Løgn i rettsal ?

Det er mange løgner og det er like mange som farer med løgn.
Men det bør jo gå en grense for løgner....eller bør det ikke ?

I det norske rettssystem står en og lover på tro og ære å si sannheten, for alt annet er straffbart,
og så lyger man etterpå ?
Er det slik det skal være ?
Hva da med den som blir tatt i løgner......
blir det noen merkbare konsekvenser for vedkommende ?
Eg bare spør !

Som vitne i en rettsak ser en i etterkant at lyge det kan man lett
også i en rettsal.
Så kan en spørre seg selv, er det fordi vedkommende som blir spurt har så dårlig hukommelse
at feilt svar blir gitt eller ?
Når vedkommende blir spurt om en noensinne har hatt kontakt med sin far, og alle andre tilhørere vet at svaret er ja.....så bør en vel egentlig svare ja...og ikke nei.
En husker vel det ville eg tru.

Når vedkommende så blir spurt om en kjenner samboeren til sin bror og en har jobbet sammen med vedkommende ...så bør en vel egentlig svare ja.....og ikke nei.
Spesielt siden en i tillegg har barn på omtrent samme alder og har snakket sammen på helsestasjonen samme år, snakket sammen akkurat fordi en kjenner hverandre. En bør vel ikke da late som en er totalt ukjent eller hva ?

Lover å si sannheten og er kjent med at det er straffbart å ikke si sannheten....ja det var det dommeren informerte meg om.
Glemte han å informere alle om det kanskje?
Var det bare meg det gjaldt ?

Eg kunne ikke tenkt meg å lyge i en rettsal om eg så hadde blitt lovet penger for det.
Nei ....aldri.....det kunne ikke falt meg inn.
Og det forbauser meg virkelig...at en kan gjøre seg så liten at en lyger når en har blitt opplyst om at en er pliktig til å si sannheten.

Når en er voksen er en jo voksen, men selvfølgelig er en jo alltid barn av noen foreldre.
Eg er inderlig glad for at det ikke var mitt barn som ikke respekterte  rettens regler.
For eg vet så inderlig godt at eg hadde blitt rasende visst eg hørte mitt barn lyge i en rettsal,
mildt sagt rasende.
Eg støtter ikke mine barn i løgn fordi om de er mine barn .

I forkant av rettsaken hadde eg også gjentatte ganger trakket inn i hode på mine "barn"
at uansett hva du hører i rettsalen......
uansett hva du føler og uansett hvordan du reagerer på det som blir sagt.....
så skal det ikke vises med en "mine"...
ikke med et "pust"
og ikke med en "bevegelse"......
og i alle fall ikke med et "ord".
Uansett !
Dette var også blitt opplyst via advokat.

Så var det med glede eg opplevde at alle oppførte seg eksemplariske,
og den som "fnøs" meg i nakken under min forklaring,
så alle i rettslokalet kunne se og høre,
det var ikke var en av mine......
men noen som tydeligvis fortsatt bærer på mye bitterhet. 




9 kommentarer

tepausen.blogg.no

13.01.2016 kl.19:46

Bitterhet etser sjelen . Nei lyge gjør man ikke i en rettsal. Men en kan være så stresset å huske feil og missforstå og svare litt på siden av sannheten. Men det er forskjell dersom en er nevøs, stresset og presset og svarer uklart eller å lyge som en ikke skal. Det finnes noe som heter falske minner,det kom tydelig frem i Tina saken.

karoline orheim pedersen

13.01.2016 kl.20:40

Du kan å sette ord på ting! Bra skrevet <3

Marianne

13.01.2016 kl.22:10

tepausen.blogg.no: En skal i alle fall høre mye før ørene ramler av :)

Marianne

13.01.2016 kl.22:10

karoline orheim pedersen: Tusen takk.....det bare kommer rennende ;) <3

tepausen.blogg.no

13.01.2016 kl.23:34

Heldigvis så sitter de godt fast

Marianne

13.01.2016 kl.23:46

tepausen.blogg.no: Hehe....ja og takk for det :)

tepausen.blogg.no

14.01.2016 kl.00:48

;-)

gretashobby

14.01.2016 kl.08:55

Ein skal sjølvsagt ikkje det. At det gjøres er eg overbevist om ja. AHr aldri vore i ein rettsal. Men kunne godt ha vore det om ting hadde kome frem i dagen noen år før. Men av og til blir det for seint. Men håper og tror at sjølv om noen lyger i rettsalen så blir dei vel forhåpentligvis ikkje trodd til sist. Det er lov å håpe.

Marianne

14.01.2016 kl.09:42

gretashobby: Absolutt lov å håpe i alle fall. Men eg synes det er fælt at folk står og lover på tro og ære, repeterer ordene etter dommeren så det er jo ikke det at en ikke vet hva som blir sagt.....og så lyg en etterpå.

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

52, Lindås

Hei! Prøver meg på noe helt nytt, blogg. Mor til 5 barn der alle har flyttet hjemmefra og en lurer på HVA I ALL VERDEN NÅ ? Av interesser er det nok fotografering, strikking, hekling og hage som står øverst på listen, noe bloggen vil være preget av. Angst vil også være et tema og ellers ting som preger dagene mine. Følg meg gjerne :)

Kategorier

Arkiv

hits