Januarsalg gikk eg alltid på tidligere.
Det var i den tiden da det var 2 salg for året….januarsalget og høstsalget.
Nå er det salg hele tiden føler eg….
hele året roper plakater til oss…Salg…SALG… Salg.
Men eg er ikke glad i å gå på salg lenger,
ikke glad i shopping rett og slett.
Så salgene kan de bare ha for meg.
Men i dag kikket eg faktisk inn vinduet på et Januarsalg !
Rett og slett fordi eg syns det var tøfft med januarsalg midt i mars.
Det har vi folk som rett og slett kjører de salgene de vil….når de vil…
og kaller det HVA de vil.
Konklusjonen min ble at enten lever de i sin egen tid….
eller så gir de pokker i ka salget kalles……for …SALG e SALG.
Løp og kjøp 🙂
Noen tanker denne morningen før huset våkner skikkelig. Bare 2 firbeinte og eg har startet dagen. Helt stille her…bare tikkingen fra kjøkkenklokken høres. Ute har det lysnet og lørdagen ligger forran oss….klar til å fylles med det vi ønsker fylle den med.
Dette ble dagen da eg våknet og kjente på at nå nærmer tiden seg …. til at eg skal snu blikket sørover i landet igjen. Nå har nok kroppen begynt på nedtellingen.
Eg både gleder meg og gruer meg. Gleder meg til å treffe igjen de eg har nært i livet mitt…..gruer meg til å forlate dette lille hjemmet og min tante som bor her.
Vi har hatt så mange fine dager nå. Koset oss og hatt mange gode samtaler. Latter, glede, smil og alvor….dagene har vært fyllt av alt. Og den gode følelsen av samhørighet. …den er fantastisk. Men vi har skapt mange gode og fine minner som eg tar med meg hjem.
Snikkerskake skulle for første gang lages i huset på Langstrand.
Vi skal spise litt kaker for å feire søskenbarnet mitt som hadde bursdag nå i uka,
men som hadde arbeidsdag den dagen.
Så her er det kaloribombestart på helgen….ikke noe slankemat akkurat.
Min tante bakete sviskekake…og den er vel i kaloribombe kategorien den også.
Etter endt baking overtok bursdagsbarnet kjøkkenet og laget middag til oss.
Vi fikk servert røkt torsk med grønnkålstuing, pototer, gulrotstuing og eggesmør.
Det var kjempegodt.
Dessert ble kaker…..
resten kan dere forestille dere selv………
Ha en fin kveld.
Det finnes enkelte ting i livet som risser seg inn i sjelen, som står der for alltid….like sterkt.
Og mange ganger så er det kanskje vonde opplevelser knyttet opp mot slike ting,
men enda viktigere er det om det er en annen type opplevelser, gode opplevelser.
Visst noen hadde fortalt meg som 12 åring at i en helt annen landsdel av vårt landstrakte land…..
ville eg kunne finne ro,ville eg få føle tilhørighet og se meg selv i andre mennesker,
så hadde eg ikke trodd det.
For hvordan kan man tro noe slikt som barn?
Eneste eg visste var jo at tilhørigheten ikke var stor der eg var.
Men da eg senere klarte finne ut at det også for meg fantes mennesker på en annen side,
ikke bare på en ….så meldte nok tanken seg på et sted å føle ro.
Alle mennesker utspringer jo fra to enheter….ikke bare fra en…det er vel ikke så mange
som opplever jomfrufødsler.
Da eg, som voksen , fikk oppleve å reise til NordNorge for første gang ,
så gjorde det til at NordNorge ble noe eg alltid lengtet tilbake til.
For hvem ønsker ikke å føle ro og fred….langt inn i sjelen?
Eg gjør det iallefall.
Reaksjoner på mine følelser av tilhørighet til NordNorge de har vært mange…
undrende…uforstående..nektende…latterliggjort….ja de har vært mange.
For hvorfor i all verden skulle eg knyttes til noe der…eg som ikke hadde bodd der?
Men uansett så har aldri noe forandret det at eg har følt fred i sjelen av å dra nordover.
Eg vet så inderlig vel at eg skulle vært mer her, både for min egen og for andres del,
men det er ikke så lett med en haug med unger i alle aldre, og heller ikke lett å ha økonomi til å
reise med 5 barn.
150 mil er et stykke å kjøre, det vet eg for eg har kjørt turen flere ganger.
Og visst du går inn på Norwegian i dag, på lavpriskalenderen,
og velger billigste pris tur /retur…1 voksen, 1 barn over 12 og 4 barn mellom 2 og 12 år…..
så får du altså 1 voksen og mine 5 barn en tur til NordNorge og hjem igjen
til den nette lavpris av 15 520.
Det har eg aldri hatt råd til i livet mitt.
Det er så lett for andre å mene noe….om alt mulig…uten å tenke over om en egentlig har
grunnlaget som trengs for å mene.
Nå er det ikke lenger min far eg besøker her….nå er det hans grav.
Men eg får fortsatt fred i sjelen av å komme hit, heldigvis, og min far er jo tilstede her,
på mange måter og også både i prat og tanker.
Stedet vil for alltid være her….men ting vil endres, slik livet stadig er i endring.
Derfor er det fortsatt viktig for meg ikke bare å være her, men å få oppleve mest mulig av det
som skaper en fred i min sjel.
Etter netter med lite søvn ble torsdagen en tøff dag.
Når dagen i tillegg skal gi en oppturer og nedturer å det holder…
ja da blir det lett en tøff dag.
En tablett måtte til så eg var sikker på å få endel søvn,
og det virket.
Fredagen er her…
ferske tulipaner på kjøkkenbordet
og en koselig atmosfære i det lille huset på stranda.
Det er mange dager siden eg kom hit som gjest,
og som eg selv sier så er eg ikke lenger gjest,
vil ikke bli behandlet som gjest som skal forsyne seg først og som
får forpleining etter beste evne.
Nei etter så mange dager har eg for lenge siden gått fra å være gjest…
til å bli husvarm og husets inventar som eg kalte det.
Eg er nok ikke så flink til å bare være til “pynt”
eg liker å yte litt også.
Er det noen eg kan gjøre …så gjør eg det.
Som å vimse ute i regnet i pysjamas
og plukke ned noen julelys som har gjort sin jobb for denne gangen.
Kjøper du med deg souvenirer når du er på turer langt hjemmefra?
Når eg var yngre gjorde eg alltid det.
Endel år var det postkort, bokser og skuffer fyltes opp med postkort
En annen periode var det teskjeer med stedsnavn på…fylte opp i skuffer det også.
Eg har mange ganger seinere lurt på hva eg egentlig skulle med desse souvenirene,
men det er vel slik det er i forskjellige stadier av livet.
Nå er både postkortene og skjeene borte
og eg kjøper vanligvis ikke noe som helst slags souvenirer.
Minner fra steder skaper eg på en helt annen måte nå,
ved å ta bilder.
Så det eg ser blir mine souvenirer,
lagret i hode og på minnebrikke.
Det kan jo være greitt når hodets minnebrikke svekkes….å ha det på en annen brikke 🙂
Å bruke egne bilder som souvenirer tidligere kunne jo bli temmelig dyrt.
24 bilder på en film….av desse 8 brukendes bilder kanskje.
Selvfølgelig blir en flinkere til å fotografere jo mer man gjør det,
men også det at en nå kan knipse bilder og slette selv om og om igjen…
det gjør at fotografering ikke lenger trenger være noen dyr fornøyelse.
Noen sover om natten….andre studerer bilder og leser blogger.
Ja det er jo hver sin lyst….men av og til er det ikke lysten som tar overhånd, men noe annet,
og spørr ikke meg om hva for eg har ikke svaret.
Vet du svaret derimot så tar eg gjerne imot det.
Sovingen min i Nord Norge har vært meget spesiell. Eg trur nesten kroppen ikke skjønner
at eg er her nå på vinteren, kanskje det tror det er sommer siden eg er her nord ?
For sommeren i nord består ikke mest av søvn for min del..for da er det jo lyst hele døgnet og sove kan
en gjøre til vinteren. Ja det var det da….men eg sover jo ikke .
Men det er ikke noe å klage over egentlig, for nå fikk eg jo tid til å lese noen blogginnlegg eg
ikke hadde fått lest. Eg må jo bare innrømme at siden eg kom hit så har eg ikke klart å følge opp den
blogglesingen og kommenteringen slik eg pleier. Men hverdagen kommer nok tilbake.
Det er jo noe godt også med å sitte slik midt på natten, på et koselig bestemorkjøkken,
omgitt av masse gamle ting.
Helt stille…bare tikkingen fra veggklokken høres.
Bortsett fra et lite lys her på kjøkkenet så ligger huset mørkt.
Koselig egentlig, så eg klager ikke.
Sove kan eg gjøre når eg blir gammel sier eg mange ganger, og det kan eg jo.
Klokken viser kvart på 5 ….kan vel kalles veldig tidlig morning for enkelte.
Eg har strikket litt, lest endel blogger og sett gjennom bildene som eg tok på tur til Vesterålen i går.
Og så har eg koset meg med 2 kopper med god te.
Det er ikke så altfor lenge til det skal begynne å lysne og det gleder eg meg til,
eg synes det er fint å se en ny dag bli til.
Det kommer nok flere blogginnlegg fra meg i dag, iallefall bilder fra turen i går. Turen endte med
308 bilder med kamera + et veddemål som eg tapte og dermed kostet meg å bake ei kake.
Merkelig hva en kan vedde om. Trudde g hadde en peiling på kor mange bilder eg ca hadde tatt i går eg….
men det hadde eg tydligvis ikke siden eg tapte et veddemål om antallet.
Men godt eg veddet om en kake da og ikke kamera mitt….for DA hadde dedt vært et tragisk tap.
Noen har handveske og hele “livet” sitt i den når de skal noe….eg liker ikke handveske og det eg har med
er kamera.
Jammen er det forskjell på folk her i verden og godt er det.
Hadde vært kjedelig om alle gikk rundt og fotograferte hele tiden 😉
Er vel de aller færreste som ser noe klokt i dette bygget,
men hadde eg vært 25 år og hatt penger til det…
så hadde eg fint kunne vært gal nok til å bygge opp igjen dette merkelige huset.
Tror neppe eg hadde fått noen med meg på oppdraget…
men da hadde eg hatt arbeid nok resten av livet iallefall.
Eg har hørt historien bak huset, men i fare for å gjengi noe feil
velger eg å ikke skrive noe om det her.
Men huset er så stort at det kunne vært plass til mange familier.
Kanskje eg da hadde bodd i det kollektivet eg alltid har drømt om ?
Liggende oppe på en liten høyde…
med utsikt utover sjøen.
Dette har nok vært et nydelig hus..
og kanskje det blir det igjen….eg håper det.
Eg rekner med skjæra som har reir over vinduet der…
er den eneste som har bodd i huset på ei stund.
Er vel mellom 40 og 50 år siden mannen som bygde huset døde.
Fronten på huset har 3 sider….
dette er den ene.
Første eg tenkte på når eg såg dette var…..”pippihus”
Andre ser sikkert et stort bål….
men ikke eg.
Eg ser en historie ………..
Så kan eg bare legge ut resten av bildene av et gammelt
og slitt hus.
Bygget av en grunn….og bebodd av samme grunn.
Restelabber må til det, for en får jo alltid litt rester.
Det er ikke så lenge siden eg strikket sokker til min eldste sønn og da strikket luringen meg
de i 100% ull.
Det er jo rett og slett å lage seg arbeid, for de holder ikke lenge.
Så nå må han jo få noen nye par labber og denne gangen ble det restelabber.
Vrangborden er strikket i restegarn av 100% ull….
det er jo ikke der det slites.
Og resten er garn med nylon i….for nå skal de vare litt lenger håper eg.
Eg er nå spent på om han synes det er okei med så masse farger…
men håper det.
Varmen i labbene er iallefall den samme.
