Så har eg lært en ny ting denne uken og det er at det er stor forskjell på å vente og ikke ane noen ting enn å vente på en eksakt dag.
Det å sitte og ikke ane noe gjør mye mer med en enn det å vite at en venter til en dato.
Når eg fikk brevet og såg timen eg hadde fått tildelt på Haukeland sykehus var min første tanke ….sååååå lenge til ????
Men den tanken gikk ganske fort over, for nå hadde eg 1,5 uke å vente på en time istedenfor å ikke vite noe som helst om tidspunkt.
Det gav meg en følelse av å vite noe iallefall.
Fredag morgen var eg våken lenge før klokken ringte….trodde eg hadde forsovet meg…men det var jo totalt feil.
Redd datteren min skulle forsove seg men jammen var ho våken ho også. Alt virket helt okei helt til kroppen slo seg vrang og eg ble sittende på do både 2 og 3 ganger.
Og når en da sitter i bilen og tror alt er okei så må en jammen stoppe på en bensinstasjon på veien, joda inni kroppen herjes det.
Også merkelig at akkurat denne dagen skal en møte bare røde lys i lyskryssene….og stresset steg mer og mer.
Mens vi kjørte rundt i sentralblokken på Haukeland på leting etter parkering så tenkte eg mye på hvor mange mennesker det var som sikkert hadde det mye verre….ventet enda mer…. og det gjorde også noe med meg.
Eg nådde tidsfristen blodprøvene måtte tas innen en viss tid og plutselig var det gjort.
Kunne kjøre hjem og det er utrulig at en skal bli så sliten av en liten tur til byn, tapping av litt blod og hjem igjen, men eg var temmelig skutt inni kroppen.
I løpet av fredagen og i dag har eg fått mange gode helsinger siden siste blogginnlegg eg skrev og takker hver og en for det.
Har også fått innlegg fra en person eg virkelig ser opp til, som har gjennomgått så mye og kommet sterk ut av det.
Fra den personen fikk eg også en tilbakemelding om at det å gå inn i en boble der en nesten ikke klarte forholde seg til ting det var helt okei.
Så kanskje eg ikke har vært så hjernedød som eg har følt eg har vært….rett og slett fordi det er helt okei, kroppen klarer ikke ta inn alt, en går automatisk inn i et vakum og når en i tillegg har angsten så kan det lett bli for mye.
Samtidig så har eg følt meg heldig i uken som har gått, ene datteren med familie har vært i nærheten på vinterferie og eg har hatt besøk av de 3 ganger, både sist søndag, tirsdag og torsdag.
Mange timer sammen med noen av mine og det er eg veldig glad for og når de var innom i dag for fjerde gang før de reiste hjem så takket eg så mye for det.
Det har vært godt å ha noen av sine her så mange ganger i uken som gikk og den lille solstålen som smiler hele tiden gjorde veldig godt.
Eg fikk en fantastisk bukett blomster til morsdagen fra alle mine og nå nesten 14 dager etter eg fikk den er det vel absolutt på tide å si at buketten har stått sin tid….den er ferdig, og det har skjedd de 3 siste dagene.
Men buketten forundrer meg….for av alle de flotte blomstene som nå er helt ferdige……
står 1 rak som en pinne, som om den sier…se på meg…eg står her sterk enda.
En ting en kan undre seg over.
