Ja så smalt det til meg angsten igjen, denne gangen sterkere enn på lenge.
Er eg overrasket??? Nei det er eg ege
ntlig ikke, med overrasket over at det ikke smalt
i helgen.
Sist uke merket eg at eg gikk noe på akkord med kroppen, men så er eg jo slik satt sammen,
at tar du det og står løpet ut så tar du neste ting.
Eg tar ikke nok hensyn til kroppen og at eg har en kropp som har angst og uro.

Siden eg for et par uker siden leste om en som var på helgetur og i løpet av den turen døde
så har eg slitt mye med redselen og dødsangsten. Ikke fordi det var noen eg kjente,
ikke fordi eg har noen grunn, ikke fordi det samme skjedde noen uker tidligere
med en annen person eg ikke kjente.
Heller ikke fordi eg sist uke så utallige ambulanser med fulle sirener.
Men….et sted inne i hode ligger nok disse tingene og er stadig fremme i tankene, samtidig
så har eg kanskje brukt energi og leitet frem krefter eg egentlig ikke har og ikke tatt hensyn
til angsten eg sliter med fordi eg har stått på for å få til ting.

Tirsdag kjente eg at nå er eg så sliten at eg orker ikke noe, så tirsdag var en veldig stille dag.
Der var ikke energi, der var ikke krefter, til noe som helst.
Dagen i går var forholdsvis rolig, men det skjedde jo litt da og det virket helt okei.
Så kom natten…..og Pang så var eg skikkelig full i angst og uro.
Det var ingen sjanse til å tenke rasjonelt, ting eg har lært og vet om angst var ikke tilstede og
mine metoder for å stå i angsten til den roer seg virket heller ikke.

Kloen i brystet…stikningene ut i armene….stadig svelging av metallsmak…det gikk ikke tilbake.
Alternativet beroligende måtte til men som de som har brukt slikt vet, så virker ikke de med et
trylleslag.
Alternativet legevakt var ikke langt unna.
Men i 4 tida slo tabletten meg ut og eg ble så utslått at eg sov 11 timer.
Fortsatt utslått av den typen medisin som eg ikke har tatt på lenge så har eg bare vært i svime
resten av dagen. Tom for krefter.

Dagen er borte og blitt til kveld, det ble ikke mye dag på meg….
men men….eg er no her.

Ønsker alle en fin kveld

Har du noen gang vært med på noe der du har blitt så livredd for at det skulle være dine siste minutter….
nå dør du ?
Det er vel noe mange har opplevd, det kan være en har reist med et transportmiddel i fryktelig vær f.eks eller kanskje du har blitt så redd når det har vært et sterkt jordskjelv at du har tenkt akkurat den tanken. Det kan være utallige grunner og det viktigste av alt….du har vært så livredd at du har kjent på dødsangsten.
Det er fælt å bli så redd og kjenne på den panikken og den angsten.
Det er noe alle kan komme ut for og de alle fleste kjenne på, pga f.eks nestenulykker og ting eg nettopp nevnte.

Men hva da med å våkne opp en helt vanlig morgen, snu seg rundt i senga og kjenne kor godt det er…
å bare ligge der, for så rett etterpå få panikk uten grunn….nå kveles eg !
Eller gå en tur for så å føle en mister kreftene og være redd en kommer til å dø der i skogen…
og ingen vet hvor en er, en vil ikke bli funnet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den slags dødsangst har eg levd med i mange år.
Visst eg tenker tilbake til eg var 12-13 år så kan eg godt huske at eg hadde lange perioder der eg ikke turde
å legge meg til å sove, eg tvang meg selv til å være våken….for eg var livredd for at i løpet av natten
ville eg sovne inn og ikke våkne igjen neste morgen.
Og ingen visste om det, for der var ingen eg kunne snakke med om det.

For 10 år siden kunne eg ikke gå på matbutikken alene, for eg kom til å dø der inne og derfor måtte eg ha en av mine med meg som følge. Det var en forferdelig vanskelig tid, både for meg og mine barn som mye da måtte hjelpe meg.
I dag kan eg heldigvis gå alene på butikken.
Både da og senere har eg ikke kunnet gå tur alene, fordi da var det ingen som visste hvor eg var
og ingen ville finne meg.
Det er ikke mange år siden eg bare kunne gå tur visst eg hadde gitt beskjed til en an mine nærmeste om
hvor bilen ble parkert, og hvor eg gikk. Slik at de ville kunne finne meg.
Det kan jo virke litt latterlig det å ringe til sin datter som befinner seg i et annet fylke akkurat da,
for å oppgi slike ting. Vedkommende kunne jo ikke hjulpet meg der og da uansett.
Men for meg var det viktigste at personen visste hvor de kunne finne meg senere.
Det gav meg en trygghet å vite at kroppen ville bli funnet.

Det kreves enorm jobbing for å jobbe med desse tingene , noen vil kanskje riste på hode og kalle meg
gal…. andre vil kanskje aldri kunne forstå hva eg snakker om.
Men ikke er eg gal og en dag kan kanskje den som minst forstår….møte seg selv i døren….
og forstå.

For ca 10 år siden når eg sloss for å komme tilbake i jobb så fikk eg stadig spørsmål fra en nabo
om eg ikke snart var frisk nok til å gå tilbake i jobben.
Eg var mange ganger så lei av det samme spørsmålet, og så lei av å forklare.
Men en dag var det slutt på spørsmålene….og det kom aldri mer slike spørsmål fra personen.
Grunnen kom frem etterhvert….personen ble sykemeldt grunnet plutselig angstsykdom.
Selv om personen etter et års tid klarte komme seg tilbake i jobben sin så ble eg aldri mer spurt,
for nå visste vedkommende en god del mer etter selv å ha blitt rammet.

Mye av den typen angstfølelse gjør at eg lever på en helt annen måte i dag enn før.
For det går nemlig ikke en uke uten at eg flere ganger er innom denne dødsangsten og
det har nok satt sitt preg på min væremåte og på det eg ser.
Eg ser bittesmå nydelige ting som eg tidligere ikke såg og eg tar til meg det eg ser.
Det er viktig for meg å si og å vise at eg er glad i noen,
eg lever sterkere hver dag.
For ingen kjenner dagen før solen har gått ned sies det.
Og det er ikke bare et ordtak eller ord som slenges ut….det er virkeligheten.

Ha en fin kveld og fortell gjerne de du er glad i at du er glad i dei.

I kveld har eg vært så heldig å fått være gjest i en 60års feiring.
Det var veldig koselig å være en av de inviterte og å få treffe mennesker eg har kjent  mesteparten
av livet men som eg sjelden ser eller er i festlig lag sammen med.

Men før eg kom så langt som til i kveld var det en dag der eg rett og slett ikke orket mye.
Eg var faktisk for det meste liggende vannrett til i 2tiden om ettermiddagen.
Da hadde eg et par ting eg måtte ordne og  klargjøre gaven til jubilanten og da slo angsten
til for fullt. Det å komme seg gjennom senteret for å få kjøpt noen få ting kostet  virkelig krefter.
Eg var så heldig at eg hadde yngste datteren med meg, ellers hadde eg nok hatt problemer
med å gjennomføre det eg skulle.
Det er ikke noen vits i å lete etter årsaken til den voldsomme angsten, den forsvinner ikke
fordi om eg vet grunnen. Men de mest nærliggende årsakene var vel at eg var så sliten, og
angsten kommer lettere når eg er totalt utslitt.
En annen årsak var ting rundt selskapet eg skulle i.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Timene fra kl 14 – kl 18 var ikke gode timer.
Når svetter pipler og kvalmen er trykkende har en bare lyst til å legge seg ned
Eg fikk også da heldigvis hjelp av datteren  og eg bestemte meg også for at det var greit å
avlyse helt til like før bilen kom som skulle plukke meg opp.
Eg fikk også en prat på telefonen like før eg skulle bli hentet. Desse tingene gjorde til at eg fant så
mye ro at eg kunne sette meg i bilen som kom og bli med i selskapet.
Med beroligende med som trygghet måtte eg bruke kjøreturen dit til å se om kroppen ville
roe seg.

Og det gjorde den heldigvis.
Det var en koselig feiring, tusen takk til et flott vertskap, tusen takk for masse god mat og drikke
og mye lått og løye.
Kroppen er sliten, men den gjennomførte.
Nå har eg slappet av med en kopp te etter at eg kom heim igjen og nå skal det bli godt
å legge seg ned å sove litt og få kvile.
Tiden stopper ikke……en ny dag er på vei

I dag har det vært en helt rolig dag, og det hadde eg sannelig bruk for.
Det eneste eg har gjort i dag er å ha bakt 2 kaker, ei pavlova og ei suksessterte.
Suksessterten ble helt som den skulle være,
mens fyllet på pavlova kaken rant litt utover alle veier.
Men men , ka gjør vel det, smaken var helt flott og ingen konger er invitert til kakespising.

Kanskje eg har nevnt det før…husker ikke helt… men det å hilse på folk det er så utrulig slitsomt.
Det har alltid vært slitsomt synes eg men etter at angsten ble en del av hverdagen så ble det enda verre.
Det er som å gå fra helt rolig tilstand et øyeblikk…..til rene hjertebanken i neste øyeblikk.
Svetten renn, klump i halsen og kvalmen brer seg i kroppen.
Det er som om alt herjer rundt i kroppen i dobbel hastighet.
Rene orkanen.

Men heldigvis så er det å hilse noe som er fort overstått….og takk for det.
Tenk om det å hilse på noen var noe som tok en times tid, da kunne eg bare funnet sengen etterpå
trur eg.
For selv om det er fort gjort og alt går helt  greit,
så gjør orkanen i kroppen til at en etterpå føler seg utladet.
Sliten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bare en ting å gjøre.
Slappe av og vente på at kroppen finner roen igjen.

Ha en fin kveld

De som kjenner meg vet at eg sliter når eg skal hilse på nye mennesker.
Det føles som et “fesjå” på godt norsk.
Eg blir stresset, får angst, svetter, skjelver og føler lyst til  å spy……
kort fortalt føler eg meg veldig uvel.
De sier det finnes ingen regel uten unntak….men når det gjelder å hilse på nye mennesker
så finnes det ikke noe unntak for meg….. det er pyton.

Men det hender jo at en må gjøre det uansett….kan jo ikke gå rundt å sende en lapp med et sendebud…
en lapp der det står : “eg orker ikke hilse på deg”
Noen ganger er det litt lettere enn andre ganger….
og noen ganger er det mer pyton enn andre ganger.
Her om dagen hadde eg en skikkelig pyton reaksjon når eg skulle hilse på noen.
Skjelvingen var komplett, kvalmen gjorde at eg hadde bare lyst til å brekke meg og aller helst
ville eg bare sunket ned i et svart hull så eg ble usynlig.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Eg prøvde å ta strikketøyet mitt og roe meg ned med et par omganger på det, men pinnene klirret
mot hverandre uten at eg klarte å strikke en maske.
Det tok helt av for å si det slik, så eg bestemte meg fort for at dette takler eg veldig dårlig…
eg må ta meg en tablett for å roe ned så eg kommer meg igjennom dette.
Som sagt så gjort.

Uten å ha fått full virkning av tabletten kom personen eg skulle hilse på…..hilsingen ble gjort
og vi satt oss ned å pratet litt. Eg noe stille, men heldigvis hadde eg noen som pratet
så eg slapp litt fokus.
Sittende helt i ro får eg absolutt best virkning av medisinen og denne dagen skal det vise seg at
eg får max uttelling.
Sakte men sikkert gir medisinen full virkning og nå er det helt andre ting eg må holde fokus på.
Nå må eg klare å holde meg våken….og ikke begynne å “bikke over” med hode.

Eg vet ikke om eg skal le eller grine……aller helst føler eg for å sove mens eg sitter der og prøver
å fokusere samtidig som eg føler øynene går rundt i hode.
Alle krefter brukes nå til å fokusere samtidig som eg føler meg som et skikkelig “dophåve”
Etter 2 timer reiser besøket og eg siger sammen og sovner som en stein.
Oppdrag gjennomført men eg klarer ikke holde meg våken mer.
 

I dagene etter plager det meg at eg kanskje har gitt inntrykk av at eg er helt “borte”….
neddopet rett og slett.
Men nå er eg ikke lenger så full i angst av å skulle snakke med vedkommende,
så nå må eg krype til korset og forklare hva som skjedde.
Og uten noe beroligende kan eg nå klare å møte opp på vedkommendes dør og forklare alt,
angsten, nervøsitet, tablett, max virkning, inntrykk av å være dopet….osv.

Eg var ikke nødt til å stille med full forklaring…for det viste seg at vedkommende ikke hadde
merket noe,  men for min egen del var eg nødt til å ordne opp.
Så nå er alt okei.
Snakk om å være merkelig  men slik er det. 🙂

Plutselig lørdag og eg må virkelig si eg føler at dagene har flydd avsted siden eg kom hjem tirsdag kveld.
Eg har hørt det sies tiden går fort når en har det kjekt og det må jo være litt av sannheten trur eg.
Det har ikke vært mye stillesitting og heller ikke tid til å kjenne på så mye
for ting har skjedd hele tiden.
Men det er jo bra det egentlig, at dagene går fint og at det er nye opplevelser dag etter dag.
Men så kommer en til det å passe på at det ikke blir for mye på en gang da,
det å ta seg tid til å roe ned og bremse litt.
Det er eg ikke god på , ikke i heletatt.
Eg går og går….står på ….litt mer og litt mer….glemmer litt at eg da kanskje går på akkord med angsten
til de grader at en bør forvente seg en reaksjon.
Neida….går jo fint….dag etter dag….
til det plutselig stopper litt opp.
Og en plutselig kjenner på smerter og anspenthet og angsten som kommer snikende inn.
Så plutselig sitter angsten som en klo i kroppen og som en stor stemme i hode…..
“er det no eg skal dø?”
samtidig som en trykkende og altoppslukende hodepine legger seg som et tungt teppe over hode
og en kjenner kor en verker i nakke og skuldre.

Da skjønner eg at eg har gått for mye på akkord med det kroppen min tåler.
Eg har ikke tatt nok hensyn til de små stikkene av angst som har vært der de siste dagene
men bare fortsatt og fortsatt.
Og det er ikke mange dager på rad eg kan overse det før der sitter en skikkelig klo av angst i kroppen og
vrir til.
Så nå må eg ta meg inn igjen, uansett hvor mange dager det tar.
Så i dag skal eg bare nyte dagen, og utsette meg for minst mulig press og “skumle greier” som egentlig
ikke er skummelt for andre, men som gjør mye med min kropp.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Ha en fin dag alle sammen

God morgen til alle.

Tidlig oppe og satt meg med en kopp te og har kikket innom både nyheter og facebook,
så nå må det bli noen ord her.
Har ikke sovet så altfor mye i natt men har allikevel hatt en god natt.
Egentlig kunne eg ikke skjønne hvorfor eg ikke sov godt men det gikk jo opp for meg
til slutt. Og grunnen er at eg skal ut og reise.
Hvordan skjønte eg det ?
Jo pga at eg allerede har hatt en runde med angst, og da slo det meg plutselig.

Og akkurat nå jobber angsten med å fortelle meg om og om igjen hvordan det gikk sist eg
skulle reise på langtur alene. Så det er en innvendig kamp nå for å vinne….den ene siden forteller og forteller det negative……den andre prøver stå imot og nekte de negative tankene adgang.
Det merkes også utvendig på kroppen med enkelte bevegelser som eg vet eg gjør i slike
situasjoner….som å strekke mye på brystmusklaturen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Drikker litt mer te og tillater meg å kjenne etter litt på alt og vet at dette blir en tøff dag.
I tillegg til at eg nok må ta noe beroligende medisin så må eg prøve å bruke det beroligende
tingene eg kan for å få dette til på en best mulig måte.
Underbevisstheten har nok jobbet på spreng i natt, reiste sikkert for mange mange timer
siden den, for nakken er pinn stiv og skuldrene også.
Men men….om noen timer reiser eg og.

Dagen blir lang…veldig lang, må prøve å fylle den med så mye positivitet som eg klarer.
Det blir nok endel sms sendt i løpet av dagen.
Timeplanen for dagen ser slik ut :
båt…buss….ventetid…fly….ventetid….fly….buss….bil…..
og når dette er gjort er det like før vi går over til en ny dag.
Eg skal være glad når eg kan legge meg på puten i kveld….da har nok kroppen
virkelig fått kjørt seg.
Send meg noen gode tanker om du kan….
Ha en fin dag.

Har du dager der noe surrer rundt i hode hele tiden
og du prøver å koble ut litt….
men får det ikke til?

Denne dagen er absolutt en slik dag i mitt hode… full fart hele tiden,
ikke full fart med det eg skulle ha gjort…. for det går tregt
neida…det er tankene som fyker rundt.

Litt av det er nok fordi eg nesten føler eg driver litt maratonløp med meg selv,
litt mange baller i luften på en gang…på veldig kort tid.
Men eg har vel skrevet et sted at eg kan like å være spontan til tider,
så nå er det jo liksom å kaste seg rundt og gjennomføre flere ting på kort tid.
Det som er lurt i slike tilfeller….det er jo å legge fra seg en ting når en har gjennomført det
før en springer videre til neste ting på listen.
Men så er det jo ikke alltid det fungerer slik vettu  🙂
Så da må eg bare ta med meg følelsene videre.

I forhold til angsten eg har så har eg det jo best når eg er hjemme.
Samtidig har eg vel aldri vært laget slik at eg har ønsket bare å være hjemme.
Eg har alltid ønsket å se ting, se steder, oppleve litt.
Det trenger ikke være jordomseilinger…neida det kan være småturer også.
Mange ganger så bor en et sted og aner nesten ikke hvordan det ser ut i nabokommunene
eller i nabofylket. En kan bare hovedveiene….de små bygdene på sideveiene….der har en kanskje aldri vært. Så der er mye å se…både nært og lengre vekke.

Så det å ha angst og ha det best hjemme passer ikke overens med den biten som er spontan.
Da har eg valg….selvfølgelig har eg valg.
1.Eg kan enten velge å være hjemme og vite at eg stort sett har det greitt…
eller 
2.eg kan gjøre det eg ønsker og dermed utfordre meg selv og angsten.
Valget blir alternativ 2.

Ikke det enkle valget….men det utfordrende valget.
Og det koster, det koster veldig mye.
Det koster medisiner….
det koster uro i kroppen….
det koster situasjoner folk aldri tenker over….
det koster energi
og ikke minst mye krefter å gjennomføre.
Hånd i hånd med angsten.
Ting veldig mange mennesker overhode ikke tenker over eller har grunnlag for å forstå.

Så kommer det ganger….som akkurat nå
der litt mye og litt mange ting skjer på en gang.
Ting som en ikke kan forandre på ….eller vil forandre på.
Da må en bare prøve så godt en kan og samtidig hente energi der en føler en finner det,
puste i pausene og ta med seg gleden i det en skal gjennomføre.
Det som er slitsomt må en prøve å kaste bak seg hele tiden,
for det er fremover en skal og det er ikke nødvendigvis det enkleste valget som
fører en fremover.

God søndag alle sammen.

I dag merker eg godt frustrasjon og uro i kroppen og det er temmelig irriterende.
Siden legevaktbesøket mitt nyttårsaften har eg ikke turt å gå ut,
og det kjenner eg gjør mye meg i tillegg til den vanlige angsten eg lever med.

Det har jo vært fine dager , blå himmel og sol…
og eg har ikke beveget meg utenfor ytterdøren.
Hadde eg hatt noen med meg så hadde situasjonen vært annerledes.
Hadde det vært frivillig å være kun innendørs så hadde eg jo ikke merket noe av det….
men nå kjenner eg det gjør meg frustrert.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Eg kan ikke sitte og vente på at noen kan bli med meg.
Eg må bare ut i dag……

Svetten pipler frem her eg sitt og skriv…..
angsten og uroen har overtatt for utryggheten.
Nå sloss de om å være størst….
som om det er noe å sloss om !

Ønsker dere en flott søndag enten dere er inne eller ute….
det viktigste er at der dere er …….
det er der dere ønsker være.

God morgen alle sammen.

I dag er ingen god morgen her.
Grunnen er veldig enkel i grunn….
eg glemte å gå på apoteket i går….
eg fikk ikke gårsdagens medisin mot angsten min.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bør vel forklare litt rundt den setningen.
Medisinen eg gikk på tidligere virket veldig godt på meg, den var slik at om eg en dag glemte å ta medisin så var det nok virkestoffer i kroppen , så dermed ble eg ikke på noen måte dårlig.
Men…..visst eg reiste vekk og glemte ta medisinen med meg ( skjedde nemlig 2 ganger ) så ble eg dårlig når en kom til dag 3 uten medisin.

Men så hadde eg jo over lang tid vært så bra at det i fjor høst ble bestemt at eg skulle kutte ned på medisin. Og det fungerte greitt det, litt små angsttilfeller og litt uro i kroppen, men det skulle eg jo takle.
Medisinfri i starten på november……med en del småepisoder av angst….men eg stod på og fortsatte.
Det gikk jo bra.
Men hvor lenge var Eva i paradis tro ????

Jo ca 5 uker….så smalt det…..et stort SMELL som resulterte i sykehusinnleggelse med full hjertesjekk og sykkeltester og mere til.
3 døgn på sykehus i julemåneden……14 -17 des…….jippi ???

Nei det var slett ingen jippi, det slo beina ut under meg.
Men eg kom meg på beina igjen.
Julen kom …og gikk….

Eg startet det nye året i Florø…
VELKOMMEN 2015.
Så smalt det igjen…..7 januar….med ny sykehusinnleggelse…..denne gangen i Førde.

Etter det ble det bestemt at eg skulle begynne igjen med medisin mot angsten min, for slik kunne eg jo ikke ha det.
Så eg startet opp igjen med medisinen eg hadde brukt tidligere….i flere år…og som hadde veldig  god effekt på meg. Eneste minuset var at eg gikk opp i vekt av den, og nå hadde eg gått ned 10 kg……men pokker heller….heller litt vektøkning en å leve i en angstverden der det kan smelle hardt når som helst.

Så eg startet på nytt, med liten dose….for så å øke litt og litt til en hadde funnet et nivå der eg kjente eg kunne ha det okei. 
Men nei…..det nivået kom jo ikke…ingenting skjedde….nothing !!
Da skulle det altså vise seg at medisinen eg hadde brukt så lenge, med så god effekt ….ikke lenger virket på meg !!??!!
Er det MULIG ?
Ja det VAR så absolutt mulig !!

Så måtte det da finnes ny medisin…og det måtte startes i en lav dose…..og se etter hvert….
måned for måned…om det var tilfredstillende dose.
Så sånn gikk dagene….og månedene.
Fra januar……mot vår….sommer….en høst….og mot vinter….. og november kom…før en kunne si medisineringen var tilfredstillende.
Senest i oktober hadde eg  meget tydelig angstanfall…..faktisk på legekontoret.

Det store minuset med de nye tablettene….det er at om eg er en dag uten…så blir eg dårlig,
slik eg nå er.
Ikke dårlig med angst…..men et forferdelig ubehag og følelse av at alt bare flyter forbi.
Best er det når eg sitter helt i ro….eller ligger….og ikke snur på hode.
Men det har eg slett ikke tid til i dag.

I dag er det nemlig støttekontaktdag for min mor….der eg må følge henne til lege.
Men først må eg bare sitte helt rolig…..og vente på at min datter skal komme.
Så kan vi få fatt i medisinen min……og så vil det roe seg i løpet av dagen,
men da er jo alt eg må følge min mor på også over…..
så dette blir ingen topp dag nei.

Ønsker alle der ute en flott deg….enten dere er på medisiner eller ikke 🙂
Kos dere…..det er fredag og helg 🙂