Det gjør meg redd å se det som skjer rundt i verden akkurat nå, veldig redd. Dagens hendelser gjør til at eg kjenner kroppen reagerer med redsel….. Russland…… har for meg alltid vært skremmende.
For å bruke ungdommens ordspråk : En kødder ikke med Russland.
Så skytes et russisk kampfly ned i dag….. selvfølgelig ikke uten grunn…. men eg blir redd, for en kødder ikke med Putin og Russland.
Eg kikker innom forsiden på bloggen bare for å se…. er det noen som nevner noe som helst om dagens hendelser eller lever hver og en i sin egen lille boble ?
Der er ingenting å finne, hverdagen bare durer av sted….. i en verden av masse uviktige ting i den store sammenhengen. Kanskje det er viktigere med de dagligdagse ting ?
En får sikkert ikke mange lesere om en blogger om det som skjer i verden, kanskje leserne blir redde… og ikke tørr lese mer. Kanskje flere enn meg blir redde da.
Vet eg har drømt i natt , men klarer ikke hente frem hva drømmen var.
Våkner og kjenner en begynnende angst bygge seg opp og klarer ikke stoppe den fra å utvikle seg så det er bare en ting å gjøre…… stå opp… ta en beroligende…. prøve fokusere…. på pusten lage en kopp te og sette seg ned for å vente, vente på at tabletten skal begynne å virke skikkelig, slik at eg kan bli trøtt. og få sove litt mer.
Føles temmelig unødvendig med angst midt på natta, men den spør jo ikke meg hva ren tenker og føler nei.
Eg las en overskrift nettopp og klarer faktisk ikke la være å skrive et innlegg om akkurat den saken. Innlegget hadde overskriften :
“Er det foreldrenes skyld at adventskalendere til barna tar av?”
Det første eg tenkte var…. du verden for et spørsmål. Skulle en påstå at det var ungenes skyld kanskje ? At ungene forlanger sånn og sånn i adventskalenderen?
Eg snakker kun for meg selv og mitt hode og sier da : Klart det er foreldrenes skyld. Vi kan ikke skylde på ungene og si : “ungene sier sånn og sånn… andre barn får slik og slik”
Det er foreldrene som er den voksne, det er foreldrene som vet hvor mye penger som finnes på kontoen… og hva de pengene skal rekke til.
Så leser eg videre i artikkelen : “En fersk undersøkelse viser at nordmenn bruker svimlende 1,1 milliarder på årets adventskalender. I snitt vil det si 270 kroner.”
1,1 milliarder på adventskalender….. det er jo rett og slett helt vilt.
Eg tenker på 2 ting når eg leser dette. Det ene er hvor mye penger mange har….. Det andre er at enkelte kjøper seg ihjel enda de ikke har mulighet.
1,1 milliarder….bare på ADVENTSKALENDERE. Voksne folks valg.
Enkelte dager er annerledes enn de vanlige dagene. De vanlige dagene kommer og går, uten at en henger seg opp i noe spesielt. Det er dager en ikke legger merke til, dager da ting skjer automatisk, fordi en er så innkjørt i det vanlige.
Så kommer det dager der alt blir bare kaos. Det en tenker… det en gjør…. og det en skulle ha gjort. Plutselig står alt i kø i hode…. en prøver å fokusere … på den vinkelen en skal sage på det kledningsbordet… en prøver å holde fokus… og tanker om alt er innom hodet….. en sager…. og vinkelen er overhode ikke slik den skulle være. En prøver igjen…. og bommer igjen, og en vet med hele seg…. dette er ikke dagen for fokus og vinkler.
Tankene er i fortiden… i fremtiden… i gårsdagen…. i morradagen. Og alt blir bare kaos.
Slike dager blir veldig rotete. Skal bli godt å sove litt 🙂
Etter å ha vært ute og spist mat sammen med de som har vinger….. og tatt mange bilder…. som eg så går hjem og ser på , så oppdager eg noe via bildene som eg ikke la merke til da vi spiste sammen.
3 duer våget å være på benken sammen med meg…. og spiste av handa mi. Eg pratet med de…..tok bilder av de…..og såg på de. Allikevel så la eg ikke merke til noe eg burde ha sett…. den ene duen hadde et handikap.
Nå vet eg det… for nå har eg studert bildene, men nå er det for sent å kunne gi den duen litt ekstra oppmerksomhet. Kanskje sliter den duen mer enn de andre for å skaffe seg føde ?….eg vet ikke. Men eg kvapp til når eg såg bildene og tenkte…dette burde eg ha sett der og da. Men det ble borte i gleden av å dele et måltid med disse fine fuglene.
Slik er det vel kanskje i hverdagen også, ting vi burde ha lagt merke til blir borte i det store. Vi ser bare overfladisk på gruppen med mennesker og legger kanskje ikke merke til den som kanskje hadde trengt litt ekstra oppmerksomhet den dagen. Fordi vi ikke såg nøye nok etter rett og slett.
Eg såg heller ikke nøye nok etter i dag 🙁 Og selv om det handlet om en due, så ble eg trist da eg såg bildene, og så gjorde det noe med tankene mine.
Det startet med en due…..til slutt var vi 8-10 duer, 3 kråker, en måse og meg…..litt av en gjeng 😉 Vi hadde oss et godt måltid 🙂
Denne karen er litt pønkertype….. går med litt sånn stæsj på begge beina 😉
Vi lever i en verden….eller rettere sagt et system….som folk selv er med på å skape. Vi skaper visjoner, vi skaper illusjoner. Vi skaper drama…for hva er hverdagen og verden uten store drama?
Waoooooww…..hun er en “lost friend” Shit…..den dama er en virkelig “bitch” Drittkjerring… Noen sprengte seg selv i Paris, og drepte mange andre. Med rumpa bar.,…. Hevn ! Hvordan skal eg overleve dette helvete…………….. drittbloggere….. Ikke sikkert eg overlever…. Jævla dritt !!!! SEX såklart …. min stil er min stil…
Og folk kaster seg inn i det……leser og leser….. og setter mennesker på topp.
Oj så dramatisk ho har det…….vi følger henne. Okei…..ikke tvil om at han der er homo……..se innlegget hans da….se då….
Masse mennesker i Paris har mistet det kjæreste de har…….
Ho de drittkjerringen…….ho har vært et helvete i flere år…
Klart sex er viktig.
Eg driter i den drittkjerringen…..han er mitt liv
Og sånn går dagene og eg setter en strek for innlegget her ———————————————————————– for den eneste setningen som var viktig i hele innlegget… var hendelsen i Paris. Resten var selvskapt
DRAMA !!!!!
Waooow…. DRAMA
for å få noen til å lese et innlegg. Det er liksom slik man skal komme seg frem i verden. Det er slik en skal skape DRAMA.
I dag har ikke kroppen virket noe særlig mye, vært ganske utladet, tom for batteri. Enkelte dager er slik, og en må bare ta det slik det er.
I morgen er en ny dag…… og eg finner igjen det som ikke ble gjort i dag. Det eg ønsker meg er en natt med god og skikkelig søvn, og en ny dag med ny energi. Sov godt.
Mandagen ble til tirsdag før eg klarte hente meg inn og nå skal eg la natten senke seg og kroppen roe seg litt. Det er noe med at jo mer en stresser jo verre blir det, og sånn ble det litt for meg i kveld.
Etter en lang dag som “støttekontakt ” for min mor kom eg hjem ca 20.30 og var temmelig sliten i hodet for å si det rett ut. Samtidig som man er ledsager , hjelper, datter, kompis, venninne og altmuligmann så går en rundt og tenker på at en skulle vært et annet sted i dag. En skulle vært og feiret bursdagen til sin eldste sønn.
Og så kan en spørre seg…… prioriterte en rett ved å være “støttekontakt” for sin mor ? ……. eller burde en vært med og feiret sin sønn ?
Det har vært en rar dag, en dag der alle nyheter har vært fyllt med samme hendelse. Eg har kjørt en del bil i dag, og nyhetssending etter nyhetssending har dukket opp på radio.
Eg har hatt med meg 2 barn i hele dag og nye spørsmål dukket stadig opp. Hva er en selvmordsbomber? Hvorfor gjør noen slikt? Var selvmordsbomberne mellom 15 og 18 år berre ? Men de dreper jo ikke bare andre, de dør jo selv også ? Korleis kan de vite hvem de er når de har blitt sprengt i filler?
Spørsmålene har vært mange, og vanskelige å svare på . Men en må bare prøve å svare ….etter beste evne. Å tie det i hjel blir feil. Ungene ønsker like mye svar som vi voksne gjør, selv om verken vi voksne eller ungene noensinne vil kunne klare forstå hvordan en ungdom på 15-16 vil sprenge seg selv for å drepe andre ?
