Ikke helt vært min dag i dag. Hadde planer om hva eg skulle gjøre i dag, blå himmel og fint temperatur hadde passet flott fil å gjøre hagen klar til vinteren. Men det ble ikke helt sånn.
Det ble gjort 2 ting i hagen i dag…… 1. Eg spiste lunsj der 2.Eg tok bilder av blomster og slikt blir det jammen ikke vinterklart av. Selv om det i dag er 2 november så finnes det blomster i hagen 🙂
Men eg finner nok arbeidet i hagen igjen i morgen også, eller dagen etter……
Søndags ettermiddag fikk eg enda en opplevelse som eg ønsker å dele selv om det i dag er mandag. Tidligere i år fikk eg plutselig høre om en liten kirkegård som eg aldri før hadde visst fantes.
Så eg tok turen dit og fant den, og det var en veldig spesiell opplevelse. Det hele startet våren 1941 da tyskerne okkuperte Herdla. Tyskerne la ned forbud mot å bruke både Herdla kirke og Herdla gravplass og siste gudstjeneste fant sted på Herdla 6 juli 1941. Etter det måtte Rossland bedehus på Holsnøy brukes som kirke og ny gravplass ble på Eikeland. Den første som ble gravlagt her døde i januar 1942 og de siste gravferdene var i 1950 og 1952. Totalt 57 mennesker ble gravlagt her.
I min fortelling kommer eg sjøveien fra Herdla, til en ukjent øy, Holsnøy og et ukjent gravsted.
Eg kommer i land på Eikeland kai…. og fortsetter forbi naustene….
Eg ser mennesker bære kisten mellom seg
opp mot kirkegården. Idet eg går der tenker eg…hvorfor graver vi plutselig våre kjære her…. et sted vi aldri har hørt til ?
Barnegraver Totalt 57 mennesker ble gravd her. En av de siste gravene var nok ektefelle til en som døde under krigen., kona døde under krigen, mannen litt etter.
Det eg tenker på når eg vandrer på gravplassen i dag er kor vanskelig det ble for en kone å besøke en manns grav, for et ektepar å gå til et barns grav. Kanskje bodde de nær kirken og gravplassen på sitt hjemsted, men ble tvunget til et helt annet gravsted på en helt annen øy. En måtte ut i båt, denne helgen har vært allhelgensaften, der vi minnes våre kjære som har gått bort. Sent på året og sjøen er ikke letteste veien.
Gravplassen ser litt tom ut på bildene, det er fordi noen graver ble etter krigen flyttet.
Et eksempel på det er 2 tyskere som ble gravd under 2 bjørker på Eikeland. De to tyske soldatene som først ble begravd på Eikeland, ble flyttet til den tyske krigskirkegården i Solheim i Bergen. Etter krigen bestemte nemlig den norske regjering at tyske falne gravlagt i Norge skulle samles på noen få krigskirkegårder.
Eg har gått veien opp fra kaien, frem til kirkegården ved havet, eg har gått rundt på kirkegården og tydelig sett at det er graver fra krigen. Eg ser krig, sjø og død. Det var nok utrulig tøft for så veldig mange….. vi som ikke har opplevd det, vi kan ikke forestille oss. Vi er så ufattelig heldige som ikke har opplevd det.
Eg klarte det, eg kom meg ut på tur med dei nye joggeskoa !! Det tok tid men det ble resultat som eg er fornøyd med. Eg trenger nemmlig ikke bestige noe fjell, eg trenger ikke gå flere mil og trenger ikke telle skritt. Det eg trenger det er å prestere å gå en tur, så enkelt er det og slik er det akkurat nå. Og de som har lest forrige innlegg vet kor vanskelig det kan være. Nå kan du bli med på turen…….
Den stakkars turen min i dag gikk til eit lite sted som heter Dalstø. Ikke store bygda, 1km fra hovedveien og til kaien. Parkerte bilen ved hovedveien og gikk dermed 2 kilometer med de nye og knallfine joggeskoa mine. Og skoene var knallgode å gå i 🙂
Dalstø ja, berre ei lita bygd, ikke så mange som bor der og i mine øyne ikke det flotteste stedet eg har sett, men for de som hører til der føles det nok annerledes. Men uansett så var det mange fine motiv for en som er over middels hekta på å fotografere.
Eg traff de 3 Bukkene Bruse på veien også, nydelig flotte og feite var de så de har hatt en flott sommer vil eg tru. Kanskje litt tammere enn nødvendig for eg ble faktisk redd for at den ene skulle hoppe over gjerde og følge etter meg.
Veien ender ved sjøen og bortsett fra at eg klarte å rive hull i buksa mi på en spiker på benken eg satte meg på ,så var det flott å sitte der ved sjøen. Akkurat nå bader sjøen i masse herlige farger, grønt, gult, oransje, rødt og brunt. Nydelig !!
Så flott å sitte på benken på kaien og nyte stillheten, kun bølgeskvulp og vinden som høres.
Så til slutt….et bilde av en ting eg undrer meg over…….eller aller mest et ORD eg undrer meg over…. Ordet VAKSEVOGN . Eg visste ikke at det var noe som het det, eg vet ikke om ordet finnes i norsk ordbok engang, men her på Dalstø er det tydligvis noe som heter Vaksevogn.
Og eg lurer på……. har dette vært et sted de har satt ut unger for at de skal vekse opp ?? eller er det et sted for voksne folk ???
Eg veit jo at dei seier på strilamål : “Ditta e nåke før vakse følk”
Her har det vært lite blogging etter at husnettet forsvant så på tide med et kort innlegg no. Fikk tilbake nettet i går kveld men da hadde hodet fokus på noe helt annet (kommer tilbake til det i et annet innlegg) Bildene er fra i går, veldig spesielt hvordan skyene låg som om de var tegnet på himmelen. Bildene er redigert for å vise skylaget tydeligere.
Overskriften på innlegget ….det var det barnebarnet som kom med. Sånne gullkorn som det heter. Han kom med en svømme armring og lurte på om eg kunne blåse den opp, det var jo fort gjort….og da utbrøt han : waoooowww DUU er full i luft.
I dag er det søndag ja og ikke den helt beste dagen, men skal prøve det eg kan å få noe bra utav den. Enkelte dager føles det som en har lyst til å finne på noe, dra et sted, eller noe men så er det som om dørstokken er få høg at det er så slitsomt å komme over den. Det kan virke som skoene er limt fast i gulvet, jakken henger klistret på knaggen og døren må en bruke makt på å åpne. Dette er i tankene. Får en skoene på seg, jakken av knaggen og så presset døren opp så viser det seg at dørstokken er kjempehøg. Dette er fortsatt i tankene, men allerede da er en noe sliten, så da er det det spørs om en orker begynne å klatre for å komme seg ut. Sånn er denne dagen. Så derfor….får eg se hva eg får til i dag.
