Søndags ettermiddag fikk eg enda en opplevelse som eg ønsker å dele selv om det i dag er mandag.
Tidligere i år fikk eg plutselig høre om en liten kirkegård som eg aldri før hadde visst fantes.
Så eg tok turen dit og fant den, og det var en veldig spesiell opplevelse.
Det hele startet våren 1941 da tyskerne okkuperte Herdla.
Tyskerne la ned forbud mot å bruke både Herdla kirke og Herdla gravplass og siste gudstjeneste fant sted på Herdla 6 juli 1941.
Etter det måtte Rossland bedehus på Holsnøy brukes som kirke og ny gravplass ble på Eikeland.
Den første som ble gravlagt her døde i januar 1942 og de siste gravferdene var i 1950 og 1952.
Totalt 57 mennesker ble gravlagt her.
I min fortelling kommer eg sjøveien fra Herdla, til en ukjent øy, Holsnøy og et ukjent gravsted.
Eg kommer i land på Eikeland kai….
og fortsetter forbi naustene….
Eg ser mennesker bære kisten mellom seg
opp mot kirkegården.
Idet eg går der tenker eg…hvorfor graver vi plutselig våre kjære her….
et sted vi aldri har hørt til ?
Barnegraver
Totalt 57 mennesker ble gravd her.
En av de siste gravene var nok ektefelle til en som døde under krigen., kona døde under krigen, mannen litt etter.
Det eg tenker på når eg vandrer på gravplassen i dag er kor vanskelig det ble for en kone å besøke en manns grav, for et ektepar å gå til et barns grav. Kanskje bodde de nær kirken og gravplassen på sitt hjemsted, men ble tvunget til et helt annet gravsted på en helt annen øy.
En måtte ut i båt, denne helgen har vært allhelgensaften, der vi minnes våre kjære som har gått bort.
Sent på året og sjøen er ikke letteste veien.
Gravplassen ser litt tom ut på bildene, det er fordi noen graver ble etter krigen flyttet.
Et eksempel på det er 2 tyskere som ble gravd under 2 bjørker på Eikeland.
De to tyske soldatene som først ble begravd på Eikeland, ble flyttet til den tyske krigskirkegården i Solheim i Bergen. Etter krigen bestemte nemlig den norske regjering at tyske falne gravlagt i Norge skulle samles på noen få krigskirkegårder.
Eg har gått veien opp fra kaien, frem til kirkegården ved havet, eg har gått rundt på kirkegården og tydelig sett at det er graver fra krigen.
Eg ser krig, sjø og død.
Det var nok utrulig tøft for så veldig mange…..
vi som ikke har opplevd det, vi kan ikke forestille oss.
Vi er så ufattelig heldige som ikke har opplevd det.
Takk for turen.