Av og til når en har det travelt så tar man kanskje en snarvei. Snarveien gjennom skogen… snarveien over plenen. En gjør ting på en forenklet måte…. tar en snarvei. En rydder ved å kaste ting inn på et annet rom…. en snarvei til ryddig stue.
Tirsdag tok eg en snarvei. Hvorfor ? For å unngå en eventuell kontroll… for eg hadde ulovlige dekk, og fordi det var mye trafikk den vanlige veien. Slik endte min snarvei 😉
Det er ikke alltid det er lurt å ta snarveier. Det en vinner et sted taper man mange ganger et annet sted. Det man vinner ved å ta en snarvei i oppryddingen…. får man igjen den dagen en må rydde der man har kastet fra seg.
Vi tror vi er smarte men lurer oss selv. Så lettlurte er vi , at vi tenker ikke så langt som at ved gjentatte snarveiryddinger så skaper vi kaos et annet sted.
Denne ettermiddagen var det veldig mange bilister som tok snarveien den smale gamle veien….. lurer på om noen ble for sen til en avtale….et besøk…. en tannlegetime… fordi de valgte snarveien.
Det vil ikke være løgn å si at eg har sett lyset komme denne morningen.
En ny natt med lite søvn kan i alle fall gi en positiv ting. Det å sitte å se en ny dag bli til…. lyset som mer og mer overtar for mørket. Lyset leker med farger som forandres hele tiden. Frå stummende mørke til lys dag.
Minionsfigurene er søte synes eg.. så nå er eg i gang med minions strikk 🙂
I fjor strikket eg nesten alle julegavene og mange av de var store plagg som gensere. Strikket som en gal hele året og var ferdig med siste julegave julaften om kvelden…..dampet og pakket inn i full fart for så å bli pakket opp igjen like etter . Phhhuuuu.
Kanskje det er derfor det har gått veldig treigt med strikkingen i år, spesielt etter sommeren. Det eg hadde planlagt i hode mitt som skulle være julegaver i år….det blir nok ikke det. Gapet nok for høyt nå eg var i planleggingsfasen.
Det som er viktig nå er at eg har lyst til å strikke det eg strikker….ellers blir det ikke ferdig.
Minions luer har eg hatt lyst til å strikke en stund. Kunne tenkt meg å strikke minst 10 slike nå før jul….til den …og den …og den…. ja der var hode i gang med planlegging av luer 🙂 Fort gjort.
I går ettermiddag ble det en liten shoppingtur på meg, og det er jammen ikke hver dag det skjer.
Etter at angsten slo til igjen i 2008…. har eg slitt med det å gå i butikker. Eg føler meg ferdig med å shoppe etter et par minutter i en butikk. Det er jo veldig praktisk da.. for eg kaster i alle fall ikke bort penger på shopping. Men selvfølgelig kan det være upraktisk også….. som nå før jul…. når en har bruk for julegaver.
I fjor løste eg det veldig enkelt med å strikke til nesten alle. Men i år blir det dessverre litt mer kjøpte gaver. Eg kan godt forstå at det ikke er noe kjekt å gå på shopping med meg, for etter en eller to butikker føler eg meg ferdig. Ikke fordi eg er ferdig…. men fordi eg har fått nok.
Det som er viktig når en ikke liker shopping, det er å vite hva en skal ha før en går inn i butikken. Vet en eksakt hva en skal ha så går det fort. Vet en ikke hvor i butikken en finner det så spør en som jobber der. Finn det du skal ha, og gå i kassen. På den måten slipper man også å kjøpe masse dill …. man egentlig ikke skulle ha.
Selvfølgelig er det forskjell på butikkene. Aller verst er klesbutikker….. det er pyton rett og slett. Men i går kveld var alle like. 6 butikker…. veldig lite folk egentlig… men veldig utilpass og slitsomt.
Når en går inn i en så stor butikk som Obs … og har sett etter noe…. snakket med betjening på ene avdelingen … og allikevel er utav butikken igjen før det har gått 10 min… ja da går det fort.
Eg liker meg best i gangene…. ikke i butikkene. Kan faktisk kose meg når eg sitter i gangen…. og bare ser på mennesker.
Slik har det vært de siste 7 årene…. og eg har i løpet av de årene fått en helt annen forståelse av alle de menneskene som handler på nett hjemmefra. Eg går i butikkene….for angst handler jo også om å stå i ting, og gjennomføre ting. Og det går fint det, eg gjør jo det. Men interessen for shopping er under null, og koster masse svette.
For de som ikke er vant til å shoppe med meg er det sikkert veldig merkelig… og også stressende. Damer og shopping skal jo liksom høre sammen. Nei takk, trenger ikke mye shopping denne dama 🙂 Så om du ser meg sittende på en benk i gangen…. så er det for at eg liker det best slik. Så får andre shoppe.
Satser på en liten shoppingtur til før jul…… det holder det for meg.
Handelsstanden tjener seg ikke rik på denne personen nei.
Det gjør meg redd å se det som skjer rundt i verden akkurat nå, veldig redd. Dagens hendelser gjør til at eg kjenner kroppen reagerer med redsel….. Russland…… har for meg alltid vært skremmende.
For å bruke ungdommens ordspråk : En kødder ikke med Russland.
Så skytes et russisk kampfly ned i dag….. selvfølgelig ikke uten grunn…. men eg blir redd, for en kødder ikke med Putin og Russland.
Eg kikker innom forsiden på bloggen bare for å se…. er det noen som nevner noe som helst om dagens hendelser eller lever hver og en i sin egen lille boble ?
Der er ingenting å finne, hverdagen bare durer av sted….. i en verden av masse uviktige ting i den store sammenhengen. Kanskje det er viktigere med de dagligdagse ting ?
En får sikkert ikke mange lesere om en blogger om det som skjer i verden, kanskje leserne blir redde… og ikke tørr lese mer. Kanskje flere enn meg blir redde da.
Eg med mine tydelige og kraftige blodårer, skulle ta blodprøve. En enkel liten blodprøve. Men der var ingen blodårer å finne. Stikker i ene armen…….leter litt med nålen… nei… ikke en dråpe. Stikker i den andre armen….pumper litt med handa…… nei… ikke en dråpe. “må visst tilbake på den andre armen” sier vedkommende. Jammen…..svarer eg…. eg skjønner ingenting. Aldri opplevd slikt før.
Det er så merkelig hvordan og hvor lett …. en kan tiltrekke seg menneskes oppmerksomhet ved å bruke dramatiske overskrifter. Visst DU leser dette nå, så klarte eg tiltrekke meg DIN oppmerksomhet i alle fall.
I 2015 vokser barna opp i facebook verden. en slik verden voks ikke eg opp i…. og det er eg glad for. Den verden voks heller ikke mine barn opp i….. og det er eg enda mer glad for.
Eg selv i dag er veldig glad i facebook, og heller ikke redd for å si det. For meg er det et sosialt sted…. der eg kan være når eg vil. Det er eg selv som bestemmer hva eg skriver der…. eg skriver ikke det eg tror andre vil eg skal skrive. Eg er for gammel til å bry meg om å være kul eller tøff.
Eg kan le på facebook… men også være lei meg. Eg kan smile på facebook… men også gråte. Eg kan glede meg på facebook… men også være skuffet. Eg kan spre glede på facebook… men også ta imot hjelp.
Veldig mange og spesiellt unge kan ikke alle desse tingene. Der skal alt bare være flott og supert. Alt skal være kult. Statusene skal overgå hverandre om hvor fantastisk alt er.
Men gråter du inni deg? Er facebook bare en fasade du gjemmer deg bak?
Tidlig i dag satt eg sammen med min datter og et barnebarn. Barnebarnet og eg drakk hver vår kopp te. Plutselig sier barnebarnet :
Mamma….er dette sånn Facebook-te ?
Den lille f bokstaven sniker seg med overalt denne gangen på en tepose.
På min fototur i Bergen fredag 20.november ble det tatt masse bilder og eg kan jo ikke kaste alle ut på en gang så her kommer delen om Mariakirken.
Mariakirken ligger bak Bryggen og er byens eldste soknekirke, og samtidig Bergens eldste bevarte bygning. Kirken er bygget engang på 1100 tallet. Kirken har gjennom lange tider også hatt navnet Tyskekirken, fordi den i flere hundre år ble brukt av tyske kjøpmenn.
Det var rart å se på de store jernkorsene på kirkegården, de var så store.
Store jernplater …..en biskop og hans kone.
Under her et lite utsnitt av en enorm stein, sikkert 2 meter lang stein… full av skrift….. Øverst står det :
Her gjemmes Det Forkrænkelige af Kjøbmand Johan Christopher Wiedemann. Fød i Collenrade 13.November 1754 Død i Bergen den 26. Marts 1826 og Hustru ……….
Og i denne dataverden vi lever i kan vi lett finne frem til at disse to menneskene som det står om på denne steinen, etterlot seg ingen barn, og at kjøpmannen døde ca 30 år før hustruen. Vi kan også finne ut at desse to giftet seg 29. juli i 1790
Dagen i dag har vært lang, veldig lang. Startet hjemmefra kl 9.15 og var tilbake igjen kl 18.45 Ikke akkurat kvilesøndag.
Dagen har blitt brukt sammen med min mor på en noe ho har drevet med i mange år tidligere, nemlig Julemesse. Heldigvis var også min søster med i dag og det blir lettere når man er flere.
Julemessetiden er en travel tid for de som deltar på mange messer, men for oss blir det bare med denne ene messen i dag. Min mor hadde så lyst og eg sa ja til å kjøre og være med, og min søster sa ja til å være med, så dermed ble min mor meldt på. Aleine hadde ho nok ikke kunne vært deltaker i år, ho er nok avhengig av den hjelpen vi kunne gi.
Det er en tid for alt heter det…. også en tid for hvor lenge en kan delta på julemesser ….som selger. Det var vel en tanke vi alle tre hadde og som også ble snakket litt om i løpet av dagen. Alt har sin tid.
Et av messens mange bord
For meg var det en merkelig ting å sitte på den siden av utstillingsbordet igjen. Fra 1992 og fremover var eg på massevis av messer og marknader, sommerstid på marknader og november – desember på masse julemesser. Rart å tenke på alt eg fikk gjort av forarbeid for å ha nok varer til messene…. eg hadde tross alt 4 barn da…. på 12 år, 9år, 3år og nesten 2 år. For en energi eg hadde 🙂
