Mandag hadde eg en samtale med min mors lege,
og samtalen var for min egen del.
Det å forstå hvordan ting fungerer er veldig viktig i enkelte situasjoner,
da vet en hva en kan forvente og forholde seg til.
Det var vel 3 punkt eg ønsket å forstå ….
og akkurat nå er det 2 av punktene eg føler for å nevne.
Det er de 2 punktene eg har hatt mest med å gjøre og det er medisiner
og å fungere som følge.
Punkt 1 er medisiner.
Det handler om dosett…månedsdosett….som fylles med rett medisin
og rett antall medisiner.
Enkel sak vil en tro, men saken kan være vanskelig nok den for en som ikke klarer holde fokus.
Men dette punktet skulle vise seg å være det letteste å få til,
å få min mor til å si ja til offentlig hjelp på.
Så heretter er det den kommunale hjemmesykepleien som har ansvaret for fylling av dosett.
Punkt 2 er følge.
Følge til lege fordi lege anbefaler å ha med pårørende.
Av den enkle grunn at det som blir sagt hos lege ikke huskes og også fordi legen da vet at beskjeder
under legebesøk er hørt av 2 personer og dermed skaper trygghet både for pasient og lege.
Følge til apotek fordi en ikke klarer huske hvor apoteket ligger.
Følge på matbutikk og andre butikker fordi der er problemer med å orientere seg i butikkene
og klare å huske hvor ting er i butikker.
Dette er min mors virkelighet….
….men det er ikke Alders psykriatrisk poliklinikk enig i.
Der har min mor vært 3-4 ganger….en gang hvert halvår… og tatt tester.
Og ho skårer veldig bra på testene har det blitt sagt.
Mitt første spørsmål vil da bli…
hva går testene ut på ?
hvilke tester er det som gjennomføres?
Eg vet at en av tingene som sjekkes er evnen til å forstå klokken.
Tegn en klokke og sett på tallene.
Og min mor sier….det er jo lett det.
Hvorfor?
Min mening er at det å kunne tegne en klokke og sette tallene på klokken det kan
en person med mild demens klare.
Hvorfor ? Jo fordi dette er lært for mange mange år siden og det sitter i kroppen, det sitter i systemet.
Og hvordan er det ofte med mennesker med demens…jo de husker ting fra gamle dager,
mens ting fra nåtiden er et mye større problem.
Der kommer også det med klokken inn føler eg.
Det er terpet på og innlært for lenge lenge siden.
Det som mange ganger skjer er at slike ting klarer en i et tidlig demens stadie.
En person med mild demens vil også fint klare seg i vante omgivelser som i hjemmet.
Men hva da når en skal oppsøke andre omgivelser, der en sjelden er?
Da kommer problemet.
I kategorien omgivelser der en sjelden er kommer både apotek, matvarebutikk og lege…..
for det er ikke steder der en er “hjemme”
Allikevel uttaler alderspsykriatriske poliklinikk at der er ingen grunn til å forlange noen støttekontakt eller lignende
for personen skårer så godt på testene.
Min mor vil nemlig ikke ha noen innblanding,
ho skal fikse ting selv mener ho
Og det er samme person som har blitt kjørt til sin fastlege,
samme fastlege som vedkommende har hatt gjennom mange mange år…
og ikke klarer se for seg hvor fastlegen har kontoret sitt.
Forstå det den som kan….
eg forstår det ikke.
Hva gjør en da, når personen ikke vil ha hjelp
og de lærde sier personen er for frisk til at en kan påtvinge støttekontakt ?
Jo da får vi vel følge de lærdes ord da,
og la henne fikse ting selv og greie seg selv.
Så får vi se.
Eg er ikke enig.
