Flere forskjellige brødtyper, firkantede, runde,avlange og både grove og fine.
Dette……dette forundret oss masse,og ikke kunne selgeren noe engelsk og måtte tilkalle hjelp fra ei ung dame som kunne 10 % mer engelsk.
Eg trudde først det var ost, så kaker kanskje men nei….til slutt forstod vi at det var polsk godteri,snop rett og slett.
Vi fikk en liten smaksprøve hver også, og det smakte godt. Alle var i hver sin smak og en kunne kjøpe så mye en ville, pris var pr.hg.
For oss var det veldig spesiell og spennende.
En annen spennende og fargerik side av markedet var denne. Massevis av tørkede frukter, eg aner ikke hva alt var men blant annet appelsin,mango,ananas,kiwi,og mye mer. Det såg rett og slett lekkert ut.
Det var også mye annet men dette var dei tingene eg hadde bilder av.
Veldig kjekt å bare gå rundt å se og kjenne alle de forskjellige luktene.
Ikke bare noen dråper, men regn.Vann rennende ovenfra slik at vi som kom ut av kjøpesenteret måtte snu og gå inn igjen. For så å starte en runde på jakt etter paraply. Ikke visste vi hvilke butikker som solgte paraplyer heller.
Men vi fikset det ganske raskt på butikken Rossmann,butikken som har utrulig masse.
Så var det ut å gå med hver vår grønne paraply. Første gang eg har hatt bruk for paraply her så klager ikke.
Hotel Vrest er et lite og billig hotell utenfor sentrum av Gdansk, i området Wrzeszcz. Hotellet ligger 5 minutters gåtur fra Gdansk største kjøpesenter, Galeria Baltycka. Med sine over 200 butikker er det Gdansk mest populære shopping senter.
Frokosten på Hotel Vrest var enkel men god og eg fikk spørsmål om hva eg ønsket som varm mat, og fikk deretter laget et fat med eggerøre kun for meg. Der var te av mange sorter, i tillegg til kalde drikker,så eg ble nå sittende der og slappe av etter frokost.
Eg synes det som oftest er mer trivelig på slike små hoteller. Det er ikke store spisesalen,men mindre og mer intime plasser som alle har sitt eget preg liksom. Så for min del….heller lite og koselig enn stort og upersonlig.
Kroppen er litt mer på min side i dag, og eg lurte en stund på å la være å ta de nye ekstra tablettene. Men eg ombestemte meg,for eg kjenner uroen ligger og trykker så eg tok tablett og får heller være litt trøtt og slapp. Legger meg ned og slapper av ligg mens kroppen tar til seg virkestoffet.
Våknet litt før halv 7 og snudde meg og kikket bort i nabosengen. Der ligger bror min og bruker mobilen og det første som slo meg var at nå har eg snorket og han har det på opptak. Pokker og visst det stemmer…. Eg har plaget han med at eg skal ta opp snorkingen hans om natten…Har eg gått i mi egen felle?
Eg trur vi har sovet bra begge to, men vært våken noen ganger, som i 5 tida når begge var våken og han sa: Kor du snorker.
Det er jo litt komisk da, svigerinna mi seier han snorker som et uvær…. og så våkner han av at eg snorker……for han er jo ikke vant til å høre noen snorker 🙂
Slapper av litt til eg før eg går ned til en god frokost og en kopp te.
Så har dagen gått fint, og eg er takknemlig for det. Joda, eg har jo merket at eg har vært medisinert mer enn vanlig, for eg har vært ganske trøtt. Men hva gjør det? Det gjør jo ingenting. Alle blir jo trøtt når de må ta sterke medisiner.
Eg har klart å gjennomføre å komme meg hit i dag også, egentlig er det prestasjon nok for i dag kjenner eg.Det er veldig bra at det ikke er eg som skal jobbes med denne gangen,for det hadde nok blitt for mye for meg. Nå sitter eg bare her og kviler og prøver å koble ut. En helt ny type tablett gav meg 7-7,5 time sammenhengende søvn, og selv om eg føler endel ” hangover” så skal eg ikke klage.
Bror min sitter i et annet rom og reisefølge mitt henger også med og puster meg i nakken Men okei, så lenge han holder seg bak der så skal ikke eg si så mye. Det er mye verre når han er på fremsiden og lager press og hindringer for meg.
Minuset er at den beroligende som eg tok på Flesland, den kjenner eg en god del av, kunne sovnet fort enda eg sitter på et venterom, så derfor må eg bevege meg rundtom litt.
No….no driv eg å overgår meg selv. Så har det heller aldri skjedd før at eg har hatt 3 flyturer på en måned ! Det er jo helt vilt. Eg har prøvd alt eg kan å ikke tenke på det de siste dagene, for eg har merket at det har stresset meg litt. Helt sikkert fordi at om eg tenker på det så blir eg redd for at det ikke skal gå greitt denne gangen. Føler vel at eg utfordrer meg selv og angsten min såpass mye på kort tid. Har gått på akkord med angsten de 2 første dagene i uka og så toppet det hele seg i går.
Men koffor skulle det ikke gå greit denne gangen også , klart det gjør. Ikke noe som tilsier noe annet. Eg fikk ikke tatt beroligende tablett i går kveld slik eg pleier gjøre kvelden før eg skal ut og reise, for søvn virker også inn i forhold til angst. Men på grunn av at eg hadde tatt både mandag og tirsdag så ble det for mye om eg tok onsdag også. Så eg sparer den tabletten til i dag.
Eg vet kor eg skal, vet til og med hvilket hotell eg skal til, var jo der sist uke. Ikke noe å bekymre seg over ang. liggekomfort for personen som er med heller, madrassene var gode dei. Personen eg har med meg vet hva han går til, har vært der tidligere og er ikke usikker på det. Dette blir bra, blir en fin tur. ( Dette var det kloke meg som tok en rask vurdering )
Men så er det en annen som vil ha et ord med i dette også………fornavnet er Angst…etternavnet har eg aldri giddet spørre etter. Men den innpåslitne typen kan jo ikke la meg få fred. Skal blande seg oppi ALT !! Og eg er så forbanna dritt lei heile angsten. Men vi lever jo i et land der alle har rett til å uttale seg sies det…phhhfff Og om eg nekter han å uttale seg så trykker og presser han til han får ropt det han vil inn i hode mitt
Som nå :
Du vet du har jo ikke vært i så bra form siste uka… Du slet jo sist helg… Du måtte jo ta beroligende mandag enda du bare var heime…. Du måtte ta beroligende tirsdag også da du fulgte din mor. Ka om du blir dårlig ? Ka om det ikke hjelper med beroligende ? Ka om du får et voldsomt panikkanfall ??? Du har jo følt mye hjertebank denne uka… Du har jo følt du ikke har fått nok luft…. Er det noe med hjerte ??? Tenk om du dør i Polen ?
STOPP….det er NOK nooooo. Gi meg fred…… kan eg rett og slett bare få fred please ?? så eg bare kan få lov til å ha en okei tur. Eg plager ikke noen, hvorfor må eg da plages ? Eg ser godt at du er den negative i tillegg til at du er angsten
Eg kjenner eg blir litt irritert og en tanke slår meg….
Visst eg så dør i Polen….fordi hjertet stopper så er i alle fall en ting klinkende klart : Det er ufattelig mange andre som har måttet dø i Polen…… av mye verre grunner. Så det er ikke synd i meg, det er overhode ikke synd i meg.
Dette innlegget skrev eg mesteparten av i går kveld. Utslitt etter en vanskelig dag følte eg for å få en del av tankene skrevet, som om eg ville skrive alt ut av meg og dermed fjerne det fra tankene. Alt er tanker, noen fornuftige tanker og andre tanker som ikke er fornuftige, det er angsten sine tanker.
Innlegget skal postes på bloggen rett før eg går om bord i fly fra Flesland.
I dag skulle eg slappe av…..og lade opp til i morgen.
Men det gikk overhode ikke etter planen. Allerede 8.30 var eg på telefonen med legesenteret og klarte få meg en akutt time hos fastlegen min heldigvis. Og etter en lengre telefonsamtale med min søster så var det å komme seg på beina og gjøre seg klar for legetime. Mange ganger når en skal til lege så føler man kanskje at plagene ikke er så store som da eg kjente de som verst, men ingen fare her nei, her stod det sikkert skrevet i panna på meg. Minuttene på venterommet blir i slike tilfeller som lange uker, vi er bare 3 på venterommet, godt det ikke er så mange for da føles det så tett. Vannet skvulper i plastglasset enda eg tar meg veldig sammen
Så er det min tur, og eg slipper si så mye, det er tydelig hva som feiler meg. Huff sier legen, dette går ikke, vi må finne noe som hjelper deg bedre. Egentlig kan ho gjøre akkurat som hun vil bare angsten roer seg, eg vil bare ha fred. Trykket i brystet er tungt, det er tungt å puste. Eg “hiver” etter pusten innimellom, for å få nok luft.
Ho måler blodtrykket – noe høyt, som forventet sier ho. Ho tar pulsen – den var høy, du vil ikke vite hva den er sier ho. Ho lytter på hjertet og merker godt kor klam eg er av svette.
Eg blir sendt ut på et annet rom for EKG, Og tilbake hos legen får eg beskjed om at EKG var som forventet helt fin
Vi snakker litt om de siste dagene, og ho ringer opp noen som er veldig flink innen angst og medisinering ved angst. Der avtaler ho at vedkommende må ta kontakt med henne for diskutering av hva en skal gjøre videre. Ho sier at det er ikke slik eg skal ha det, men hva gjør vi nå ? Ho sier at ho er ikke redd for at det er noe med hjerte mitt. Ho ber meg gå hjem og prøve å slappe av så skal ho ringe meg så fort ho har fått snakket med personen ho ønsker snakke med.
Ny blodtrykksmåling – blodtrykk gått noe ned. Ny pulsmåling – pulsen har også gått en del ned.
Heime får eg i meg litt mat og legger meg rett ned.
Snakk om å være sliten, skamsliten rett og slett. Plutselig er det kveld. Ojsann….kor ble det av oppladingen ??
Så er det snart natt her. Eg trenger litt tid til å bare roe noe kroppen etter denne dagen. Dagen kan nesten bli omtalt som dagen da støttekontakten selv sku hatt støttekontakt.
Hadde noen bare kunnet forklart meg hvorfor en skal bli dårlig når det minst passer seg, og hva grunnen for et angstanfall akkurat der og da er, ja da skulle de ha fått en diplom av meg. For det er ganger eg ikke skjønner noe som helst.
Men det skal ikke mye til for å forstå at det er lite passende å selv være dårlig når en følger noen som en skal være ledsager for. Men det er jo ikke annet å gjøre enn å si det som det er, no er eg dårlig, full i angst. Og så bruker eg all energien eg har på å puste, konsentrert kun om pusten. Så får eg spørsmål : ” Hva er du redd for da ?” Og eg aner ikke, eg aner overhode ikke verken hva eller hvorfor.
Min mor sier så “Nei eg er ikke redd, eg har vel ikke vett til å være redd” Det er som eg ikke vet om eg skal le eller grine…..det er jo ingen av oss som har noen grunn til å være redd, enten vi har mye vett eller lite vett.
I møte med ansatte ved poliklinikken fungerte alt heldigvis okei. Eg velger å sette et lite + i margen fordi min mor gikk med på en liten ting av tilbud som de ansatte ønsket ho skulle benytte seg av. Ikke helt den store tingen, men en ting er bedre enn ingenting. Så får vi ta det litt etter litt.
