Romjulsmandag

God morgen alle sammen.
Våknet opp til en himmel i nydelige farger i dag,
tørt og fint vær og en må bare nyte det.

Adventstjerna henger fortsatt i vinduet
selv om det ikke er advent lenger.
Den pleier henge like lenge som den andre julepynten.

I dag åpnet butikker kl 07
ivrige etter at vi skal bruke penger på det store salget.
Reklamen har ramlet ned i postkassen,
med spørsmål om vi er klare…..
de er nemlig klar.

Men det er ikke slik det var tidligere.
Da var nyttårssalget det store salget i året
der vi fikk godbiter billig.
Der en burde komme seg på salg.
Nå er det tilbud og salg hele året.

Det er også den store byttedagen,
og det byttes og byttes.
For lite…for stort,
likte ikke….hadde fra før….
og mange andre grunner.

Ønsker alle en fin dag…
enten du er ute og bytter julegaver,
eller har hengt deg på det store salget.
Eller kanskje du er på jobb?
Men også en god dag til deg som vandrer rundt i pysj…
du som sitter og strikker….
eller du som enda ikke vet hva du skal bruke denne dagen til.
Og også alle andre.
Alle nevnt…..ingen glemt.
Ha en flott dag.

Manglende julemodus ?

Vi skriver 22.desember i dag, adventstjerna lyser opp i vinduet og juletrelysene lyser fra juletreet og skaper et koselig lys.
Juledekorasjoner pynter opp i stua,
men julefølelsen….
hvor er den?

Må virkelig si at eg aner ikke hvor den er
og aner heller ikke hvorfor den mangler.

Er det fordi desember måned har blitt brukt til så mye annet
enn juleforberedelser ?
Er det fordi regnet og vinden ute minner sterkt
om en ruskeværsdag i oktober ?
Eller er det fordi ikke noe om jul har blitt planlagt i år?

Kanskje det har noe med at i den store sammenhengen
så er ikke julefeiringen så viktig for meg akkurat nå.
Det er ikke den som tar opp tankene.
Min søster spurde i går :
“Er ikke du sånt julemenneske egentlig du da?”
Jo, eg var det engang i alle fall.
Men ting er i stadig endring….
mennesker endres også…
sånn er det bare.

Min ene sønn sa :
“Det er jo bare en dag.”
Egentlig er eg jo uenig i det utsagnet…..
som det julemennesket eg var.
Men akkurat nå…
kan det kjennes slik ut.
Det er jo bare en dag……
julaften er jo bare en dag.

Eneste eg vet helt sikkert….
det er …
at det er “noe” som gjør at det føles slik
akkurat nå.
Men hva dette “noe” er….
nei si det,
det vet eg ikke.

Men uansett så ønsker eg alle en fin og koselig julefeiring.

Klarer vi spise alt ?

Nå er det ikke mange dager å gjøre det på for de som ikke er ferdig med julegaver og julestress.
Og eg tror absolutt det er mange mennesker som jager rundt i dag,
noen på jakt etter siste rest…..
andre starter kanskje i dag.
Det er jo så utrulig merkelig ….men for enkelte kommer julen like brått på hvert år.
De trodde de hadde så god tid, men så plutselig var det jul.

I går kveld kjørte eg forbi Rema 1000 og visste ikke helt om eg skulle le eller grine for der var det stappfullt av biler på parkeringen, og eg kunne se for meg et mylder av mennesker inne i butikken.
Ledelsen i butikken gnir seg sikkert i hendene og smiler bredt….
for nå blir det penger i kassen.

Mange har nok en tendens til å kjøpe litt over evne i denne tiden.
Selvfølgelig er det mange som skal ha besøk, både kaffibesøk og middagsgjester…..
men allikevel….
klarer vi spise alt vi kjøper?
Magen rommer ikke mer i julen enn ellers i året vil eg tro.
Og vi nordmenn kaster til vanlig mye mat…hvordan blir det da i julehøgtiden ?
Kaster vi mer mat da ??
Eller klarer vi spiste mye mer enn vanlig fordi det er jul ??

Handler vi med øynene….eller handler vi med magen ?
Tror kanskje mange handler med øynene.
Det må vi ha….
og det….
åååå sånn har eg lyst på ….
det såg godt ut….
Sånn skulle vi ha prøvd…..
osv.

Egentlig så tror eg vi kunne levd som grever på mat som blir kastet i julen.
(Eg kunne godt vært forsøksgreve )

Kanskje noe å tenke på før en legger ut på handel de siste dagene før jul.

Nattåpent

Fredagskveld og helg….
og siste helgen før jul dette året.
Så fort tiden går,
eg glemte å henge med.
Dagene bare forsvant.

Eg har holdt på med andre ting
i desember,
ting som ikke har noe med jul å gjøre.
Men ting som kanskje er mye viktigere enn
et jag etter masse materielle ting til jul.

Senteret like ved har nattåpent i kveld….
med masse underholdning og gode tilbud,
skal eg dit ?
Nei.
Overhode ikke.
Eg hentet en pakke på posten….
det var mer enn nok for meg.

Har tent noen lys,
kattene ligger og koser seg.
Eg har funnet et glas vin
og setter meg ned og tar livet helt med ro.
Visst det er noe eg mangler…
så kan det i alle fall ikke kjøpes på nattåpent senter.

Hvor ble det av julekortene?

Hvor ble det av det å skrive julekort egentlig ?

Tidligere var desember årets måned for personlig post, ikke noen andre måneder kom der så mange kort og brev i postkassen med ens navn på, og det var både koselig og spennende å se hvem en fikk julekort fra.
Eg startet veldig tidlig med å skrive og sende julekort, allerede som 16 åring sendte eg mine egne julekort og julebrev.
I 1990 skrev eg 38 julekort….til familie, venner og kjente.
Julekort sto på listen over ting å gjøre tidlig i desember, for en orket sjelden skrive alle julekortene på en dag, så en måtte dele det opp og derfor starte tidlig julemåneden med skrivingen.

Aller mest koselig var det med julebrev, side opp og side ned med håndskrevne ord, ei fortelling om hva som hadde skjedd gjennom året som snart var over.
Og for meg var det aller mest spennende med de håndskrevne julebrevene fra min familie i Nord Norge.
Mange av de julebrevene har eg i en eske ennå, de er små skatter for meg.

Eg har alltid skrevet mange flere julekort/ brev enn eg har mottatt, men eg lot det ikke påvirke neste års skriving. Eg sendte julekort på nytt, selv til de eg ikke fikk tilbake fra. For selv om de ikke hadde tid eller lyst eller hva det nå grunnen var….så hadde eg lyst å sende neste år også.
Julekortlisten min var julekortlisten min.

På slutten av 90 tallet husker eg at eg følte eg fikk ikke tid til å skrive lange nok julebrev til alle, for med 5 barn, altfor stort hus å holde og enkeltmannsforetak, hadde eg ikke akkurat fritidsproblemer.
Da ble løsningen å skrive julebrev på pc, og skrive noe standard i alle brevene og så resten alt etter hvem brevet var til….og slik fikk eg tid til alle de lange julebrevene. Så skrev eg  arkene ut, puttet dei i konvolutter og sendte julebrev. De korte med ønsker om en riktig God Jul og et Godt Nytt År….de tok jo ikke lange tiden å skrive.

De første julekortene eg sendte koster 1,25 kr å sende.
I 1990 kostet det 2,70 å sende et julekort på 20 gr.
I dag er prisen for sendingen 9,50

Blir noen kroner å sende 38 julekort……… 

Men eg sender ikke lenger 38 julekort….i denne dataverden har det blitt mindre og mindre skriving av julekort.
Nå sender folk julebrev på mail, de sender julehilsen på facebook  eller på sms.
Det er så enkelt liksom……..
men det blir aldri det samme som å gå i postkassen og finne flotte julekort fra nord til sør og til og med fra Danmark og USA …….nei det kan ikke sammenlignes.

Kanskje vi skulle ta oss litt mer tid til å sende noen håndskrevne ord med ønsker om en god jul og et godt nytt år ? For eg tror vi har tid til det…om vi virkelig vil.

Savner du personlige julekort i postkassen din ?

Ta vare på hverandre….

God morgen til alle.
Håper dere har en god morgen og at dagen blir fin.
Mange styrer sikkert på med juleforberedelser,
baking, vasking, pynting, julegaver osv.
Husk å puste litt innimellom og kose dere litt.
Ingenting springer fra dere….
julen kommer uansett.

Eg skal ikke bruke dagen på juleforberedelser.
Det er en tid for alt sies det
så da hopper eg over juleforberedelser i dag.
Det kan eg gjøre i morgen. 

Ha en fin og koselig dag alle sammen
og det viktigste av alt…..ta vare på hverandre.

Koselig start på dagen….

Noen morninger er bedre enn andre,
selvfølgelig er ikke alle dager like.
Men noen dager skjer det noe ekstra hyggelig
som gir en god følelse av glede.

Slik var min morgen i dag
da eg plutselig fikk en telefon fra ei venninne
langt nord.
Ho var ute og måket snø,
men tok seg en pause i snømåkingen
og da ringte ho til meg.

Så koselig med en slik samtale.
Enda en ikke snakkes så ofte så er tonen som om vi sist
snakket i går.
Tusen takk for en koselig start på dagen.

Sliten…..

Noen dager er mer utfordrende enn andre,
om de ikke var det så ville vel livet vært kjedelig.

Så tror man at om man får utfordringer en dag
og hviler neste dag…
så er alt okei
og kroppen er i rute.

Men det er ikke slik det er,
så feil kan man ta.
For alt det man brukte av krefter
hentes ikke inn på en dag.

Nei til å gå rundt juletre ?

God morgen alle sammen.

Den første tanken som slo meg når eg våknet i dag var avisinnlegget eg las i går…om skulen som ber foreldrene om tillatelse til at barn skal få gå rundt juletre på skulen.
Eg synes det er helt utrulig, er det virkelig kommet så langt her i verden ?
Må det virkelig lages skriftlige regler for det også?

I min lange karriere som mor i grunnskulen har eg vært med på mye rart, men dette tar virkelig kaka.
Når en har vært knyttet opp til grunnskulen i ca 25 år så har en vært med på en del endringer i skulesystemet.

Når man er inne på det feltet det er snakk om i avisinnlegget så startet det for meg med kristendomsundervisningen….om det å kunne bli fritatt for den.
De fleste barn på mellomtrinnet og ungdomsskulen synes jo kristendom er et kjedelig fag..
Så da fritaket for kristendomsundervisning kom så var det nok mange elever som ville at foreldrene skulle be om fritak for dei, for hva skulle nå de med den kjedelige kristendommen?
Og da tenker eg ikke på de som har andre religioner, for eg skjønner jo at de ønsker fritak.

Så kom det  med fritak fra julegudstjeneste og andre gudstjenester.
Tror dere mesteparten av ungdomsskuleelevene har lyst til å gå i kirken på julegudstjeneste?
Nei det tror eg ikke og eg tror mange norske elever har fått sine foreldre til å krysse av at de ikke skal være med på det.
Men eg lurer på om noen har hatt vondt av å gå på en julegudstjeneste egentlig.
En trenger jo ikke være sterkt troende for å delta på en gudtjeneste, en trenger ikke tro på noe i heletatt for å få lov til å delta.
Og om en tenker seg om så kan det også være andre ting som kan læres under en slik gudstjeneste. F.eks å sitte i ro en times tid, være stille i en gruppe med mennesker.
Det er jo mange som ikke er god til slikt.
Er det noen fra den tiden alle deltok på julegudstjeneste som sliter med senskader av å ha deltatt tru ?

Og nå kommer altså skolen og skal ha tillatelse fra foreldrene til at barn skal få være med å gå rundt juletreet på skulen.
Eg har aldri tenkt på det å gå rundt juletreet som en kristen handling.
Men kanskje det er meg det er noe galt med ?
Og selvfølgelig skal vi ikke tvinge barn med andre religioner til å gå rundt juletre og ha det kjekt visst det strider mot en tro.
Men hva med at barn er barn…
hva med at en skal ikke putte mennesker i bås ?
Hva med den felles glede barn kan ha av en så koselig ting som å holde hverandre i hendene og gå rundt juletre sammen med andre barn?
Må alt tas så bokstavelig at man må passe på hvilken ord som er i en sang for at barn skal kunne gå rundt et juletre ?

Kor utrulig vanskelig skal en gjøre ting?
Og det er de voksne som kommer med slike regler….det er ikke barna.
Eg er virkelig glad eg ikke har barn i skulen i dag.
Men dette er nå min personlige mening.

Så rant det over…..

Så rant det over her i kveld.
Følelsene eg har hatt siden eg kom hjem de er vanskelige å forklare.
Det finnes 2 steder eg sterkt lengter tilbake til når eg kommer hjem fra turer der….
den ene er Nord Norge hvor eg har mye av mine røtter og følelser…..
det andre er Danmark der eg har masse følelser også.

Nord Norge er hvor min tilhørighet er…
Det finnes ingen tvil om at min tolmodighet, min evne til å se mennesker istedenfor ting er knyttet til Nord Norge. Uansett hvor eg snur meg rundt her på Vestlandet, så finner eg ikke det samme. Eg har prøvd å gått ut fra foreldre, til søsken, søskenbarn osv…..men nei….

Danmark…..det er også mitt land…
Det er så godt å være der, spesielt vestkysten er for meg fantastisk, og det er vondt å dra derfra.
Der ligger også følelser knyttet til Danmark gjennom mennesker der….og de følelsene er så gode.

Så har denne kroppen med sin tolmodighet og følelser vært på tur, til Danmark og følelser for det landet som en gjerne skulle bodd i kjennes…… men har ikke hatt tid og mulighet til å fordøye og kjenne på noe…..bare stått på videre…..

Så surrer kroppen runden sin og så renner det over….
fordi en ikke har klart å samle seg.
fordi at en er sliten av å passe på….en vil selv bli passet på.
Tom for krefter…
tom for energi…
men allikevel klarer man å balansere energi knappen
til en bare ligger der.
På lading…..til en ny dag