De 2 siste dagene har eg ikke fått nok tid til å strikke på det nyeste prosjektet mitt,
nemlig en lang jakke med lommer.
Men eg har strikket en hel del i bil, men da på et annet arbeid.
Synes det er greiest med bare rettstrikk mens en sitter på i bil, da går pinnene automatisk
og eg trenger ikke se på arbeidet engang.
4 timers bilstrikking har det blitt de 2 siste dagene….
men det hjelper jo ikke på jakken.
Så i kveld måtte eg bare sette meg ned med den litt og da fikk eg gjort ferdig
ene forstykket. Bakstykket mangler ca 30 cm så er det også ferdig, så det går rette
veien absolutt.
Gleder meg til å begynne å sette sammen jakken.
Ellers har det vært en temmelig våt dag, regnet og regnet, men flott vær til masse prat
og en del huslige ting sammen med 2 av sønnene og minste barnebarnet.
Ble en traktortur blant annet og da må en jo ha kamera med selvfølgelig og som en ser
så er det ingen vannmangel.
Etter å ha fått så mye nytt garn å velge i så klarte eg ikke la være å starte på et nytt prosjekt.
I tillegg er det ikke vær utendørs for verken folk eller noe annet så da leitet eg frem
pinner til nytt prosjekt.
Eg holdt blant annet på med sokker på pinne nr 2,5 men nå skiftet eg rett over på pinne nr 7.
Det ble litt av en forskjell 🙂
Det ble litt “waow” på de første pinnene men så satt nr 7 skikkelig i hendene.
Garnet eg strikker av heter Fiammato og er fra Iceyarn, fargen heter Teal.
Garnet varierer i tykkelse, noe som gir effekter i arbeidet.
Eg bruker en Skappel oppskrift som utgangspunkt, men endrer litt underveis
Det vokser fort med pinne nr 7 så her går det unna.
Synes fargen er veldig fin så dette blir fint trur eg, alltid spennende med nytt garn
når en ikke har tatt i garnet men bare sett bilde av et nøste på nett.
Ting som måtte gjøres i dag er gjort så da blir det strikking utover kvelden
Ønsker deg en fin kveld….med eller uten strikkepinner 🙂
Nytt garn er i hus 🙂
Koselig å komme heim til en sofa med masse garn som datteren har hentet ut på posten for meg
mens eg var på tur. Eg bommet nemlig litt på kortid garnet skulle komme fordi eg valgte en billigere
fraktmåte og hadde derfor reist på tur når garnet kom med budbil. Så da ble det levert inn
på posten og hentet ut derfra av datteren min.
Forskjellige garntyper….lysblått bomullsgarn til å strikke håndklær……
tykt 3 trådersgarn i forskjellige farger ,
hampgarn til å hekle ei veske,
litt tynt garn som skal brukes sammen med et annet garn til noe Skappel lignende
+ noe litt spesielt garn som eg skal ha i ei jakke eg jobber med på planleggingsstadiet enda.
Hele 82 nøster med garn….og prisen ble 630 ,- inkludert frakt.
Så var det å gjøre ferdig ting en holder på med….før en starter på noe nytt i dette garnet….
DET skar seg med en gang bare så det er sagt.
I dag er det en skikkelig innedag her for de som har muligheten til det…
det bøtter ned med vann, ingen fare for tørke nei.
Regner og blåser fra alle kanter…..skulle tru det var høst.
Men eg, eg tenker vi må få litt mer sommer.
Mens eg venter så kan eg kose meg med strikk i nytt garn.
Ha en fin dag alle sammen
Har du noen gang vært med på noe der du har blitt så livredd for at det skulle være dine siste minutter….
nå dør du ?
Det er vel noe mange har opplevd, det kan være en har reist med et transportmiddel i fryktelig vær f.eks eller kanskje du har blitt så redd når det har vært et sterkt jordskjelv at du har tenkt akkurat den tanken. Det kan være utallige grunner og det viktigste av alt….du har vært så livredd at du har kjent på dødsangsten.
Det er fælt å bli så redd og kjenne på den panikken og den angsten.
Det er noe alle kan komme ut for og de alle fleste kjenne på, pga f.eks nestenulykker og ting eg nettopp nevnte.
Men hva da med å våkne opp en helt vanlig morgen, snu seg rundt i senga og kjenne kor godt det er…
å bare ligge der, for så rett etterpå få panikk uten grunn….nå kveles eg !
Eller gå en tur for så å føle en mister kreftene og være redd en kommer til å dø der i skogen…
og ingen vet hvor en er, en vil ikke bli funnet.
Den slags dødsangst har eg levd med i mange år.
Visst eg tenker tilbake til eg var 12-13 år så kan eg godt huske at eg hadde lange perioder der eg ikke turde
å legge meg til å sove, eg tvang meg selv til å være våken….for eg var livredd for at i løpet av natten
ville eg sovne inn og ikke våkne igjen neste morgen.
Og ingen visste om det, for der var ingen eg kunne snakke med om det.
For 10 år siden kunne eg ikke gå på matbutikken alene, for eg kom til å dø der inne og derfor måtte eg ha en av mine med meg som følge. Det var en forferdelig vanskelig tid, både for meg og mine barn som mye da måtte hjelpe meg.
I dag kan eg heldigvis gå alene på butikken.
Både da og senere har eg ikke kunnet gå tur alene, fordi da var det ingen som visste hvor eg var
og ingen ville finne meg.
Det er ikke mange år siden eg bare kunne gå tur visst eg hadde gitt beskjed til en an mine nærmeste om
hvor bilen ble parkert, og hvor eg gikk. Slik at de ville kunne finne meg.
Det kan jo virke litt latterlig det å ringe til sin datter som befinner seg i et annet fylke akkurat da,
for å oppgi slike ting. Vedkommende kunne jo ikke hjulpet meg der og da uansett.
Men for meg var det viktigste at personen visste hvor de kunne finne meg senere.
Det gav meg en trygghet å vite at kroppen ville bli funnet.
Det kreves enorm jobbing for å jobbe med desse tingene , noen vil kanskje riste på hode og kalle meg
gal…. andre vil kanskje aldri kunne forstå hva eg snakker om.
Men ikke er eg gal og en dag kan kanskje den som minst forstår….møte seg selv i døren….
og forstå.
For ca 10 år siden når eg sloss for å komme tilbake i jobb så fikk eg stadig spørsmål fra en nabo
om eg ikke snart var frisk nok til å gå tilbake i jobben.
Eg var mange ganger så lei av det samme spørsmålet, og så lei av å forklare.
Men en dag var det slutt på spørsmålene….og det kom aldri mer slike spørsmål fra personen.
Grunnen kom frem etterhvert….personen ble sykemeldt grunnet plutselig angstsykdom.
Selv om personen etter et års tid klarte komme seg tilbake i jobben sin så ble eg aldri mer spurt,
for nå visste vedkommende en god del mer etter selv å ha blitt rammet.
Mye av den typen angstfølelse gjør at eg lever på en helt annen måte i dag enn før.
For det går nemlig ikke en uke uten at eg flere ganger er innom denne dødsangsten og
det har nok satt sitt preg på min væremåte og på det eg ser.
Eg ser bittesmå nydelige ting som eg tidligere ikke såg og eg tar til meg det eg ser.
Det er viktig for meg å si og å vise at eg er glad i noen,
eg lever sterkere hver dag.
For ingen kjenner dagen før solen har gått ned sies det.
Og det er ikke bare et ordtak eller ord som slenges ut….det er virkeligheten.
Ha en fin kveld og fortell gjerne de du er glad i at du er glad i dei.
Å kjøre langs norske veier er mye opp og ned og sving her og sving der,
av og til kan man nesten føle man kjører i sirkler fordi det er så mange svinger.
Eg har tidligere kjørt mange svingete veier og mange nedoverbakker
men å kjøre Trollstigen slo alt.
Det var spennende , ei stund følte eg spenningen ble vel stor, men det gikk heldigvis over
og nå når eg tenker tilbake og ser på bildene så må eg si det var noe magisk.
At det virkelig er blitt laget en slik vei er jo helt utrolig.
Det som startet som en sti for flere hundre år siden ble til slutt en kjørbar vei som ble
åpnet av kong Haakon VII sommeren 1936.
Gjennom 11 svinger beveget vi oss fra 850 meter og nedover.
Hver av svingene har sitt eget navn og Trollstigveien er i dag en av Norges mest besøkte
turistattraksjoner.
I 2014 ble det f.eks registrert 853.000 reisende på Trollstigen
Litt bilder fra Trollstigen.
De fleste tatt fra utsiktsplatået før vi startet nedkjøringen.
Så kom det regndråper i kveld også. Vi har vært bra heldige med været stort sett men eg trur det har komme litt regndråper hver eneste dag denne siste turen. Som oftest har det vært om ettermiddagen eller kvelden og slik ble det også i kveld. Men eg skal ikke klage, for vi har vært heldige tross alt. Iallefall når eg har sett kor mye regn Vestlandet har fått siste uken. Det viste også tydelig på campingen vi kom til i dag, halvdelen av plassen er brun,oppkjørt og sporete etter mye regn.
I dag ha det gått i sokkestrikk. Har 2 arbeid hele tiden nå,et “kjørestrikk” og et “stå i ro strikk.” Kjørestrikket har vært lett klutestrikk siste dagene og stå i ro strikket har vært sokker. Greitt å variere litt også. Sokkene eg nå holder på med er ankelsokker i sprakende farger.
Noe garn eg kjøpte for flere år siden til 10 kr. nøstet. Fant ut det var kun sokker eg fikk det brukt til med de “grelle” fargene
Dagen har blitt natt og denne dagen ble tilbrakt på Norges tak , Hardangervidda, det meste av tiden. Kjempeflott natur brer seg over vidda og en skal ikke gå langt fra veien før en får en fantastisk utsikt.
Været var dessverre overskyet og en god del vind så temperaturen var ikke mer enn ca 9 grader. Flott vill og urørt natur som en gjerne skulle hatt dager til å utforske, men det ble til at en trakk lenger ned i lavlandet. Vil gjerne tilbake en solskinnsdag og nyte fjellet.
I Stryn har de en rosa traktor stående mitt i gata, det er Moods of Norway eg tenker på
når eg ser den.
Men ikke visste eg at i Geiranger der har de gulltraktor.
Skikkelig stilig og kjempepopulært for barn å sitte på den å bli tatt bilde av.
Geiranger er jo en av Norges største turistattraksjoner og har blant annet besøk av
150-200 cruiseskip årlig. Bare Oslo og Bergen har flere anløp av cruisebåter årlig så det
sier litt om hvor populær den lille bygda er.
Vi kom kjørende fra Strynefjellet og ned til Geiranger og var så heldig at akkurat den dagen
låg der cruiseskip der og det er et flott syn.
Det er masse overnattingsmuligheter i Geiranger men eg vil tro en må bestille i god tid
i høgsesongen for her er en ikke alene….det myldrer av mennesker fra hele verden der.
