på tur.
Nei orker ikke…..dama sa sikkert feil….slapp av….pust orntlig no….
tørker svetten i panna…klarer ikke stå her….går tilbake til kassen…
ny dame….hva står egentlig på skjermen….må støtte meg i disken…..
nå svimer eg snart av…..pris 4400…så rabatt….klarer ikke fokusere…
så blir prisen….eg må ut herfra….okei det blir rett pris ja…..svetten
renner langs ryggen….må ut…kvit som et lik…..henger over disken snart…
må ha luft….ta kortet mitt..
klarer ikke mere…betal for meg du….ut ….luft.

Hjem og flater ut på sofaen…..så sliten….helt skutt.

JIPPI….NY mobil !!!!! 🙂

Men ett tilbud og en butikk var mer enn nok “Black Friday ” for denne kroppen.
Det koster mer enn penger.

You made my day…..

Dagen i dag har vært en slik dag som tapper krefter.
En slik dag der tiden så vidt strekker til….
fra en ting….til neste.

Startet  dagen allerede 04.30 og hadde det rolig frem til 8.
Litt telefoner og så startet galskapen.
09.00 Dekkhuset
10.00 Verksted
10.50 Hente min mor
11.30 Bestilling av pass
11.50 Bank
12.15 Legekontor
12.30 Behandling
13.30 Kjøring til skule
14.00 Plukke opp skuleunger
14.30 Samtale på legevakten
15.00 Kjøre min mor heim
16.00 Kjøre heimatt
16.20 Handle litt
16.40 Heime

Og da bare flatet eg ut på sofaen.
Tom for batteri.
Men istedenfor å sovne ble eg liggende å tenke…
på positive ting som hadde fulgt meg i løpet av dagen.
På gode ord…
et smil….
og hvilken effekt det kan ha.

Tusen takk….
you made my day 🙂

Snarvei…..eller ikke ?

Av og til når en har det travelt så tar man kanskje en snarvei.
Snarveien gjennom skogen…
snarveien over plenen.
En gjør ting på en forenklet måte….
tar en snarvei.
En rydder ved å kaste ting inn på et annet rom….
en snarvei til ryddig stue.

Tirsdag tok eg en snarvei.
Hvorfor ?
For å unngå en eventuell kontroll…
for eg hadde ulovlige dekk,
og fordi det var mye trafikk den vanlige veien.
Slik endte min snarvei 😉

Det er ikke alltid det er lurt å ta snarveier.
Det en vinner et sted taper man mange ganger et annet sted.
Det man vinner ved å ta en snarvei i oppryddingen….
får man igjen den dagen en må rydde der man har kastet fra seg.

Vi tror vi er smarte men lurer oss selv.
Så lettlurte er vi ,
at vi tenker ikke så langt som at ved gjentatte snarveiryddinger
så skaper vi kaos et annet sted.

Denne ettermiddagen var det veldig mange bilister
som tok snarveien den smale gamle veien…..
lurer på om noen ble for sen til en avtale….et besøk…. en tannlegetime…
fordi de valgte snarveien.

Angst og shopping hand i hand…

I går ettermiddag ble det en liten shoppingtur på meg,
og det er jammen ikke hver dag det skjer.

Etter at angsten slo til igjen i 2008….
har eg slitt med det å gå i butikker.
Eg føler meg ferdig med å shoppe etter et par minutter
i en butikk.
Det er jo veldig praktisk da..
for eg kaster i alle fall ikke bort penger på shopping.
Men selvfølgelig kan det være upraktisk også…..
som nå før jul….
når en har bruk for julegaver.

I fjor løste eg det veldig enkelt med å strikke til nesten alle.
Men i år blir det dessverre litt mer kjøpte gaver.
Eg kan godt forstå at det ikke er noe kjekt å gå på shopping med meg,
for etter en eller to butikker føler eg meg ferdig.
Ikke fordi eg er ferdig….
men fordi eg har fått nok.

Det som er viktig når en ikke liker shopping,
det er å vite hva en skal ha før en går inn i butikken.
Vet en eksakt hva en skal ha så går det fort.
Vet en ikke hvor i butikken en finner det
så spør en som jobber der.
Finn det du skal ha, og gå i kassen.
På den måten slipper man også å kjøpe masse dill ….
man egentlig ikke skulle ha. 

Selvfølgelig er det forskjell på butikkene.
Aller verst er klesbutikker…..
det er pyton rett og slett.
Men i går kveld var alle like.
6 butikker….
veldig lite folk egentlig…
men veldig utilpass og slitsomt.

Når en går inn i en så stor butikk som Obs …
og har sett etter noe….
snakket med betjening på ene avdelingen …
og allikevel er utav butikken igjen før det har gått 10 min…
ja da går det fort.

Eg liker meg best i gangene….
ikke i butikkene.
Kan faktisk kose meg når eg sitter i gangen….
og bare ser på mennesker.

Slik har det vært de siste 7 årene….
og eg har i løpet av de årene fått en helt annen forståelse
av alle de menneskene som handler på nett hjemmefra.
Eg går i butikkene….for angst handler jo også om å stå i ting,
og gjennomføre ting.
Og det går fint det, eg gjør jo det.
Men interessen for shopping er under null,
og koster masse svette.

For de som ikke er vant til å shoppe med meg
er det sikkert veldig merkelig…
og også stressende.
Damer og shopping skal jo liksom høre sammen.
Nei takk, trenger ikke mye shopping denne dama 🙂
Så om du ser meg sittende på en benk i gangen….
så er det for at eg liker det best slik.
Så får andre shoppe.

Satser på en liten shoppingtur til før jul……
det holder det for meg.

Handelsstanden tjener seg ikke rik på denne personen nei.