Å gå tur i bøkeskog er ikke noe eg har gjort så mye.
Men det var flott å gå der og eg såg motiver alle steder.
Så å gå tur med meg og ein hund….det kan ta sin tid, den ene stopper hele tiden og snuser
etter lukter….eg stopper hele tiden fordi eg ser noe, ser motiver.
Men eg kommer….det går fremover….det tar bare litt tid.
Eg ser så mye…alle steder….og eg må ha det med meg heim…..motivene.
Men du trenger ikke rope på meg….for eg kommer….
eg går heller ikke så mye rundt i ring….og frem og tilbake…..det går helst fremover, sakte men sikkert.
I en alder av 52 år så opplever eg enda at noen ikke forstår det de har visst
så lenge eg har levd.
Og det forundrer meg veldig.
Og ikke minst sårer meg.
Eg burde kunne heve meg langt over det å bli såret av det, men når det kommer
fra mennesker en burde kunne vente det motsatte av…..ja da er det vel ganger der sårheten
setter sine spor og merkes på kroppen.
For 52 år siden ble det nemlig fastslått ved dom at ene halvdelen av min tilstedeværelse
stammet fra NordNorge.
Ingen visste vel da kor stor del av med som skulle føle tilhørighet der, føle samme verdier,
væremåter osv.
Det måtte jo tiden vise.
Og det har den vist meg.
Men noen kan fortsatt overhode ikke forstå noe som helst av det.
Bare blåser av det.
Phhhffff…..skjønner ikke hva eg skal der nord….
phhhffff….. eg er jo ingenting for noen der…
fatter ikke hva eg styrer med.
Etter mange år med slikt så burde eg jo overhode ikke reagere,
men enkelte ganger gjør eg akkurat det.
Fordi det har gått så mange år…..og fortsatt kommer samme pfffhhhh-ene.
En blåser det bort og sier det er jo eg som er helt forskrudd.
Okei, da velger eg å være forskrudd.
Heller forskrudd enn å nekte å se.
Men en stemme inni meg vil aldri slutte å si……
kor utrulig dårlig gjort det er at mennesker som burde være nær en…
kun ser seg selv….
og ingen andre.
Haugesund er en by eg aldri tidligere har besøkt, men tidligere denne uka fikk eg sjansen til det
og det var kjekt.
Nå var eg ikke så lenge i byen , men lenge nok til å ta noen bilder iallefall.
Vil gjerne ha meg en tur tilbake når været er varmere, kanskje sitte på brygga og
spise noen reker.
Som eg har skrevet om i tidligere innlegg…var eg innom Fru Soleng i Svolvær når eg
var i Nord Norge. Det var torsdag 3.mars.
Eg hadde kvelden før fått et bilde fra datteren min av en genser ho hadde så lyst på
Hos Fru Soleng viste eg frem bilde og ho hjalp meg best mulig med å plukke ut farger av garnet
ho hadde i butikken akkurat da. Ho ventet jo leveranse samme dag, men eg hadde jo ikke tid til
å vente for eg skulle jo reise videre.
Så man tar det man har…osv….
Så dette var garnet som ble plukket ut
Eg fikk også god hjelp til å finne et mønster som passet til garnet
og så måtte eg rekne om slik at eg fikk mønsteret på bildet eg hadde til å passe maskeantallet.
Så ferien i nord ble blandt annet brukt til å strikke genseren datteren ønsket seg….
og ikke bare skulle den startes å strikke….men det skulle være ferdig når eg reiste heim også.
Som en overraskelse og som en takk for hjelpen for mating av katter og fugler.
Det ble gjort litt endringer i forhold til orginalen, men endringer eg visste datteren ville like.
Og ferdig ble den…..
Passet gjorde den også…bortsett fra at eg hadde strikket den for tett opptil halsen,
og dermed måtte rekke opp igjen endel før eg strikket 6 omganger vrangbord til hals.
Ferdig genser og klar for påskeferie 🙂
Datteren ble veldig fornøy og da er eg fornøyd også 🙂
Plutselig lørdag og eg må virkelig si eg føler at dagene har flydd avsted siden eg kom hjem tirsdag kveld.
Eg har hørt det sies tiden går fort når en har det kjekt og det må jo være litt av sannheten trur eg.
Det har ikke vært mye stillesitting og heller ikke tid til å kjenne på så mye
for ting har skjedd hele tiden.
Men det er jo bra det egentlig, at dagene går fint og at det er nye opplevelser dag etter dag.
Men så kommer en til det å passe på at det ikke blir for mye på en gang da,
det å ta seg tid til å roe ned og bremse litt.
Det er eg ikke god på , ikke i heletatt.
Eg går og går….står på ….litt mer og litt mer….glemmer litt at eg da kanskje går på akkord med angsten
til de grader at en bør forvente seg en reaksjon.
Neida….går jo fint….dag etter dag….
til det plutselig stopper litt opp.
Og en plutselig kjenner på smerter og anspenthet og angsten som kommer snikende inn.
Så plutselig sitter angsten som en klo i kroppen og som en stor stemme i hode…..
“er det no eg skal dø?”
samtidig som en trykkende og altoppslukende hodepine legger seg som et tungt teppe over hode
og en kjenner kor en verker i nakke og skuldre.
Da skjønner eg at eg har gått for mye på akkord med det kroppen min tåler.
Eg har ikke tatt nok hensyn til de små stikkene av angst som har vært der de siste dagene
men bare fortsatt og fortsatt.
Og det er ikke mange dager på rad eg kan overse det før der sitter en skikkelig klo av angst i kroppen og
vrir til.
Så nå må eg ta meg inn igjen, uansett hvor mange dager det tar.
Så i dag skal eg bare nyte dagen, og utsette meg for minst mulig press og “skumle greier” som egentlig
ikke er skummelt for andre, men som gjør mye med min kropp.
Dagen har gått som en vind her.
Startet tidlig med behandling og så gikk det slag i slag utover dagen.
Ikke fått tid til hverken pc eller blogg men noen bilder har det nå blitt i løpet av dagen.
Etter 14 dager i Nord Norge så kom eg hjem i går kveld.
Eg har hatt noen flotte 14 dager med masse kvalitetstid med min ene tante.
Eg har til og med fått opplevd Vesterålen og det var en magisk dag rett og slett, det var som om
værgudene visste hadde laget denne dagen fordi de visste eg skulle på tur til Versterålen.
Knallblå himmel og sol gjorde sitt og naturen gjorde resten,
det var rett og slett nydelig.
Vi koset oss masse med VM og strikketøy, masse god mat og kaker.
( Heilt garantert gått opp i vekt desse 14 dagene)
Eg er så takknemlig for alle de flott dagene.
Turen heim gikk mye lettere enn turen opp, heldigvis må eg si, for ellers hadde eg nok ikke
vært mye snakkende til når eg kom heim.
Det ble en fin kveld i går kveld og i dag våknet eg opp til strålende sol og vårtemperatur.
Det går litt for halv maskin her i dag, tar det rolig og nyter dagen rett og slett.
Har du sett den filmen..? Om han som bor på en flyplass over en lang periode. Ikke fikk han reise hjem og ikke fikk han gå ut duren på flyplassen.
Det er mye rart å se på et slikt sted. For 14 dager siden når eg var her var eg veldig dårlig så eg husker lite av det.I dag er eg helt annerledes, i dag fungerer eg her selv med flere timers venting. I dag ser eg menneskene, ser livet som rører seg på flyplassen og utenfor flyplassen.
Nå har eg nettopp hatt besøk her eg sitter. Tante ungen min kom på besøk og me har skravlet endel sammen. Veldig koselig.
Fly har kommet og fly har gått…Det har til og med blitt meldt om forsinkelse. ..og jammen var det mitt fly den forsinkelsen berørte.
Skulle hatt en slik bil å kjørt litt rundt med, for jammen er det store avstander her på flyplassen.
Utrulig masse mennesker og fly som kommer og går her….
En kan velge og vrake….Elle melle..
Flyet eg skal fly med er nå utsatt for andre gang. …..Kanskje eg må bo på terminalen?
Et hav av tanker raser rundt.
Skulle ha sovet no….lang dag i morgen.
Skjønnhetssøvn er viktig er det en som sier,
finner ikke knappen for den helt enda.
Grue seg til noe,
Glede seg til noe annet.
Og i tillegg skal en ut og flakse høgt oppi luften.
Noen sa at om det var meningen vi skulle fly…
hadde vi blitt født med vinger.
Huset sover nå…
bare eg som sitter og ser ut i natten.
Tenker på deg som sover.
Godt å sitte her på dette kjøkkenet.
Eg tar inn følelsen og kjenner på den,
gjemmer den i hjertet mitt.
En god følelse.
Tusen takk for herlige og flotte dager.
På butikken i dag såg eg plutselig et veldig artig oppslag.
Det første eg tenkte på var den trauste vestlendingen….ville vestlendingen funne på noe slikt ?
Nei eg tviler….”sikkert ikke lurt det der ” synest eg at eg hører.
Etterpå tenkte eg på Husfligslag eg kjenner til…. hadde noen av de funne på noe slikt ?
Tviler igjen her eg…… ” slikt hører ikke til husflid” synest eg at eg hører.
Så putselig sniker Kristian Valen seg inn i tankene mine.. og det er slett ikke hver dag eg tenker på han,
eg er vel ikke som storfan å rekne.
Men noen ord tikket inn i hode… : “Skakje ha da kjekt”
Lurer på om eg skal prøve å trø igang noe slikt….
da hadde eg sikkert blitt veldig populær….eller ikke 🙂
Eg kan jo sende ut invitasjoner til alle i husflidslaget, burde jo blitt ein god gjeng det.
Men spørs om eg ikke heller skulle invitert noen eg vet hadde stilt opp,
hadde vel blitt litt mer suksess kanskje.
Ideen er super synes eg, koffor ikke strikke sokker over ei pils eller to ?
Hadde eg vært her i morgen kveld, skulle eg jammen blitt med på dette.
Men spørs om eg hadde fått vært med siden eg ikke var medlem i husflidslaget her….
men vettu da skulle eg jammen ha meldt meg inn.
Ønsker Lødingen Husflidslag en flott strikkekveld på puben !
