Eg håper akkurat du har en god morgen. Eg satt nettopp og leste et blogginnlegg med noen kveldstanker en blogger hadde gjort seg i går kveld, om takknemlighet. Og det er et tema eg ofte føler på. Ho skrev i sitt innlegg at om en kunne lese det ho hadde skrevet så hadde man allerede mye å være takknemlig for. Eg er så enig med henne i det. For det første så må en jo være veldig takknemlig for at en kan se, og for det andre så må en jo være takknemlig for at en er av de i verden som har fått lært å lese. Nå tenker sikkert mange….jammen herreverden Marianne…vi kan jo ikke gå rundt å tenke på det nå… for vi vet jo både at vi ser og at vi kan lese. Så det er vel ikke noe vi skal gå rundt å tenke på.
Neida eg tenker ikke at en skal gå rundt å tenke på det hver dag slik sett….kor heldig man er som kan se og kan lese. Men kanskje man skal føle litt takknemlighet for det….for egentlig så er det ingen som kjenner morgendagen.
Eg sitter her og kjenner på masse eg er takknemlig for. Ikke minst akkurat nå for at eg klarte å komme meg til NordNorge nå for det har eg jo ønsket meg lenge, Eg er veldig takknemlig for at eg får være hos min tante Unni, og for at eg har det så godt her. Her får kroppen min ro og hvile, her er en atmosfære som gir ro i sjelen. Her har vi gode samtaler både om dagligdagse ting og om mye mer personlige ting og det er noe eg er velig takknemlig for. Eg er glad for at eg valgte å reise nordover på denne årstiden for eg har aldri vært her så tidlig på året og det er dermed en helt ny opplevelse. Men det er flott her på denne tiden også, alle årstider har jo sin sjarm og slik er det også her. Og selv nå på denne tiden er tur i fjæra på leit etter noe spennende fullt mulig.
Eg er også veldig takknemlig for at min yngste datter passer hus, katter , fugler,og drivhus hjemme, og dermed gjør det mulig for meg å være vekke lenge. Eg må nok gi henne en oppmerksomhet som takk for hjelpen når eg kommer hjem. Eg er takknemlig for at folk leser det eg skriver på bloggen min, det er koselig å vite at noen ønsker å lese det. Det samme gjelder bilder eg legger ut , det er veldig koselig å få tilbakemeldinger og reaksjoner som viser at folk har sett det eg ønsker å vise. Eg må også si at eg er glad for at noen gleder seg til eg kommer hjem. Ja eg har mye å være takknemlig for…og dette var bare noen få ting
Har du tenkt over hvor mye du har å være takknemlig for ? Eller tenker du ikke over det ?
3 timer søvn er ikke mye å skryte over men men….lite å gjøre med det. Opp kl 05.30 og satt meg på kjøkkenet med ansiktet mot kjøkkenvinduet. Eg kunne jo starte dagen med å lese litt blogger.
Så mens eg sitter der i min egen verden går klokken. Eg føler en skygge dukke opp i sidesynet…. løfter blikket og ser rett frem ut vinduet.
Rett nedpå veien bare noen meter unna, går elgen forbi. ELGEN !!!!
Det er mange måter å gå tur sammen på, “mobiltur” er også en måte. Å bare rusle rundt og prate mens en snakker med noen som ser hvor en går, det gir en følelse av å ikke gå alene på turen. Det handler om å dele en opplevelse….. det handler om å vite hva eg ser på turen. Å dele det over telefonen er vel det nærmeste en kommer å gå turen sammen uten fysisk å lage to par spor i sanden.
Før mobilens tid ville eg ha skrevet om turen og det eg såg…i et brev. Og kanskje komme hjem før brevet. Gått turen aleine.
Nå er sporene mine i sanden visket ut…. samtalen er slutt…
men for alltid vil det være 2 som har minner som øynene gav….fra den turen. Et par fotspor …. to par øyne.
God morgen Morgenfugl liker eg ikke å kalle meg for det kan lett misforstås, eg kan nemlig like å ligge lenge også eg. Men eg synes også det er flott å stå opp mens det er mørkt og se en ny dag komme.
Men…..det er nå grenser for alt…. eller kanskje det ikke er det? Siden det er første gang eg er i Nord Norge på denne tiden av året begynner er nesten å lure på om hode tror det er sommer. For sommeren sover en jo ikke bort nordpå liksom. Er jo merkelig å legge seg midt på natten for så å våkne 2,5 time senere…. og se en ny dag lysne.
Men ka gjør vel det… sove kan eg gjøre en annen gang pleier eg å si. Så det får eg si nå også, og ta dagene som de kommer.
I ettermiddag har eg tenkt meg på elgjakt. Jaja…jakt var vel litt overdrevet…. blir vel heller sånn lusking på elg som er riktigst. Håper da å få et orntlig bilde av skogens konge. I går var det endel busker og kratt som skilte oss men det var artig å være så nær. Første gang eg har hørt en elg tygge. Så om alt går etter planen håper eg at eg kan vise frem orntlig elgbilde i morgen.
Etterpå ble eg sittende og se på bilde. Såg det tomt ut på det bordet ? Alle de som satt rundt omkring med et frokostbord i dag….. med 10 sorter pålegg og 3 sorter brød, gjerne rundstykker og knekkebrød også. Gjerne melk, eplejucie og appelsinjucie.
Skal tru om de hadde en bedre frokost ? Nei… nei det tror eg slett ikke. For det er ikke mengden på bordet som forteller om frokosten er god, det er atmosfæren…. varmen… og kosen rundt bordet. Mett blir en så lenge det er mat på bordet.
Garnbutikk er ganske umulig å gå forbi….. også når en er på tur. Men så manglet eg litt garn til sokkene eg strikker på så da hadde eg jo god grunn til å gå innom garnbutikk i Svolvær.
Den første eg var innom husker eg ikke navnet på, men den solgte også sko og vesker i tillegg til garn. Eg kan ikke si eg ble møtt av noe særlig kundevennlighet….men men eg tenkte ikke så mye over det. Eg fikk kjøpt det garnet eg måtte ha… 2 nøster til sokker… …men heller ikke mere.
Så gikk turen til strikkebutikk nr 2….Fru Soleng. Der ble vi møtt med kundevennlighet, god prat og latter. Hjelp fikk eg jammen også. En god stund senere og noen 100 lapper fattigere gikk eg derfra…. veldig fornøyd. Det kaller eg kundevennlig butikk !
Men man kan jo ikke huske alt på en gang, så på god vei til bilen kommer eg på at eg må jo kanskje ha pinner når eg skal strikke. Så i all enkelhet stikker eg innom strikkebutikk nr 1 igjen, istedenfor å gå tilbake. Dessuten mangler eg 1 nøste garn i en annen farge. Så vi rusler inn og eg legger frem mitt ærend… et nøste garn som passer til dette garnet (tar opp et garnnøste) + pinner.
Og makan til svar og dårlig kundebehandling. Eg ble ganske stille istedenfor å gjøre som eg burde gjort…. sagt noe. For den dama burde solgt noe annet en garn iallefall, der var ikke et snev av hjelpsomhet å se. Svarene eg fikk hang ikke på greip.
Tente ikke ei krone mer på meg den butikken nei, heldigvis fantes det strikkepinner på Rema. Og forresten …. garn til sokker også…fra sandnesgarn…7 kr billigere pr nøste.
Finnes ikke et snev av tvil…… Fru Soleng hadde butikken som var både koselig og som tok vare på og behandlet kunden med respekt.
Eg har aldri vært i Svolvær på denne tiden tidligere men det er nydelig fint selv om det er vinter.
Svolvær kalles Lofotens hovudstad og et hav av motiver ligger rett forran meg alle steder. Eg irriterer meg over at eg har glemt den store fotolinsen hjemme… for den hadde eg virkelig hatt bruk for denne dagen.
Så er det blitt fredagskveld, og denne gangen fredagskveld i nord. Dagen har vært veldig rolig…. visst eg skriver at eg gikk i pysjamas til kl 3 i ettermiddag, så sier det mye om hvordan dagen her har vært. Rolig….og koselig.
Eg var tidlig oppe….i 07.30 tida, solen kikket frem mellom skyer og gav nydelig lys i fjæra. Vi spøkte om det i går kveld ….at kanskje var eg først oppe i dag at eg ikke hadde tid til å sove. Og det stemte jo.
Koselig formiddag med strikking og god samtale… litt mat og litt te innimellom….. det er jo så koselig.
God middag og så en middagshvil…. En lang og god prat på telefonen var med på å gjøre dagen fin. Så toppes det hele med en saftig Konfektkake… en kaloribombe…. en nydelig god kaloribombe. Det klirret jevnt fra 10 strikkepinner når 2 par hender strikker ferdig hver sin sokk. Lett prat og latter hørtes… og eg føler meg så heldig denne fredagskvelden.
Hender det at du kommer til et sted og så kjenner du at det er en ting du aller først må gjøre….før noe annet ? Slik har eg det når eg kommer til stedet eg nå er. Og det eg aller først må gjøre… det er å gå en tur ….. i fjæra.
Det er det første….og viktigste. Og tur i fjæra hører da vel ikke bare sommeren til, neida det var nydelig i fjøra selv om det også var snø der.
Eg har aldri før gått i denne fjæra på denne årstiden. Så om noen nordlendinger såg ei kjærring med rompa i været i fjæra… ja så var det bare meg…. og kamera mitt.
For det er nært en må, for virkelig å se alt det flotte. Det hjelper ikke bare å stå på bakken og kaste et blikk rundt seg og si : “nå har eg sett.” For det har du ikke da. Se på bildet over og under……..
Kan du se det på bilde under her ? Ser du det samme som eg såg på bildene over ? Nei det gjorde du ikke…..for du kunne ikke se det…uten å bøye deg. Slik er det så mange ganger i livet, vi tror vi ser….. men gjør vi egentlig det?
Joda ….eg lever fortsatt, men det tar tid å lande. Turen var pyton med noen store runder med svimmelhet og styr i Oslo. Kom frem og brukte hele dagen derpå til å lande……og fortsatt litt usikker på om eg er ferdig med landingen. Uten tvil den tøffeste utfordingen eg har satt meg i siden januar 2015. Men eg håper å finne total ro…..og få beholde den roen …til eg skal til med returen.
Og kor har eg havnet ?
Jo så klart….langt mot nord. Til sandstrender og lofotfjell, til havørn og reinsdyr….. Alle disse 4 tingene har eg allerede fått sett.
