Når eg kom hjem kunne eg endelig hente pakken fra Hobbii på posten.
Den hadde ligget der noen dager, slik er det jo når en ikke allitd er hjemme,
så eg var veldig spent på å se fargene på garnet eg hadde bestilt.
Herlige farger i garnet Rainbow til kr 13 pr stk.
Bomullsgarn 8/4 , 50 g.nøster med 170 meter pr.nøste
Herlige farger og dette er bare 8 av de 60 fargene som finnes i dette garnet.
Gleder meg til å lage noe av disse nøstene 🙂 🙂
I samme slengen kjøpte eg også 5 nøster med rødt garn av det som var merket Black Friday,
bomullsgarn 8/4 til 11 kr nøstet.
50 g nøster med 170 meter på nøstet
Julen kommer vel i år også så kan like godt ha rødt garn 😉
I formiddag fikk eg en telefon fra søsteren min, ho hadde lyst til å ta en tur til byen,
ikke en tur for å gå på shopping men en tur for å nyte den flotte soldagen, gå tur i Bergen rett og slett.
Om eg ville være med ?
Selvfølgelig ville eg være med om det ikke var shopping ho skulle på, for det er jo ikke helt min greie.
Eg vil vel nesten påstå at en blir mer sliten av noen timers shopping enn en blir av å gå tur ute i mange timer.
Som sagt så gjort og vi kjørte til Åsane og tok buss derfra og inn mot Bergen.
Vi hadde tenkt å gå av i Sandviken, men vi havnet på en buss som gikk alle de gamle veiene og rundt Eidsvågsneset med et hav av fartsdumper og det gikk ikke lang tid før vi var bilsyke begge to så vi gikk av en del stopp tidligere, nemlig ved Gamle Bergen.
Der hadde ikke søsteren min vært tidligere så det passet jo helt fint egentlig, vi kunne gå derfra og til sentrum vi.
Litt bilder fra Gamle Bergen
Utsikt fra Gamle Bergen
Hurtigruten ankommer Bergen
Etter en rundtur i Gamle Bergen startet vi turen mot sentrum.
Innom en matbutikk i Sandviken og kjøpt oss lett lunsj, noen fiskekaker og litt Byggrynsgrøt i yoghurtstørrelse.
Deretter tok vi turen til Måseskjæret for å spise lunsjen.
Nydelig vær….og så stille det var her ??? Vi er jo i byen men det er helt stille.
Herlig hjertefiskekake …..finnes et hjerte i alt
Over broen der…det er det som er måseskjæret.
Snakk om å bo i sjøen…..
Deretter gikk turen videre i Sandviken og vi gikk ikke lenge før vi fant denne damen
Madam Felle.
Det er sikkert mange som forbinder Madam Felle med puben Madam Felle på bryggen….
men dette er den virkelige Madam Felle. http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14326518
Turen går videre i trange smug…
og der finne vi blant annet dette huset :
Ser kanskje helt normalt ut på bilde men vi reagerte fort på den ytterdøren…..den var lav,
så eg måtte bort og måle den opp mot meg selv og den var nok 1,70 m høy så eg måtte nok husket å bøye meg om eg skulle inn dit.
Sandviken brannstasjon, et gammelt bygg som var ganske utdatert innvendig men som i 2017 ble ferdig etter en oppfattende oppgradering.
Og rett ovenfor den ligger Sandviken kirke fra 1881.
Denne kirken har eg ikke sett tidligere og eg synes den var veldig flott. Den er utvendig bygget i granitt.
Innvendig fikk vi ikke sett den, men mener det stod noe om at 16 mars åpnet den etter noe oppussing innvendig.
Nedenfor kirken finner man denne statuen av Sandviksgutten.
Turen gikk videre og vi nærmer oss Skuteviken og Sverresborg festning
Sverresborg festning !
Utsikten fra festningen er upåklagelig.
På bilde under ser man både Fløyen og Ulriken
Så etter å ha vært på Sverresborg og gått gjennom Bergenhus Festningsområde var vi på bryggen.
Gikk litt rundt i sentrum, spiste litt og hadde en nødlading på mobilen
+ en liten “samtale” med Varg Veum før vi satte oss på buss tilbake til Åsane.
En veldig fin tur med masse å se og koselig selskap.
For ca 1 år siden hentet eg inn en god del møbler i huset, ja så mange at flere måtte ut igjen om det skulle bli plass til meg selv her. Det ble stuet i høyden rett og slett.
En av de mange tingene eg fikk i hus var denne kommoden
Og den stod lenge før eg fant ut hva eg skulle gjøre med den.
Så ble den malt med selvlaget kalkmaling, pusset litt ned og så malt igjen.
Noe ble malt i fargen flaskepost og noe i matt sort.
Bilde under ble tatt i fjor sommer da eg hadde den ute og malte den, derfor virker fargen litt skarp grunnet sollyset.
Deretter ble den stående i stua så eg var nødt til å se på den hele tiden når eg var hjemme,
for at eg skulle finne ut hva mer eg skulle gjøre med den.
Etter hvert fant eg ut at eg ville bruke litt sjablonger på den for å få den mer spesiell.
Som sagt så gjort.
Og så ble den stående igjen….lenge…..for å finne knotter som eg følte var rette.
Det endte på noen knotter Europris hadde på kampanje, men usikker på hvilke knotter som var best så kjøpte eg 2 typer. Deretter fikk eg vite at det var bare noe de hadde hatt inne på kampanje og ikke fikk mer av.
Så da bestemte eg meg for å gå for 2 typer knotter på samme kommode.
Så ble den i vinter stående og vente på at eg skulle legge den ut til salgs på Finn.no , men før eg kom så langt så kom der en gravid dame inn og falt pladask og slik gikk det til at den havnet på et bad i Masfjorden….
klar som stellekommode til en liten som kommer om noen måneder,
og er ho fornøyd….ja så er eg fornøyd 🙂 🙂
Ut fra overskriften kan hver og en tenke tanker, positive og negative,
alt etter hvem det er som leser,
alt etter om du er en negativ eller positiv person kanskje,
og alt etter hva du ser på som glede.
Men når da en person med Alzheimer ser på deg og sier :
“Ja du har å glede deg til”
ja da er det ikke ment som glede
og da kan en bli rent skjelven spør du meg.
For en trenger nemlig ikke få det tråkket inn, det at “er det slik eg også kommer til å bli?”
Visst en da lar tankene spinne fritt så kan en lure …. Når er det min tur å bli slik?
En kan ikke la de tankene få styre på i hode, en må gjøre så godt en kan for å ha det okei så lenge en ikke blir rammet av slik sykdom.
Eg trenger ikke bli minnet på akkurat det eg, for eg tenker de tankene mange ganger,
helt alene, helt uten påminnelse.
Og ærlig talt så er det vel slik at som pårørende til noen med Alzheimer + pårørende til pårørende som var dement i en tid ordet Alzheimer ikke var i bruk…..så føler og ser en tegn uten grunnlag for det.
Og uten en stor porsjon selvironi og galgenhumor så hadde en ikke kunne ledd av det.
Men galgenhumor er viktig, og det å kunne si “det er så gale” og så kunne le både med andre og av seg selv,
det er uhyre viktig så mange ganger.
Og tro ikke at eg ikke har lurt på mange ganger…hvem kan ta litt vare på meg om eg blir dement?
Ikke står folk i kø for å ta vare på en…verken familie eller venner, for slik er samfunnet vi lever i blitt.
Og ikke er det plass til en i omsorgsboliger heller, for der er det jo kø og den køen blir ikke mindre, tvert imot…den blir bare lengre.
Samfunnet i dag er blitt slik at familie vil ikke belastes, de skal leve sitt eget liv,
det er fasader som er viktig i dagens system,
og det offentlige er lagt opp til at folk skal måtte greie seg selv.
Det er ikke 2 og 3 generasjoner samlet i husene lengre, nei nå har en knapt tid til å besøke hverandre og er en til belastning så ser en vel helst at en slipper.
Det er jo uhyre trist å se hvordan ting i stor grad har utviklet seg når en vinkler “velstandsnorge” den veien.
