God kveld alle sammen

Nok en fin vårdag i vest er over og kvelden er komme.
I kveld hører eg på direktekonsert med Bare 1… masse fin musikk.

Har hatt to dager der eg har følt meg veldig sliten i kroppen,
hode sier en ting
men kroppen sier “orker ikke” mye.
Og kroppen har nok fått bestemt mest føler eg,
det har blitt mye stillesitting,
hviling og soving.
Ikke så veldig ønskelig akkurat men eg har klart å høre litt på kroppen.

I dag var det litt bedre og eg hadde en levegg eg absolutt skulle ha fått malt,
men det satt temmelig langt inne.
Det endte med at eg gikk ut og malte frontveggen på drivhuset
følte nesten det var mer trass enn vilje….
og såååå
malte eg leveggen !!!!!
På begge sider.
Og da klarte eg gjennomføre det eg burde og skulle !

Formen er blitt gradvis bedre
men kjenner godt at det er en lang vei frem dit eg var.
Det er endel ting som er veldig annerledes nå….
men det skal gå seg til sies det…bare å vente og se.
Eg vet jo ikke om eg skal dit eg var,
men det er jo det eg har å forholde meg til liksom.

Ellers så savner eg veldig mye å få være med ungene mine kjenner eg,
unger og unger….
alle er jo voksne
men for meg blir de jo alltid mine unger.
Eg skulle ha vært både i Loen…
der lille Ronja har både vokst mye og nå kryper og er klar til å reise seg.

I Florø..
der nytt barnebarn er på vei og der er 5 barnebarn eg ikke har vært med på lenge,og i Norddalsfjorden…..

der de 2 yngste er,
der det har skjedd mye eg ikke har sett,
og der det også er noen eg skulle hilst på.
Savner de så mye alle sammen.

Savner også å være med kjæresten,
som eg ikke har vært med på lenge.
Mye har skjedd…
både i verden,
med mine nærmeste,
og med meg selv i tiden som har gått siden sist.
Mange tanker og mange følelser kjenner eg på,
som eg aldri får delt slik en ellers kunne gjort
og det føler nok mange i denne tiden.

Eg har to som har støttet og fulgt meg tett i denne tiden,
og eg kan bare takke og bukke til dere.
En søster som har kjørt på meg hit og dit…
Haukeland sykehus gang etter gang,
legesenter for prøver og diverse like mye…
tusen takk Elin !!
Ei venninne, Anita…
som har vært tilgjengelig om det var noe,
daglig kontakt og til stadighet spurt om ho kunne hjelpe…
og med avstand som kreves hatt kontakt med,
tusen takk Anita !!

Eg vet at dere begge har vært urolig og vært redde
tusen takk til dere begge to.
Eg har vært redd eg også, for det blir man jo når man mister helt kontrollen.
For meg har dere vært  veldig gode å ha.
Det eneste eg håper på nå er at ikke kroppen skal kollapse igjen,
men at det bare skal gå fremover.

Ha en fin helg alle  🙂