God kveld i natten
Så er denne dagen over og det har vært en slapp dag her men samtidig en dag med masse tanker og følelser som sorteres oppi hode.
I går hadde eg søsteren min og en venninne av meg på et slags juletreff her hos meg og det var veldig koselig. Samtidig så var det så mange hendelser, mange ting ble snakket om, både gode ting og vonde ting som totalt sett gjorde til at eg satt oppe til langt på natt fordi eg hadde et behov for å “lande” etterpå.
Kroppen behøvde tid til å roe seg ned etter gårsdagen men at det skulle bli en natt der en ikke fikk sovnet før en hørte biler på vei til jobb det hadde eg ikke trodd.
Og etter et par timers søvn var det opp igjen, så derfor har ikke denne kroppen vær topp fungerende i dag.
Men eg har tatt dagen som den ble, ikke noen vits å gjøre noe annet.
I kveld hadde eg besøk av min bror og svigerinne noe som også var veldig koselig siden det er lenge siden sist , og en del av det som ble snakket om i går kom også frem da.
Og eg kjenner nå i kveld at egentlig så er kroppen min inne i en slags topp, en slags topp der angsten siste tiden har vært mer fremtredende.
Eg gjør som eg vanligvis pleier gjøre…skyver tanken på det til side, men selv om eg gjør det så vet eg at sannheten er der like sterkt og den sannheten er at det er sant at angsten har vært mye mer fremtredende siste månedene enn den var tidligere i sommer.
Hvorfor ?
Det kan eg ikke gi et konkret svar på, selv om eg vet det er sånn.
Men det eg kan det er å fortelle hva angsten mest går ut på, og det er at natt til 5.april skjedde det som eg skrev om i dette blogginnlegget
og etter den hendelsen brukte eg lang tid på å ikke være redd det skulle skje igjen.
Så nå, spesielt de 2 siste månedene har denne hendelsen komme sterkt frem igjen, så sterkt at det slår ut i angst å gjøre akkurat den tingen eg gjorde når den hendelsen skjedde, nemlig å henge et dynetrekk til tørk over en dør !
Det høres temmelig merkelig ut,
eg vet det,
men det var akkurat det eg gjorde før eg seig om den natten til 5.april
og senest sist lørdag vasket eg sengklær midt på dagen og når maskinen var ferdig så klarte eg rett og slett ikke ta dynetrekkene ut av maskinen og henge de opp over døren…….
fordi eg rett og slett ikke klarte det,
av redsel for at det skulle skje igjen.
Synes du det høres sykt ut ?
Javel…..eg og synes faktisk det.
Og sengetøyet ble liggende i maskinen til sent på kveld før eg klarte henge det opp, men ja det kom opp til slutt.
Eg har kommet til en slags konklusjon på noen og det er at angsten sliter meg ekstra fordi eg er alene i huset,
det er ingen som kan hjelpe, der er ingen som merker noe om noe skjer.
Og her kommer det minst forståelige….
sist det skjedde hadde eg eldste barnebarnet i huset, men eg skulle jo ikke skremme henne med at eg falt om, så eg ringte ene sønnen min…20 mil unna ???
(ja forstå det den som kan, eg kan ikke)
Men det var han som sa eg måtte ringe legevakt.
Logisk ikke sant ?
Mens min logikk var å ringe en av barna mine, ikke legevakt og ikke plage barnebarnet med det, men ringe en sønn 20 mil unna !!
Som om han kunne hjelpe meg.
Det er rart hvordan en kan tenke, men for meg der og da var det en viktig og rett tanke.
Så istedenfor å nyte dagene så sliter eg nå når eg er alene hjemme.
Tenk positivt, ja det sier eg til meg selv hver eneste dag og flere ganger om dagen.
I morgen kommer en ny dag,
nyt den ,
eg prøver alt eg kan !
