Dagen i går var en dag med min mor der ho hadde forskjellige timer
og ærender som måtte gjøres.
Da er det greit å ha med seg strikketøy og ekstra flott er det
når en får spørsmål om en vil ha en kopp te.
Da føler en seg litt ivaretatt liksom,
det skal nemlig ikke mye til.

Tanken slår meg….
det hadde vært nydelig med en times behandling
på en av benkene her.
Men eg fikk ikke tid til å kjenne på tanken
før den nye tanken meldte sin ankomst.
Den sa….det hadde ikke gått bra.
Og eg visste med en gang at den siste tanken var riktig.

Stiv som en stokk i nakke og rygg…
rustningen er knallhard,
angsten som hele tiden låg og murret svakt….
da hadde det ikke vært lurt med massasje….levende lys… og rolig musikk.
Det hadde resultert i at rustningen slo sprekker…
angsten fikk større plass….
og eg hadde mistet kontrollen.
Da hadde eg ikke kunne vært følge for andre,
for da hadde det vært eg som hadde trengt hjelp.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nei venterom, strikketøy og en kopp te  var nok rette stedet for meg.
Alt til sin tid heter det visst.