En kopp te først......

I dag er det en slik dag da det er tregt å komme i gang kjenner eg.
Må bare lese litt nyheter og se litt på facebook mens eg tar en kopp te.
Blar gjennom noen bilder fra sist uke mens eg tenker litt tilbake,
minner meg selv på at eg må huske å ringe barnebarnet mitt som har bursdag i dag.
Må kjøpe noe til han og sende det i posten, han pleier jo ikke få post så det blir sikkert spennende for han.

Lager avtale med ei som skal kjøpe noe eg har lagt ut på en kjøp og salg side og henter meg en kopp med te til. Tenker på ei venninne som gjennomgår cellegiftbehandling og som begynner å miste håret.
Er så glad for at ho prøver å ha en positiv innstilling til det som nå skjer i livet hennes.
Eg tror at klarer en å være litt positiv og holde humøret litt oppe, så har en det litt bedre. Men klart det er nedturer, og tunge tanker, de er nok i bakhodet hele tiden.
Vi som ikke har vært i en slik situasjon kan nok aldri klare å forstå før det rammer oss selv.
Slik er det jo med alt.
En er nødt til å gå i skoene til den det gjelder før en vet hvor det kjennes.
Vi kan mene og tenke og tro, men ikke vite uten at vi selv er der.

Glemte å drikke teen så nå er den kald, henter meg en ny kopp varm te.
Det slår meg kor heldig eg er , som kan finne meg en ny kopp varm te, ikke alle som har den muligheten.
Tenker på alle de som for tiden er på flukt, de har ikke akkurat noen vannkoker med seg der de går.
Så masse barn som opplever redsel og paniske tilstander, hvilke spor vil det sette i et barnesinn ?
Vi aner ikke hvordan de har det her vi sitter.

Det er valgdag kom eg plutselig på, må huske å gå og stemme.
Vi bor i et land der vi kan få være med å bestemme hvordan landet skal styres men da må vi også bruke stemmeretten vår. Samtidig så skjønner eg de som tenker at det er ikke noen vits å stemme, det gjør jo ingen forskjell i en enkelts hverdag allikevel. Skjønner det fordi eg selv har latt være å stemme.
Det som for min del er vanskelig i dag kjenner eg, det er å gå inn i valglokalet. Kjenner eg blir urolig i kroppen når eg tenker på at eg skal dit sammen med mange andre ukjente mennesker som da er der. Det er sikkert uforståelig for mange......men det er mine sko i dag.
Noen dager og noen steder er skoene mine verre å gå i enn andre steder.
Mens eg tar meg en slurk av den gode varme teen kommer eg på at eg må på butikken og handle litt også,
men det er helt okei.  Så selv om eg går i samme skoene så er Rema 1000 skoene okei i dag, mens valgskoene er pokker så trange.

Godt valg.

 





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Marianne

Marianne

51, Lindås

Hei! Prøver meg på noe helt nytt, blogg. Mor til 5 barn der alle har flyttet hjemmefra og en lurer på HVA I ALL VERDEN NÅ ? Av interesser er det nok fotografering, strikking, hekling og hage som står øverst på listen, noe bloggen vil være preget av. Angst vil også være et tema og ellers ting som preger dagene mine. Følg meg gjerne :)

Kategorier

Arkiv

hits