I Stryn har de en rosa traktor stående mitt i gata, det er Moods of Norway eg tenker på
når eg ser den.
Men ikke visste eg at i Geiranger der har de gulltraktor.
Skikkelig stilig og kjempepopulært for barn å sitte på den å bli tatt bilde av.
Geiranger er jo en av Norges største turistattraksjoner og har blant annet besøk av
150-200 cruiseskip årlig. Bare Oslo og Bergen har flere anløp av cruisebåter årlig så det
sier litt om hvor populær den lille bygda er.
Vi kom kjørende fra Strynefjellet og ned til Geiranger og var så heldig at akkurat den dagen
låg der cruiseskip der og det er et flott syn.
Det er masse overnattingsmuligheter i Geiranger men eg vil tro en må bestille i god tid
i høgsesongen for her er en ikke alene….det myldrer av mennesker fra hele verden der.
En av stedene eg har fått sett og kjørt denne sommeren er Atlanterhavsveien.
Det har eg alltid hatt lyst til men har aldri kjørt så langt ute på kysten mellom
Måløy og Trondheim.
Været var helt okei, selvfølgelig er det enda flottere i strålende solskinn
og selvfølgelig mye mer dramatisk i storm og uvær,
men eg synes det var kjempeflott slik været var den dagen.
Der er også en liten kiosk langs veien der vi fikk kjøpt helt nystekte vafler og drikke
til de som måtte ønske det. Ellers var der også suvenirer fra stedet å få kjøpt.
Så var det tid for en båttur igjen. Det er en flott måte å reise på…iallefall når været er fint. Eg er jo redd på sjøen når det er bølger men dager som i dag er det bare flott. Så flott det er å ha et slikt båt tilbud. …berre gå ombord,finne seg en fin plass å sitte og så bare nyte turen.
Ferjekaien på Utne synes eg er et fint lite sted og for min del er det Utne Hotel som er mye
av grunnen til det.
Hotellet er et av Norges eldste hoteller og ligger så fint til på ferjekaien.
Kommer en til Utne med ferje er Utne Hotell det første en ser når en kjører i land.
Bare 200 m fra ferjekaien ligger Hardanger Folkemuseum.
Eg var ikke inne på museet men var oppe ved huset der en får en flott utsikt utover fjorden og en kan
sette seg på en benk og nyte utsikten en fin sommerdag.
I dag er det søndag og en veldig stille og slakk dag.
Men slike dager kan jo blant annet brukes til å ordne opp i litt bilder og
ikke minst legge ut noen bilder på bloggen.
I uken som har gått hadde vi en dag der været var bedre enn de andre og den dagen
ble brukt til å reise på tur til Hardanger for å sjå på fruktblomstringen, og få tatt litt bilder.
Planen var å reise til Ullensvang og omrade rundt der, men den planen ble omgjort.
Det var nemlig stengt et sted på veien mellom Tyssedal og Ullensvang med ei ventetid
opp til 2 timer så dermed ble det ikke at vi tok den veien.
Men vi stoppet i Tyssedal og kikket litt der og selvfølgelig ble det tatt litt bilder.
I Tyssedal bor det ca 600 mennesker og stedet ligg mellom fjord og fjell rett og slett.
Det er som om husene er limt fast i etasje etter etasje oppetter bakkene om fjellet.
Alle bildene utenom de to siste er tatt fra området ved barneskulen.
Paviljong ved skulen
En snarvei opp bakkene
Minnesmerke over falne i 2.verdenskrig.
Men det var ikke menn som hadde falt i Tyssedal…det var flere steder rundt i verden blant annet Kina og England
De siste to bildene er tatt på vei ned mot hovedveien igjen
Eg liker at en bruker tomme stygge vegger til å male noe som dette….et blikkfang.
“Fagre Stryn” kaltes det tidligere….om det gjør det nå vet eg ikke men stryn har jo en rosa traktor vettu
og den må festes til kamera.
I tillegg hadde Europris kjempepris på hårfarge og da ble det to fluer i en smekk, fort gjort ,
traktor på kamera og forhåpentligvis slutt på stor oppmerket midtstripe i hode en av de første dagene.
Midt i hovedgata gjennom Stryn har de tatt vare på dette eldre huset , noe eg synes er kjempeflott.
Eg liker slike gamle hus og selv om det er omringet med nyere bygg så passer det godt inn der det står.
Og der …til mange barns store glede…står den rosa traktoren.
Ikke til å unngå å se om en kjører gjennom Stryn og har øynene åpne.
Den er kjempefin synes eg, virkelig et blikkfang og er en yndet ting for alle barn å sitte på.
Trur faktisk det er mer enn en voksen som også har sotte på den traktoren og “lekekjørt” litt
i de sene nattetimer.
Første dag i Lodalen og temperaturen var fin på Kristi himmelfartsdag, så det var bare å ta med seg kamera og komme i gang med å ta litt bilder.
Hadde tenkt å starte rolig….en tur innover langs Lodalsvannet gir mer enn nok flotte bilder egentlig,
men etter bare et par meter endret planene seg.
Det stod et skilt med turvei til en seter og det kunne jo være spennende ?
Hadde med meg et barnebarn og vi bestemte oss for å prøve å gå dit, så vi svingte av veien og inn på stien.
Det startet med en motbakke, og takk for at vi ikke visste mer for da hadde vi nok ikke gått der,
for ene motbakken ble avløst av neste, og neste og neste….og bestemora “peste” er det blitt sagt i ettertid.
Eg er ikke skrudd sammen for å gå rett oppover rett og slett….det var mildt sagt tøft.
Men en ting var veldig positivt, jo høyere vi kom jo flottere ble utsikten.
Eg tror vi låg noen ekstra krefter i å få bilder av flott utsikt for vi gikk og gikk.
Etter vel og lenge kom vi til et skilt der det stod at vi hadde gått 1,4 km og at det var 1,6 km igjen til seteren.
Vi diskuterte litt om vi skulle snu men det var jo litt irriterende for om vi snudde nå og samtidig ville dit engang
så måtte vi jo gå alt en gang til sa barnebarnet.
Så vi fortsatte og herfra gikk vi etter rød sprayfarge som trær eller stein var merket med.
Nå fikk vi virkelig prøvd oss, for nå var det mildt sagt geitesti og over bekker og våte områder,
smale stier med stor fallhøyde nedover. Etter et stykke på den typen sti merket vi nok begge at no ble det virkelig tungt.
Vi var vel kommet nesten 3 fjerdedeler av veien og beina var så slitne og så tunge.
Vannflasken ble fylt opp i hver rennende bekk nesten, og litt iskaldt vann kastet i ansiktet gjorde godt
men hjalp lite på beina. Eg hadde noen alvorlige samtaler med meg selv om vi skulle snu mens vi fortsatt
orket gå, men samtidig så var vi jo nærmere enn noen gang. Men vi hadde jo gått oppover i det
uendelige følte vi.
Plutselig merket vi at terrenget hadde flatet ut en del og at vi faktisk gikk litt og litt nedover igjen.
Da trur eg nesten vi hadde gitt opp å komme til noen seter….Vi var temmelig slitne no.
Så plutselig….rett foran oss …et par 100 meter lengre borte, stod det en bygning.
Gnisten var tilbake for fullt…..vi hadde klart det….
Når vi da kom bort til seter husene og såg terrenget åpne seg….og såg utsikten så utbrøt barnebarnet…
” Oj….det var verdt turen, det var verdt det. “
Det var onsdagskveld, torsdag er fridag og for mange startet det langhelg denne onsdags kvelden.
Og det merket eg spesielt når eg kom til Sande Camping i Lodalen.
Bobil etter bobil rullet inn på området….klar for å parkere og nyte noen dager ….
uten dei faste pliktene i hverdagen.
Uten å måtte bruke fridagene til å jobbe hjemme,
og uten å måtte følge klokken.
Noen parkerer for natten, mens andre blir hele langhelgen.
Masse flotte bobiler, mange hjem på hjul og til sammen mange millioner kroner…..
alle ute etter det samme….langhelg der en tar dagene som de kommer.
Griller tennes , stoler og bord kommer frem.
Noen kler seg i jakke og sitter ute….andre slapper av inne.
Masse forskjellige mennesker…..
men en ting har de alle felles,
de liker campinglivet i bobil.
God morgen alle sammen.
Dagen i går strakk rett og slett ikke til så det ble ikke noe blogging på meg i går.
Mye skulle gjøres og sekken skulle pakkes for en ny tur, denne gangen litt nord på Vestlandet,
nemlig til Loen.
Der skal eg tilbringe de neste dagene og forhåpentligvis komme med masse bilder fra forskjellige
steder i nærmiljøet her.
I går kveld klokken 18 forlot årets første cruiseskip Olden.
Det er flott å se når slike store skip seiler ut fra innerst inne i fjordene.
Skipet som forlot Olden kai som årets første var cruiseskipet Azura.
Meningen var å komme helt inn til kaien i Olden før skipet forlot kai, men eg var 20 minutter
for sein til det så eg måtte ta bilder fra en utkjørsel litt lenger ute.
Turistene har masse flott norsk natur å se på mens båten snirkler seg ut fjordarmen og til kysten.
Akkurat det stykket fra innerst inne i fjordarmen og til skipet seiler ut ved Måløy er et
stykke eg kunne tenkt meg å vært med å seilt.
Da hadde nok kamera blitt flittig brukt.
Så da er sommersesongen i gang og cruiseskipene kommer på rekke og rad fremover.
I år skal 82 cruiseskip legge til kai i Olden, det er mange det.
Og det er utrulig mange turister som kommer til å besøke området med cruiseskip.
