I en alder av 52 år så opplever eg enda at noen ikke forstår det de har visst så lenge eg har levd. Og det forundrer meg veldig. Og ikke minst sårer meg. Eg burde kunne heve meg langt over det å bli såret av det, men når det kommer fra mennesker en burde kunne vente det motsatte av…..ja da er det vel ganger der sårheten setter sine spor og merkes på kroppen.
For 52 år siden ble det nemlig fastslått ved dom at ene halvdelen av min tilstedeværelse stammet fra NordNorge. Ingen visste vel da kor stor del av med som skulle føle tilhørighet der, føle samme verdier, væremåter osv. Det måtte jo tiden vise. Og det har den vist meg.
Men noen kan fortsatt overhode ikke forstå noe som helst av det. Bare blåser av det. Phhhffff…..skjønner ikke hva eg skal der nord…. phhhffff….. eg er jo ingenting for noen der… fatter ikke hva eg styrer med.
Etter mange år med slikt så burde eg jo overhode ikke reagere, men enkelte ganger gjør eg akkurat det. Fordi det har gått så mange år…..og fortsatt kommer samme pfffhhhh-ene. En blåser det bort og sier det er jo eg som er helt forskrudd.
Okei, da velger eg å være forskrudd. Heller forskrudd enn å nekte å se. Men en stemme inni meg vil aldri slutte å si…… kor utrulig dårlig gjort det er at mennesker som burde være nær en… kun ser seg selv…. og ingen andre.
Eg håper akkurat du har en god morgen. Eg satt nettopp og leste et blogginnlegg med noen kveldstanker en blogger hadde gjort seg i går kveld, om takknemlighet. Og det er et tema eg ofte føler på. Ho skrev i sitt innlegg at om en kunne lese det ho hadde skrevet så hadde man allerede mye å være takknemlig for. Eg er så enig med henne i det. For det første så må en jo være veldig takknemlig for at en kan se, og for det andre så må en jo være takknemlig for at en er av de i verden som har fått lært å lese. Nå tenker sikkert mange….jammen herreverden Marianne…vi kan jo ikke gå rundt å tenke på det nå… for vi vet jo både at vi ser og at vi kan lese. Så det er vel ikke noe vi skal gå rundt å tenke på.
Neida eg tenker ikke at en skal gå rundt å tenke på det hver dag slik sett….kor heldig man er som kan se og kan lese. Men kanskje man skal føle litt takknemlighet for det….for egentlig så er det ingen som kjenner morgendagen.
Eg sitter her og kjenner på masse eg er takknemlig for. Ikke minst akkurat nå for at eg klarte å komme meg til NordNorge nå for det har eg jo ønsket meg lenge, Eg er veldig takknemlig for at eg får være hos min tante Unni, og for at eg har det så godt her. Her får kroppen min ro og hvile, her er en atmosfære som gir ro i sjelen. Her har vi gode samtaler både om dagligdagse ting og om mye mer personlige ting og det er noe eg er velig takknemlig for. Eg er glad for at eg valgte å reise nordover på denne årstiden for eg har aldri vært her så tidlig på året og det er dermed en helt ny opplevelse. Men det er flott her på denne tiden også, alle årstider har jo sin sjarm og slik er det også her. Og selv nå på denne tiden er tur i fjæra på leit etter noe spennende fullt mulig.
Eg er også veldig takknemlig for at min yngste datter passer hus, katter , fugler,og drivhus hjemme, og dermed gjør det mulig for meg å være vekke lenge. Eg må nok gi henne en oppmerksomhet som takk for hjelpen når eg kommer hjem. Eg er takknemlig for at folk leser det eg skriver på bloggen min, det er koselig å vite at noen ønsker å lese det. Det samme gjelder bilder eg legger ut , det er veldig koselig å få tilbakemeldinger og reaksjoner som viser at folk har sett det eg ønsker å vise. Eg må også si at eg er glad for at noen gleder seg til eg kommer hjem. Ja eg har mye å være takknemlig for…og dette var bare noen få ting
Har du tenkt over hvor mye du har å være takknemlig for ? Eller tenker du ikke over det ?
Etterpå ble eg sittende og se på bilde. Såg det tomt ut på det bordet ? Alle de som satt rundt omkring med et frokostbord i dag….. med 10 sorter pålegg og 3 sorter brød, gjerne rundstykker og knekkebrød også. Gjerne melk, eplejucie og appelsinjucie.
Skal tru om de hadde en bedre frokost ? Nei… nei det tror eg slett ikke. For det er ikke mengden på bordet som forteller om frokosten er god, det er atmosfæren…. varmen… og kosen rundt bordet. Mett blir en så lenge det er mat på bordet.
Sitter stille og hører etter fanger opp det den indre stemmen forteller meg. Du kan ikke se det, så du vet det ikke. Men det indre forteller meg det eg trenger høre.
Det å kjenne etter er viktig for det handler om å være tilstede i seg selv. Eg trenger ikke late som, for du ser det ikke. Men eg kan høre det selv.
I total stillhet blir eg sittende og bare kjenner etter. Følelsen gir meg glede, ro og varme. Du ser det ikke, for det er eg som opplever det.
Det er mye eg synes er litt bakvendt. Det lages stadig nye regler for det ene og det andre, ting en har levd med i 100 år er plutselig blitt galskap og “forståsegpåere” og “bedrevitere” kommer og forteller oss om alt som har vært gjort feil i en årrekke.
Til og med brystmelk som tidligere var det viktigste barnet fikk… nei det er plutselig ikke godt nok alene… fordi en får mangler av det ene og det andre. Merkelig at våre besteforeldre iheletatt vokste opp. De må jo ha manglet mye.
Det forskes på det ene og det andre oppnevnes grupper i masse rart… som skal finne ut av det utroligste. Samtidig har vi ikke tid til å prate med de eldre på sykehjemmene fordi det er så underbemannet og vi har ikke ressurser nok. Hva om vi oppnevnte grupper som kunne prate med de eldre istedenfor å forske på alt mulig rart.
Eg mener selvfølgelig ikke at det ikke skal forskes…. spørsmålet er vel heller på hva og hvorfor.
Biler skal gå på hydrogen istedenfor bensin og diesel…. hvorden skal staten få inn nok penger ?? Det oppnevnes nok noen forskergrupper som skal komme med ideer og forske litt på hvorden en skal løse slikt. Så kommer det nye regler…. og sånn går nå dagene.
Eg synes mye har blitt litt opp ned ……Slik som denne barnehagen på bildet.
En blogg eg følger er skrevet av en dame og denne damen pleier som oftest avslutte dagen med “kveldstanker”, små eller større ord og setninger som mange ganger blir med meg i tankene lenge etter at eg har lest dei. Gårsdagen ble avsluttet med desse ordene :
Natten har sine egne timer. Da fører vi samtaler som aldri kunne finne sted om dagen.
Disse ordene ble med meg til langt på natt. Hendelser som har satt sine spor i livet blir snakket om, eller ikke snakket om, stuet bort, fordi en må bearbeide det og så legge det bort og ikke plages med det. Så innbiller en seg at ting er borte…. men i underbevisstheten lever tingene sitt eget liv…. om natten.
Da flyter tankene fritt og ting du har trykket bort om dagen, kan leve fritt. Plutselig kan en våknet forvirret, anspent, eller mer trøtt enn når en sovnet. Underbevisstheten har jobbet på spreng…. ting en kanskje ikke vil tenke på har vært som et spøkelse i natten…..
Mange ganger kan en huske en god del når en våkner…. andre ganger er det bare masse kaos i hode. Når en lærer seg å legge merke til hvordan en våkner kan en lære seg å se hvilken natt det har vært, selv om man ikke husker så mye.
Våkner en avslappet i kroppen har man som oftest hatt en rolig natt, men våkner en med smerter i kjeven eller med knyttede hender er det tegn på at hode og kroppen har jobbet mye om natten. Av og til når eg våkner med knyttede hender lurer eg virkelig på hvor tankene har vært og hva de har jobbet med mens kroppen “liksom” har hvilt. For det kjennes ikke ut som det har vært et sekunds hvile…
Natten har sine egne timer der kroppen lever sitt eget liv. Der du ikke kan styre eller ha kontroll.
To ting har festet seg i hode i dag og det første var noen 17åringer som mente at en burde få gratis bind og tamponger pga at en hadde jo ikke bedt om å få mensen, og at det utgjorde en stor kostnad måned etter måned…år etter år Eg måtte se to ganger om eg las riktig.
Hvordan klarer folk komme på slikt var det første eg tenkte ? Det opprettes aksjonsgruppe som skal stå på for å få dette til under slagordet “Mens skal ikke koste” De har også laget facebookgruppe om dette.
(Det har i Norge blitt laget en oversikt som sier av en bruker ca 732 kr pr år på mensen.) Og vil en bruke mindre penger så kan en sjekke ut lavprisprodusentene.
Nå er det jo så utrulig moderne å strikke…. hva med å strikke bind ? Det gjorde de i gamle dager. Eg husker min mor hadde strikkede bind når eg var barn. Eg mener jo selvfølgelig ikke at vi skal gjøre det, men eg synes det er utrulig at en kan starte aksjoner for noe slikt. Kun min personlige mening da. ———————————-
Den andre artikkelen i dag handlet om strikking. “Strikking skaper psykopater og uro i hjemmet ifølge forskere.”
Artikkelen dukket opp på facebook og stod i e-avisa og er jo bare tull.
Om e-avisen heter det :Eavisa er en underholdningside med fokus på satire og humor. Siden er kun ment og skrevet for å underholde samt sette satiriske og ironiske vinklinger på samfunnskritiske saker. Ingen ?nyheter? eller bilder bør tas bokstavelig eller seriøst.
Artikkelen finner du her ikke noe galt med fantasien i alle fall 🙂
Alle vet jo at i mange år av barns liv så er foreldrene de store forbildene. Og det er jo vel og bra….. men samtidig så kan det være de samme foreldrene som klager på skulesystemet, på lærere og som har sterke meninger om andre voksne…..og kanskje også andres voksnes barn. Og desse klagene og meningene snakkes om i hjemmet, høyt og tydelig, mens barn hører på.
Hva lærer da foreldrene sine barn ? Det rakkes ned på skule og lærere….. -fordi de ikke har kontroll på barna. -at lærerne ikke har tolmodighet med barna – at barna har rett til det ene og det andre på skulen Men eg har spurt i flere år nå….. kortid ble det skulen sitt ansvar å oppdra barna ?
Selvfølgelig så vet eg at som alle andre steder, i alle slags jobber, så finnes der enkelte som ikke er så god på den jobben. Der finnes også enkelte som har gått i den jobben hele livet… som har sett forandringene både på unger og skulesystemet, og som kanskje ikke evner å endre seg selv. Eg vet absolutt det, det finnes lærere som ikke burde vært lærere. Konklusjon tatt, amen til det.
Men når ble det skulen sitt ansvar og sin oppgave å oppdra barna ?
Lære barna rett og galt lære barna at ingen barn er like lære barna at visst de vil at andre skal være snill, må de også være snill. lære barna at alle har lov å være redd lære barna å ta vare på hverandre. lære barna å stå sammen, for sammen er vi sterke. lære barna at det er de voksne som bestemmer lære barna å ha respekt for andre mennesker, uansett kjønn og hudfarge.
Den gylne regel : Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg.
Det er litt av en jobb….men eg mener denne jobben er foreldrenes. Det er foreldrene som setter barn til verden, og det er også foreldrenes ansvar å gi barnet en grunnleggende oppdragelse….. Det er ikke barnehage og skule som skal oppdra barna. Det er foreldrene ! Det er foreldrene sine unger…det er ikke barnehagene og skulene sine unger, barna er foreldrene sine og dermed foreldrene sitt ansvar.
En annen ting er at veldig mye av det barna “snapper” opp av samtaler i heimen, det er også med på å forme barna i veldig stor grad. For ungene har ører som står på stilker….de får med seg det utruligste. Og det kan legge grunnlaget for problemer for barnet senere.
Der er grunner til å skille voksenprat fra prat med barn. Men barna har ikke forståelse nok til å skille mellom det, det er de voksne sitt ansvar det. Det finnes mye “voksenprat” der barna overhode ikke trenger ha sine ører med. Og da hjelpe det lite om vi snakker nedsettende om den og den…..som ikke gidder det og det…. for hvem er vi til å dømme over andre ? Men skaden har allerede skjedd, barneører kan føre ting videre.
Som et eksempel kan eg ta en forelder : som faen ikke kunne skjønne kvifor ungen måtte banne så forbanna mye. Nå hadde de faen med fått klage fra skulen. Men de hadde sagt så forbaska mange ganger at ungen fikk faen ikke lov til å banne.
Eg vil tru det var noe galt med skulen der ja, sikkert noen andre unger som bannet så fælt.
Mandag 25 januar og 10 plussgrader ute ! Store temperatursvingninger på ei uke og nå skulle en nesten tru det gikk fort mot vår. Til og med rododendronen har latt seg merke av varmen for bladene på den som sist uke var rullet sammen i kulden har nå rettet seg helt ut. Kattene sitter på kanten av terrassen og nyter 10 grader varme, slik var det ikke sist uke, da var de bare ute og gjorde det viktigste før de hang oppetter vinduet og ville inn igjen.
Kanskje de er litt lettlurte, både kattene og rododendronene. Eller kanskje det er noe med hukommelsen ? Det er nå litt tidlig å innbille seg at det er vår enda.
Været har jo lurt mange mer enn en gang. Vi vet jo at været er ustabilt….eg må jo bare flire mange ganger når eg leser om at snøen kom så overraskende på folk liksom….som julekvelden på kjerringa. For egentlig ….visst en bruker kalenderen…. så har en jo pittelitt kontroll over hva som er vårmåneder og en kan forvente vår… og hva som er vintermåneder. Men selv der kan været ta oss på senga som det heter.
Tenker på alle de som har ustabilitet rundt seg hver dag, og da tenker eg ikke på den typen ustabilitet eg sliter med i forhold til angsten min, for den skaper ikke så voldsomme utslag. Men eg tenker på mye verre ustabilitet…. som det dessverre finnes mange som lever med. Da tenker eg f.eks på de som daglig lever med mennesker med ustabilt sinne , sjalusi, rusproblemer, vold, overgrep og andre ustabile ting. Eg trur ikke de er lettlurt….. og eg tror heller ikke de tenker så mye på været.
Dette innlegget er nok et fåtall som vil lese …utenom de faste leserne da. Hvorfor ? Jo på grunn av den kjedelige og usynlige overskriften. Skulle eg prøvd å få mange til å lese måtte eg nok klint til med noe som vakte litt mer oppsikt enn stille søndag.
Skrevet med store bokstaver eller fet skrift….. Forbaskede stillhet…bare fordi det er helt stille her…eller…..TRIST SØNDAG !!…..bare fordi det er overskyet og grått ute. Det siste hadde nok slått best an……kanskje fordi mange hadde tenkt at noe fælt hadde skjedd… det der må vi lese. Slik er det jo en skaffer seg lesere…rope høyt….ULV ULV. Slik er det jo aviser, blader, internett og alt prøver å suge til seg lesere. Med fete, dramatiske overskrifter. For å være ærlig så er det ikke slike blogger eg leser mest av.
Men det er jo en stille søndag, stille og rolig, det er jo det som er tilfelle. Men ikke noe sjakktrekk å skrive det.
Så er det han som grunnla en gruppe på facebook som eg er medlem av…… han hadde bursdag på fredag og en av de andre administratorene i gruppen låg ut opplysning til oss medlemmer om det slik at vi kunne gratulere han med dagen om vi ønsket det.
Til nå har han fått 528 helsinger, ikke alle som får så mange nei. Men helsingene kom på bursdagen….på lørdagen…i dag….. og hadde sikkert fortsett slik videre, for folk følger jo ikke med i heletatt ang kortid ting er lagt ut. For 3 timer siden måtte eg bare le….og klarte ikke la være å skrive noen ord :
Marianne : Må jo bare le litt her….for eg lurer på hvor mange det er som leser før de skriver. Visst Øyvind er heldig så kan han ha bursdag hver dag fremover 🙂 tredje dagen i dag….alle gode ting er 3 sies det 🙂 😉
Slik er det med så mye, vi bare henger oss på ….uten å se etter….om det var fra 2013 eller fra i dag. Vanligvis så er det nå ikke så nøye, men det er litt lurt å se hva du egentlig trykker på.
Bare litt tanker på en helt stille søndag. Ha en fin ettermiddag 🙂
