Kongen og eg

Søndag og fint vær…planer om tur ut for å ta vinterbilder.
Sent oppe, godt å bare ligge.
Frokost og noen kopper varm god te….
kikker gjennom et par aviser på nettet.

Logger på bloggen og leser blogger eg følger,
legger igjen noen kommentarer, med ønske om en fin søndag.
Kikker på kommentarer eg selv har fått, og takker.
Det er koselig å både få og gi kommentarer, blir litt koseligere da.
Sikkert ikke alle som er enig med meg i det….
men det gjør ingenting,
eg synes det og det er greit nok for meg.
I det finner eg noe…”vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg”

Setter på tven….
og kommer på at der er det jo feiring fra slottsplassen.
25 år som konge,
25 år siden kong Olav døde.
Husker den kvelden.
Kanskje var eg litt sårbar akkurat i den tiden,
litt full av følelser sikkert,
det var bare 11 dager etter at eg hadde født min mellomste sønn.
En er nok litt ekstra følsom i slike perioder av livet.

Så med heklenål, garn og te var eg sammen med
kongen og familien på slottsplassen.
Så gikk kongen inn til lunsj og  da var eg fortsatte eg
i hoppbakken med skiflyging.
Og om ikke dagen var flott nok så vant 4 flotte norske skihoppere
gull i ettermiddag, det var jo supert.

Så var det middag for både kongen og meg.
Om kongen fikk seg noe middagskvil er vel heller tvilsomt….
men det gjorde eg.
Så bar det av sted til festforestilling for
både kongen og hele kongefamilien….og meg
Flott arrangement for alle.

Visst ikke kongen er sliten etter fullt kjør hele dagen så vet ikke eg,
men eg kjenner eg er litt firkantet i øynene.
Men kunne ikke gi meg helt enda….
måtte være med kronprinsen en tur til slutt
for å høre litt historier fortalt av barnebarna til kong Olav.

Aldri har eg vært så mye med kongen før…men det har vært kjekt.
Og en ting er det ikke tvil om….
kongefamilien har hatt en veldig travel søndag.
Eg kan ikke annet enn å…
Gratulerer konge og dronning med dagen.
En dag de har delt med uendelig mange mennesker.

Blir stort dette

Plutselig har det gått opp for meg at dette blir jo et ganske stort skjerf.
Har tenkt på at det tok jo jammen litt tid bare med en rekke…
så fant eg ut eg skulle holde det opp for å se om det var like langt som med selv.

Det viste seg å være en del lengre enn meg…..
skjerfet er nok 2 meter på det bredeste…
så det blir nok et stort og godt skjerf.

Veldig greit arbeid mens en ser sport på tv 🙂

Fugler skal også ha mat

Hadde to barnebarn med meg på turen i går
i tillegg til fotoapparatet.

Nå for tiden er det ikke hver vinter en kan gå på isen….
i alle fall ikke her på Vestlandet.
Det resulterte i at “selfie” måtte tas…..
“sjå, sjå…vi kan gåå på vatnet bestemor “


fra en fotograf til den andre……


Fin kar


Trenger mat selv om en er måke


Funnet seg en venn ?


Ha en fin søndag alle sammen
enten dere bruker dagen inne…
eller ute

Sol og ut på tur

Nydelig vær….
sol og knallblå himmel.
Har vært en lørdag med nydelig utevær.

Tur med fotoapparat


 

Her er tingen for de som liker kaldvask….
eller heller vil være ute…enn å være inne og vaske klær 😛

Ups …I did it again…..

Enkelte regler er til for å brytes, slik som
“ikke begynne på noe nytt før en er ferdig med halvferdige arbeid” regelen.

Før sikksakkskjørtet ble ferdig så ble regelen brutt igjen
og det hadde eg virkelig ikke trodd 🙂
Hva skal eg skylde på ?
Tror det må bli ei lett fristende heklenål .

Visst ikke så må eg skylde på søsteren min….
hadde jo vært lett å legge skylden der…… “du frista meg med heklinga di”
Men det går jo ikke,
mine handlinger er eg jo selv ansvarlig for….ikke andre.

Men som eg har skrevet om tidligere, så skulle eg lære søsteren min å hekle for
et par uker siden, det resulterte jo i at eg selv heklet et stort trekant sjal.
Nå hadde søsteren min øvet masse og hadde lyst til å lage noe orntlig, som et slikt sjal
eg hadde laget.
201 luftmasker med heklenål nr 5 så var ho i gang.

Eg kom plutselig til å tenke på noen nøster Kauni som eg kjøpte i Danmark for et par år siden……
det ville jo vært fint til et slikt sjal….
og VIPS så var heklenål og garn funnet….
270 luftmasker med heklenål nr 5….det ble god bredde på det.
Og så var eg i gang med heklenåla igjen.

Ups…. skulle jo strikke ferdig skjørtet i dag……
eeeehh….det får bli i morgen.
Heklenåla lever sitt eget liv.

Ha en flott lørdag alle sammen

Fredagen gikk veldig fort

Det finnes dager der tiden bare flyr og dette har vært en slik dag.
Startet dagen tidlig og brukte virkelig formiddagen til en skikkelig rydde og
vaske formiddag.
Det er så kjekt å kaste blader og kataloger en ikke lenger har bruk for….
det er noe eg virkelig liker….bære ut papirboss og får det vekk liksom,
slik at det virkelig merkes at en har hatt en oppryddning.

En mottar så mye reklame og det er jo en enkel sak å bli kvitt…
mesteparten blir som regel kastet i boss spannet før eg går inn i hus med posten.
Selvfølgelig hadde det jo vært enklere og papirsparende å ha lapp på postkassen der det stod
“Nei til reklame” men så er det noe reklame eg ønsker også ,
så da blir det sortering mellom postkassen og ytterdøren.

Ute på veiene omkring her har det visst vært mye styr i dag,
det lavet til tider ned med våt og tung snø så det var nok ikke helt bra føre.
Og ikke mye sikt.

Besøk har eg også hatt i dag , det har vært mange folk innom faktisk, noen på et kort besøk
andre lengre.
Av og til er det så godt med rolige lange besøk liksom….
der en helt føler en finner en ro og en blir overrasket over å se at det plutselig har
gått mange timer.
Godt å prate om både viktige og uviktige ting, drikke litt te og bare kose seg
i hverandres selskap.

Veldig rar følelse egentlig…det å føle at dagen gikk så fort
men samtidig har den hatt veldig mye fint innhold som merkelig nok
ikke har gått fort.

Så nå har natten senket seg…..ene katten ligger på sofaen og tar kveldsvasken…
noen få stearinlys brenner fortsatt
og koppen er halvfull med varm god te.
Natten overtar straks for dagen….. 
ønsker alle ei riktig god natt 

 

Tusen takk til de som delte

Dagen i går kostet masse energi og krefter så i dag har eg brukt dagen
til å prøve å hente meg inn igjen litt.
Det er kanskje ikke slikt folk tenker over egentlig, men oppi all skriving i går
ligger mye av min historie….
mitt liv.

Det å gå tilbake i tid….mange år tilbake
og frivillig sette seg ned å tenke tilbake….det koster.
For ikke bare tenker en tilbake, men en setter seg inn i det
og opplever og kjenner på både positive og negative følelser
og det tar tid……energi og krefter.

Det fåtallet av lesere på denne bloggen som kjenner meg…
de klarer også forstå at eg vet hva eg snakker om.

Til alle de andre som ikke vet og som kanskje fikk en følelse av bråhet
og stort engasjement i gårsdagens 2 innlegg…
til de kan eg si det slik at når en sak har to sider så har eg levd den ene siden.
Det burde gi forståelse om at mine ord og innlegg ikke bare er
ord tatt ut av luften …
ikke bare noe eg synes…
ikke bare uttalelser for å uttale meg….
men en virkelighet eg har levd.

Eg har ikke på noen måte problemer å forstå lover,
men eg har problemer med løgn og stakkarslighet….
uansett fra hvilken side det skulle komme fra.

Det er en spesiell følelse det å være tilskuer til ting som skjer nå for tiden,
og det gjør noe med mange mennesker.
En del av de menneskene er mennesker eg er inderlig glad i.
Og eg står for det eg sier og skriver.
Til de som delte mine innlegg i går vil eg si tusen takk.

Snøbyge på vei inn fjorden

Eg ser utover fjorden og ser ei snøbyge komme
som en kvit vegg siger den mot meg.

Stadig nærmere….

Pus ser halvsurt på meg…….
” har du tenkt å slippe meg inn eller ??? …..
ser du ikke at eg holder på å snø ned ?? “

Har det myyye bedre inne….

Ny dag = nye muligheter sies det

De sier at en ny dag er full av nye muligheter.
Starter dagen rolig med litt bilder tatt mens det lysnet

Ha en fin dag alle sammen

Reflektert samboer…..

Det var med et aldri så lite hakeslepp at eg såg svigerdatteren min hadde lagt ut en artikkel
fra avisa Firdaposten og etter å ha lest artikkelen må eg virkelig sei at eg ikke visste
om eg skulle le eller grine…..
å lese det var nemlig både tragisk
og faktisk komisk.

Tek farsgarden på odel

Det komiske i artikkelen er å se kor stakkarslig denne odelsjenta blir framstilt.
Som at det er så synd i henne.
Og det virker jo forferdelig trasig å bli så forvist liksom.
Eg skal være enig i at ting var trasige for både jenta og flere andre når denne jenta var liten,
men i dag fremstår denne jenta som et voksent menneske på nesten 30 år.
Og da undres eg over ting……

 Igjen så skal vi snakke om sannhet…..og om løgn.

For der er nemlig momenter som ikke er nevnt i artikkelen…….sannheter..
sannheter som gjør at en trenger ikke offentligjøre denne odelsjenta som en så
stakkarslig person som det kan virke som.
Er ikke viktig å få frem sannhet ?

Der stod ingenting i avisartikkelen om at faren hadde prøvd å tatt kontakt med odelsjenta……
men på det tidspunktet blitt avvist.
Heller ikke at hennes far sendte henne pengegave til konfirmasjonen…
også det var et ledd i å strekke ut ei hand,
nei det stod berre at faren ikke ønsket ha kontakt med henne og at ho var blitt holdt utafor.

Nå har det seg slik at eg selv voks opp uten min biologiske far…..og med ein stefar…
akkurat slik denne odelsjenta har gjort.
Når eg spurte hvem som var min far så fikk eg alltid til svar at eg hadde ingen far…..
denne odelsjenta fikk når ho var 5 år …var det sagt i retten…vite hvem som var far hennes.
Selvfølgelig er det ikke et barns oppgave å ta kontakt med sin far,
det mener eg overhode ikke.

Siden eg vet korleis det er å vokse opp uten sin biologiske far så vet eg også litt om hvilke tanker en kan gjøre seg ang. sin far….
Masse tanker kommer….og da spesielt i tenårene og videre oppover.
Hvordan er han ?
Hvorfor har han ikke kontakt med meg ?
Hva liker han å gjøre ?
Hvorfor ble ting som de ble ?
og mye mye mer.

Og odelsjenta ble jo også voksen….. da kunne jo ho selv ta kontakt med sin far.
Dette sa eg også i mitt vitneavhør i retten da eg ble spurt.
Men hennes advokat stod på det faktum at det var ikke hennes ansvar…..
det var hennes far som skulle ta kontakt.
Ikke ho….selv om ho var voksen.
Det var synd i ho…..ho var jo et barn.
Nei etter min mening er ho ikke et barn når ho er blitt myndig.

En er voksen nok til å stemme ved valg…
en får kjøpe øl på butikken….
en kan gifte seg …og skille seg…
en tar utdannelse…
leier hus..
osv.
En tar faktisk også kontakt og blir kjent med mennesker,
og det står ingen steder at det ikke skal gjelde ens far.

Når en blir voksen så er det lettere å prøve å få kontakt.
En er ikke et barn lenger som må gjøre som mor eller far sier….
en er voksen…
og en gjør sine egne valg.

En får seg samboer…
og en får egne barn.
Det er valg en tar.

En ønsker kanskje at ens barn skal bli kjent med sin bestefar ?
Eller gjør man ikke det?

Det kan jo være en ypperlig anledning til å bli kjent med sin egen far også….
på den måten….via barnet.
Da er det ikke så vanskelig heller….for da er mye fokus på barnet og det gjør alt lettere.

En får vite at ens far er blitt sjuk, klart en får vite det…..
en snakker om ei lita bygd her….der alle vet.

Spørsmål en da kan stille seg er om denne jenta på 28 år har gjort noe som helst
for å få kontakt med sin far ?
Det var ikke hennes oppgave sa hennes advokat.

Hennes samboer vitnet i rettsalen også og han fortalte at han hadde oppfordret
henne til å ta kontakt med sin far,
ta kontakt med bestefaren til deres barn….
slik at han fikk se barnebarna sine før han døde.
Slik at de fikk vite hvem deres bestefar var.

Reflektert sagt av hennes samboer vil eg si.

Spørsmåla blir nesten :
Kor mange ganger kunne odelsjenta prøvd å tatt kontakt med sin far ?
Kva valg har ho gjort ang sin far som voksen person ?
Kven/kva har hindra ho å ta kontakt ?